Tanken var god.
Kveldens skyting var ganske noe annet enn det jeg både følte og så på tirsdag. For det første så ville ikke kroppen og børsa i nullstilling. Uansett hvor mye jeg flyttet meg og vrei på kroppen så ville alltid skudda ut til høyre. Jeg justerte det jeg kunne og skjøt igrunn maaange prøveskudd. Til slutt hadde jeg nesten brukt et kvarter på å skyte meg inn, og da jeg endelig traff sentrumen med selvtillit var det på tide å trykke på "match" på skjermen.
Første skuddet satt smæck ut til høyre i nieren. Gøy. Detter var hvert skudd preget av urolighet og høyretendenser. Jeg tenkte hele tiden at det viktigste var avtrekket og at jeg ikke måtte bli passiv. Allikevel følte jeg ikke at treffene stod i stil med innsatsen. Allerede på skudd nummer åtte var jeg ute i 9.9 og to poeng borte.
Videre kom det en del tiere, men jeg følte ikke jeg hadde helt kontroll. Det gikk litt på lykke og fromme og tøffe avtrekk. Da jeg kom til det 20. skuddet så tok jeg en liten pause for å ikke bli for overivrig. Det samme gjorde jeg etter skudd 24. Til nå hadde jeg holdt meg i tieren og jeg følte at jeg hadde funnet en grei oppskrift på hvordan jeg skulle komme meg gjennom de resterende 6 skudda. Jeg var heller ikke overnervøs, så dette skulle gå fint. Det var bare å roe ned, puste, sikte og trekke av som før.
Og så - dett var dett - 8,5 rett ut til venstre!! Er det mulig?? Det var jo ingen vits overhodet. Jeg hadde jo ikke den store skjelven - og den vet jeg hvordan er. Dette var jo bare tullball. Snakk om å tulle seg bort! Dette må ha vært en reaksjon på at jeg ikke ville få noen utdragere til høyre siden alt så ut til å gå ut der og tyngden også lå på den siden. Og vips, så overkompenserer man og havner i åtteren på venstre side.. totalt tullete!
Lufta gikk natulig nok ut, men dette tenkte jeg at jeg skulle dra nytte av. Nå var jeg jo tross alt litt roligere og så lenge jeg trakk av bra, så kunne jeg i hvert fall plukke tiere inn. Bare å slappe av og "la skuddet skje".. To fine avtrekk og ro i siktet gav to niere ut til høyre. Det så rundt ut i siktet, jeg var rolig men den drittnullstillingen ville ikke innfinne seg i midten i dag.
Jeg avsluttet med to tiere, og mimet noen flotte ord på vei ut av standplassen. Dette var virkelig noe annet enn det jeg gjorde på tirsdagen. Dette var bare tull og tøys. Heldigvis har jeg flinke folk på laget som gjør jobben sin så det ble til slutt to stykk med 299, en med 298 og meg med 294. Vi vant, hurra..
 |
| Fluer er irriterende enten det er snakk om insekter eller skudd på skiva! |
Etter at alle var ferdige med å skyte tok jeg noen skudd til på skiva. Jeg måtte finne ut av hva jeg hadde gjort galt med stillingen siden alt ville til høyre. Når jeg på ny stilte meg opp fortsatte den samme høyretendensen, gang på gang. Sakte men sikkert justerte jeg litt her og der, og til slutt hadde jeg bøyd meg så mye over med ryggen bakover at det etterhvert faktisk føltes og så bedre ut. Det kan rett og slett virke som om jeg ikke hadde nok svai i ryggen slik at jeg fikk en balansert stilling. I tillegg passet jeg på at tyngden gikk gjennom hoften og ned i beinet.. Så nå jeg håper rett og slett at min konklusjon stemmer overens med kveldens funn..
Da jeg følte jeg hadde skutt nok stående på 15-meteren skulle jeg egentlig pakke sammen. Men da jeg så på klokken at den kun var 2030, så hadde jeg jo egentlig litt mer tid til overs.. I tillegg stod Sina på 10-meteren og hadde ingen planer om å gi seg med det første. Så da tenkte jeg "hvorfor ikke ta noen skudd med luft også..?"..
Så da gjorde jeg det. Og det var såååååå gøøøøøøy! Fy flate altså! Denne gangen fant jeg en luftbørse som hadde litt tyngre avtrekk, noe som gjorde at jeg kunne ta bedre avtrekk mens jeg fortsatt var avslappa. Fortsatt er børsa litt for lett og kanskje ikke helt optimalt justert ift min kropp, men bare det med avtrekket hjalp mye!
Jeg jobbet med balansen under beina, og avspenningen i venstrehånden og generelt det å finne roen. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt til å bare ta noen skudd for skøy, men jeg ble så revet med at jeg ikke klarte å stoppe! Jeg fant en ganske god stilling og klare arbeidsoppgaver og ville bare gjenskape stilling, avspenning, avtrekk og den gode følelsen gang på gang..
Skytingen gikk jo igrunn veldig bra, og før jeg visste orden av det så ar jeg godt over halvveis til 40. I tillegg lå jeg godt an til å skyte ny pers med god margin. Fra før har jeg skutt 384-5 - dog på trening og jeg kan fortsatt telle på to hender hvor mange ganger jeg har skutt programmet. Men jeg har jo tenkt tanken på å en dag se 390-tallet.. Før de ti siste skudda hadde jeg 291 poeng. Det skulle vel litt til for at jeg skulle avslutte med 99 eller mer, men ny pers var definitivt innen rekkevidde. Og for å gjøre en lang historie kort ble det til slutt 97 poeng på den siste serien. Det banket litt ekstra, så det er jeg veldig fornøyd med. Spesielt det siste skuddet var tungt, så jeg var bare glad for at jeg holdt meg i nieren og at det ble 388 poeng.
Jeg blir aldri en OL-skytter, men dette var rett og slett helt villt gøy! Men hva gjør jeg nå? Det er ingen hemmelighet at jeg er over en gjennomsnittet perfeksjonist og jobber med detaljer, må stole på våpenet og ammunisjonen slik at jeg kun har meg selv å jobbe med. Det er flott at jeg kan låne våpen fra laget, men når man hver gang må skru det inn og justere før du kan skyte med det. I tillegg til at avtrekkstyngden varierer fra gang til gang og våpenet er for lett. Hva er alternativet for meg da siden jeg virkelig inderlig ønsker å fortsette med denne skytingen? Det er kun et alternativ og det er å kjøpe mitt eget våpen.
Livet er for kort til å gjøre ting du ikke er så gira på. Finner man noe man trives med, som gir en ekstra energi, motivasjon og glede så burde man gjøre det (såfremt det er innenfor fornuftens grenser selvfølgelig).. Det finnes mange skyttere der ute som har luftvåpen - alt fra DFS-skyttere til landslagsskyttere som alle sier det samme: luft er topp ståendetrening! Jeg kommer ikke til å gi meg med Sauer-skytingen, men jeg som har slitt med motivasjonen det siste drøye halvåret har nå endelig fått gnisten tilbake gjennom luftskytingen.. Jeg har faktisk den følelsen i meg at jeg har lyst til å skyte luft hver eneste dag! Jeg tuller ikke! Bare fordi jeg synes det er interessant og gøy. Selvfølgelig motiverer fremgang, men samtidig så er det noe mer ved dette enn kun perser som fascinerer meg. Det er noe mer sinnstemningen og følelsen i kroppen. "Overfølsomhet" og "slow motion" kan kanskje være gode ord.. Du blir mer bevisst på hva som skjer i hver eneste lille muskel i kroppen og man skal aldri stresse. Kanskje dette er et fint middel for meg å endelig lære meg å puste ut nervøsisteten?
Uansett - et lite problem. Jeg spiller ikke lotto! Jeg tror heller ikke at jeg kommer til å vinne i lotto hvis jeg hadde begynt å spille.. ergo - jeg har ikke råd til å kjøpe meg luftbørse. Jeg husker også at jeg var på tanken om å anskaffe det ifjor, men slo det fra meg. I år er jeg overbevist om at det er det jeg ønsker å drive med fremover. Så jeg må rett og slett se om jeg kan finne et våpen i min prisklasse i god kvalitet!
Jeg krysser fingrene :)
PS
Skulle du ha et luftvåpen til salgs som feks en av disse typene:
Anschutz 8002
Anschutz 9003
Feinwerkbau P70
Feinwerkbau 700
Feinwerkbau 800
Walther LG300
Walther LG400
ikke nøl med å ta kontakt: marenhei(at)yahoo.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar