22. oktober 2013 - Trening i Alfhallen

På grunn av stevnet som var forrige tirsdag var det da to uker siden sist skyting. Forrige økten bestod kun av ståendeskyting og nesten bare uten skytesko. Dette gjorde at jeg fikk mer fokus på balansen i kroppen og tyngdepunktet gjennom/under føttene. Planen var å skyte kne på neste trening, men da ble det flyttet til kveldens trening.

Det er en god stund siden jeg har skutt kne. Det må vel nesten bli LS tror jeg, og jeg har heller ikke vært superfornøyd med stillingen. Dette merket jeg også da jeg begynte å skyte, og kom raskt frem til konklusjonen om å rejustere det meste. Planen var å få til en høyere stilling slik at ryggen blit rettere og kroppen kommer bak børsa. En mindre lutrygget og anspent stilling mao..

Lang historie kort - trakk venstrebeinet til meg enda mer og maxa 90 grader på beinet. Passet på å få mer likevekt i kroppen siden jeg hele tiden har hvilt over på høyresiden, noe som ikke er bra for rekylopptaket. Passet på at hodet klarte å slappe av, og kjente på resten av kroppen av den også var avspent. Nullstilling. Tøff på avtrekket.

I løpet av kvelden ble det mange og etterhvert ganske bra skudd. Det som nesten er litt artig er at jeg tydelig har tatt med meg noe av "skuddreddheten" inn. Jeg merket med jevne mellomrom at kroppen "skvatt til" fordi den trodde det ville komme et kraftig smell. Innimellom kjente jeg godt at kroppen balanserte veldig på et knivsegg med tanke på avspent/spent. Det henger igjen mye rusk fra utendørsskytingen, samtidig som jeg ikke stoler på stillingen 100% enda. I tillegg vet jeg at jeg kan og bør komme meg enda mer bak børsa og få vekten mer over på venstre albue/bein. Utfordringen er bare at jeg da helst skulle hatt en et sikte og en kinnstøtte som var høyere for å unngå at hodet tippet over mot høyre for å "rekke ned" til kinnstøtta. Men igjen så kan denne høyere stillingen som jeg prøver ut faktisk hjelpe litt mot det.

10 skudd kne 50-meter ISSF-skive.

Men det som var kveldens store "høydare" var ikke selve omleggingen av knestillingen. Nei, det var noe langt mer dramatisk jeg gjorde i tillegg til skytingen; jeg pusset børsa! Jepp - du leste riktig - kaliber 22-børsa fikk en omgang med pussestokken. Og hvorfor er dette så dramatisk? Jo, fordi den børsa ikke har blitt pussa på kanskje over - hold fast på skytterlua - 10 år!

Det er mange grunner til at det ikke har blitt gjort. Men mest fordi jeg hele veien har blitt "advart" om at hvis jeg pusser den så kan det hende at den vil gå dårligere en periode, eller at jeg i verste fall må skifte lot - og det ville jeg jo ikke skulle skje. Den går jo faktisk fantastisk godt.

Men etter kveldens skyting hvor jeg skulle se gjennom pipa før jeg sikret børsa og gikk av standplass følte jeg at det var på høy tid med en puss. Jeg så jo faktisk nesten ikke lyset i den andre enden av pipa! Og når du i tillegg trener sammen med toppskyttere som står å blankpolerer børsene sine for harde livet etter hver trening, ja da føler du litt ekstra på "skammen" ved å ha en skikkelig møkkete børse..

Selv hadde jeg kun pusseknotter, og jeg skjønte tidlig at jeg skulle hatt noe mer. Heldigvis har jeg så hyggelige skytterkolleger rundt meg at jeg fikk låne prima pusseverktøy av sjølvaste Malin Westerheim som var på besøk. Følte meg som en tannlege der jeg stod med alle rare pirkeverktøy for å komme til i alle kriker og kroker. Men så ble det jagguimeg rent også! Spesielt merket jeg det på sluttstykket som nesten gikk igjen av seg selv. For en forbedring!

Tusen takk til Malin Westerheim for lån av diverse pusseutstyr!
Forhåpentligvis smitter noe av poengsummene hennes over på børsa mi også..
(lov å håpe) ;)

Nå er det altså ingen vei tilbake. Børsa er herved pusset og smurt. Går det til peking med skytinga nå så har jeg i hvert fall noe å skylde på.. ;)