15. desember 2014 - Akershusserien
Det
begynte bra under Akershusserien i går kveld..! Halvveis inn i 30-skudden
begynte høyreleggen å knyte seg, og deretter ble det en kamp for hvert
eneste skudd. Har vel aldri noen gang vridd, vendt og stått i så mange
posisjoner med høyrefoten i en serie. Spesielt de fem siste skudda er
jeg stolt av - fy f som jeg slet, men skudda skulle i tieren og det
klarte jeg. Til slutt ble det 297 poeng og nye erfaringer høstet.
Desverre tapte Kisen I mot Høland/Bjøkelangen, men det var bra kjempet!
Nå blir det juleferie men en bitteliten trening i Degernes, før det
smeller i gang igjen på nyåret!
14. desember 2014 - Trening i Alfhallen
For å legge inn en siste innsats før årets siste skyting i morgen, tok jeg turen ut til Alfhallen. Ekstra stas var det at landslaget hadde samling, så det var mange flinke folk på standplass! Det er virkelig fascinerende å se hvordan de trener og ikke minst, hvor godt de skyter. Inspirerende, rett og slett.
Planen for dagen var å fokusere på ståendestillingen mtp Akershusserien i morgen kveld. Men for min del ble det en litt lurvete trening. Der vil si - det var veldig mye bra, men jeg slet litt med å holde konsentrasjonen oppe hele veien. I tillegg hadde jeg en del vondt i ryggen, og da blir man litt mindre tålmodig der man står. Jeg må bare huske på å være supernøye med nullstillingen og avtrekket! Plasseringen av venstre albue har og mye å si når det gjelder nullstillingen. På et punkt traff jeg virkelig stedet for å komme midt i blinken og holde rolig. Føltes som om jeg var nesten oppå hoftekammen og det gikk skikkelig "på" med skytingen. Jeg kjente også etter på avspenningen i bein og hofter, og jeg tror det også kan være nyttig og sjekke underveis.
Dette var kveldens fineste samling og ikke minst gjennomføring på stående. Det funker definitivt skikkelig bra når jeg virkelig finner nullstillingen!
Planen for dagen var å fokusere på ståendestillingen mtp Akershusserien i morgen kveld. Men for min del ble det en litt lurvete trening. Der vil si - det var veldig mye bra, men jeg slet litt med å holde konsentrasjonen oppe hele veien. I tillegg hadde jeg en del vondt i ryggen, og da blir man litt mindre tålmodig der man står. Jeg må bare huske på å være supernøye med nullstillingen og avtrekket! Plasseringen av venstre albue har og mye å si når det gjelder nullstillingen. På et punkt traff jeg virkelig stedet for å komme midt i blinken og holde rolig. Føltes som om jeg var nesten oppå hoftekammen og det gikk skikkelig "på" med skytingen. Jeg kjente også etter på avspenningen i bein og hofter, og jeg tror det også kan være nyttig og sjekke underveis.
13. desember 2014 - Samlagsmesterskap 15-meter
Jeg var godt forberedt til samlagsmesterskapet etter to fine treningen denne uken. Jeg kom til Sarpsborg-banen en liten time før jeg skulle skyte. Jeg fikk god tid til skifting, lading og i tillegg roet jeg meg ordentlig ned ved å lytte til "iMaxFocus". Jeg var fortsatt veldig nervøs, men jeg var også veldig bestemt på at jeg skulle gjøre alt jeg kunne for å gjennomføre på best mulig måte. Jeg ante ikke hva bestemann hadde skutt, og det kjenner jeg fungerer utrolig bra for min del. Før har nettopp andres poengsummer dukket opp i hodet fra tid til annen under skytingen. Nå vet jeg jo ikke noe, og dermed kan heller ikke tanken styres mot det.
Bortsett fra den første kneserien (ble litt usikker og passiv på avtrekket) var gjennomføringen utrolig bra i dag. Jeg var nervøs og hadde mye puls, men klarte å beholde fokuset der det skulle være. Samlingene stod til fullt hus, men selv om jeg var veldig nøye med nullstillingen, avtrekk og balanse lå begge ståendeseriene til venstre. Jeg skal ærlig innrømme at jeg er skuffa - jeg hadde så innmari lyst til å bli samlagsmester og jeg gjorde virkelig en skikkelig god innsats for å klare den! Med 245 poeng og 10 innertreff var jeg kun et poeng unna fra å realisere målet - men desverre var det ikke min tur i dag. Samtidig må jeg være fornøyd siden jeg fulgte planen og gjorde jobben min. Mer kan jeg ikke gjøre!
Denne innesesongen er uansett min beste som klasseskytter og 245 poeng er bra! Jeg må bare fortsette med det gode arbeidet og se fremover.
Bortsett fra den første kneserien (ble litt usikker og passiv på avtrekket) var gjennomføringen utrolig bra i dag. Jeg var nervøs og hadde mye puls, men klarte å beholde fokuset der det skulle være. Samlingene stod til fullt hus, men selv om jeg var veldig nøye med nullstillingen, avtrekk og balanse lå begge ståendeseriene til venstre. Jeg skal ærlig innrømme at jeg er skuffa - jeg hadde så innmari lyst til å bli samlagsmester og jeg gjorde virkelig en skikkelig god innsats for å klare den! Med 245 poeng og 10 innertreff var jeg kun et poeng unna fra å realisere målet - men desverre var det ikke min tur i dag. Samtidig må jeg være fornøyd siden jeg fulgte planen og gjorde jobben min. Mer kan jeg ikke gjøre!
Denne innesesongen er uansett min beste som klasseskytter og 245 poeng er bra! Jeg må bare fortsette med det gode arbeidet og se fremover.
11. desember 2014 - Trening i Alfhallen
Siden oppladningen til tirsdagen funket så bra, tok jeg også en powernap i kveld for å få mer energi til skytetreningen. Skal være såpass ærlig å si at det var litt "dørstokkmil" denne kvelden, men da er det jo greit at jeg lot bagen stå igjen i hallen etter tirsdagens trening..
Planen for kvelden var å fortsette treningen fra tirsdag med skikkelig laserfokus på nullstillingen (balanse midt i blinken), pust (avspenning i punkter i kroppen) og avtrekk (tøffe og selvsikre). Dette gjaldt både kne og stående!
Her er alle kneseriene jeg skjøt, uten unntak (innimellom skjøt jeg stående, men samler alt på et ark). Mye bra på gjennomføringen, selv om jeg var litt ekstra sliten og følte meg litt utålmodig.
Her er alle ståendeskudda jeg skjøt. Også her var det mye bra!
Mot slutten testet jeg ut en liten sak som jeg har tenkt på tidligere.
Jeg tipper alltid mye fremover mot tåspissene, og derfor har jeg bygd
opp sålen i front av skoa for å motvirke dette. Tanken har imidlertid
streifet meg at jeg føler litt trykk fra buksene i underkant av skjøten mellom rumpa og beina (se bilde). Ideen var å dra ned glidelåsen på begge beina littegrann ned, for å minske spenningen/trykket som igjen gjør at jeg tipper enda litt til fremover. Om det var en liten placeboeffekt så sent på kvelden eller ikke er jeg ikke sikker på. Men jeg synes det føltes litt bedre. Jeg merket at høyrebeinet hadde stått mye spent, og dette kjente jeg mindre til etter at glidelåsen var littegrann nede. Bretten som vanligvis presser inn bakpå låret har mulig mer å si enn jeg har trodd, så det er interessant å teste. Jeg føler uansett ikke at jeg får så mye mindre støtte. Det blir litt det samme som jeg gjør med glidelåsen foran på buksa i livet - jeg drar aldri den helt opp, rett og slett for å unngå å få inn for mye puls fra hovedpulsåren som ligger i magen i nærheten av navelen :)
På lørdag er det årets siste stevne, nemlig samlagsmesterskapet for Østfold skyttersamlag. Jeg skulle aller helst hatt en "vanlig" stevnehelg, men to eller tre stevner som jeg kunne jobbet med. Da avhenger ikke alt av at ting må klaffe på det ene stevnet, men man kan prøve seg mer frem. Nå er imidlertid kun snakk om et stevne, og da ligger fokuset på å ikke tenke på "hva som kunne ha vært" men "hva som faktisk er".
Sarpsborg er vert for SM i år, og banen synes jeg igrunn er god å skyte på. Jeg hadde imidlertid en liten nedtur på den banen i høst, men dette var fordi jeg hadde gått for lenge uten trening og i tillegg gikk det av et skudd på første kneserien. Jeg håper at jeg i morgen kan legge dette vekk og starte med blanke ark. Det er så viktig at jeg ikke tenker på poengsum eller spør/hører hva andre har skutt. Det skal kun være fokus på gjennomføringen - ikke noe annet!
Nervene vil alltid være tilstede i større eller mindre grad under stevner - uansett type og størrelse. Magen er urolig, skuldrene er høye og humøret er svingende. Jeg har så lyst til å prestere opp mot mitt optimale, og eneste måten å gjøre det på er å holde fokus på det jeg kan gjøre noe med: nullstiling, pust og avtrekk. Pulsen vil økte i visse sammenhenger og da gjelder det å ikke bli for ivrig eller utålmodig. Gjør jeg dette har jeg lagt ned den innsatsen jeg kan - mer kan jeg ikke kreve av meg selv. Og skulle det ikke gå helt veien, ja, så er faktisk ikke det verdens undergang heller.
Planen er å ha en god oppvarming i stillingene, lytte til iMaxFocus og jobbe, jobbe, jobbe på standplass. Jeg har skrevet ned fokuset på en liten post-it, treningene denne uken har gått bra - jeg er klar.
Og uansett hvordan det går - jeg har gjort det jeg kan for å være klar. Datamaskinen får ta seg av summeringen og jeg skal ta meg av gjennomføringen. Så går det som det går.
Planen for kvelden var å fortsette treningen fra tirsdag med skikkelig laserfokus på nullstillingen (balanse midt i blinken), pust (avspenning i punkter i kroppen) og avtrekk (tøffe og selvsikre). Dette gjaldt både kne og stående!
Her er alle kneseriene jeg skjøt, uten unntak (innimellom skjøt jeg stående, men samler alt på et ark). Mye bra på gjennomføringen, selv om jeg var litt ekstra sliten og følte meg litt utålmodig.
Her er alle ståendeskudda jeg skjøt. Også her var det mye bra!
På lørdag er det årets siste stevne, nemlig samlagsmesterskapet for Østfold skyttersamlag. Jeg skulle aller helst hatt en "vanlig" stevnehelg, men to eller tre stevner som jeg kunne jobbet med. Da avhenger ikke alt av at ting må klaffe på det ene stevnet, men man kan prøve seg mer frem. Nå er imidlertid kun snakk om et stevne, og da ligger fokuset på å ikke tenke på "hva som kunne ha vært" men "hva som faktisk er".
Sarpsborg er vert for SM i år, og banen synes jeg igrunn er god å skyte på. Jeg hadde imidlertid en liten nedtur på den banen i høst, men dette var fordi jeg hadde gått for lenge uten trening og i tillegg gikk det av et skudd på første kneserien. Jeg håper at jeg i morgen kan legge dette vekk og starte med blanke ark. Det er så viktig at jeg ikke tenker på poengsum eller spør/hører hva andre har skutt. Det skal kun være fokus på gjennomføringen - ikke noe annet!
Nervene vil alltid være tilstede i større eller mindre grad under stevner - uansett type og størrelse. Magen er urolig, skuldrene er høye og humøret er svingende. Jeg har så lyst til å prestere opp mot mitt optimale, og eneste måten å gjøre det på er å holde fokus på det jeg kan gjøre noe med: nullstiling, pust og avtrekk. Pulsen vil økte i visse sammenhenger og da gjelder det å ikke bli for ivrig eller utålmodig. Gjør jeg dette har jeg lagt ned den innsatsen jeg kan - mer kan jeg ikke kreve av meg selv. Og skulle det ikke gå helt veien, ja, så er faktisk ikke det verdens undergang heller.
Planen er å ha en god oppvarming i stillingene, lytte til iMaxFocus og jobbe, jobbe, jobbe på standplass. Jeg har skrevet ned fokuset på en liten post-it, treningene denne uken har gått bra - jeg er klar.
Og uansett hvordan det går - jeg har gjort det jeg kan for å være klar. Datamaskinen får ta seg av summeringen og jeg skal ta meg av gjennomføringen. Så går det som det går.
9. desember 2014 - Trening i Alfhallen
Siden jeg endelig har begynt å føle noe av gnisten igjen etter helgens skytebonanza, var det ekstra deilig å kunne trene på 50-meteren igjen. Det har jeg virkelig savnet!
Jeg tok en liten powenap før jeg dro ut i Alfhallen for å ha mer overskudd til skytingen. Planen for kvelden var å fokusere på kneskytingen. Den var ikke noe særlig bra under konkurransene, og derfor ville jeg jobbe mer med det for å se om jeg kunne finne tilbake til roen og tryggheten jeg hadde.
I tillegg var jeg så heldig på lørdagskvelden at pappa byttet ut avtrekket som jeg følte hadde begynt å bli dårligere. Det var stor forskjell, men finjusteringen var ikke gjort - og det er viktig. Da var det utrolig flott at Daniel Sørli var så hjelpsom og snill at han både stilte avtrekkstygden og justerte "etterslepet" denne kvelden! Jeg hadde jo aldri hørt om "etterslep" engang, men skjønte veldig hva han mente da avtrekket var stilt inn. Vet søren ikke hva jeg skulle gjort uten den hjelpen jeg fikk både på lørdag og tirsdagskvelden - gull, gull, gull altså!!
Jeg fokuserte som sagt kun på kne denne kvelden. Jeg skjøt selvfølgelig litt stående også for variasjonens og vedlikeholdets del, men det var som sagt kne som var viktigst. Konklusjonen var at akkurat selve stillingsoppbyggingen - dvs - hvordan jeg plasserer høyrebeinet og venstrebeinet ikke hadde så mye å si ift hvor jeg traff. Det aller viktigste var hele veien nullstillingen! Var jeg ikke i balanse og sentrert, traff jeg heller ikke midten - enkelt og greit.
Nå er jeg også nøye med å sitte godt med vekten rett ned gjennom ryggen, foten og ned i pøllen - men kombinert med nullstillingen var dette nøkkelen til gode serier. Facinerende!
Dette er alle seriene jeg skjøt på kne, 50-meterskive ISSF. Er jeg innenfor nierstreken er det blink på 15-meterskiva. Jeg hadde etpar utdragere, men her gikk skuddet av (avtrekket er lettere enn det jeg har hatt før, men på 1,5 kg).
Jeg er veldig godt fornøyd med treningen, og ønsker å jobbe enda mer med gjennomføringen på kne, samt stående. Derfor blir det høyst sannsynlig en tur i hallen også på torsdag :)
Jeg tok en liten powenap før jeg dro ut i Alfhallen for å ha mer overskudd til skytingen. Planen for kvelden var å fokusere på kneskytingen. Den var ikke noe særlig bra under konkurransene, og derfor ville jeg jobbe mer med det for å se om jeg kunne finne tilbake til roen og tryggheten jeg hadde.
I tillegg var jeg så heldig på lørdagskvelden at pappa byttet ut avtrekket som jeg følte hadde begynt å bli dårligere. Det var stor forskjell, men finjusteringen var ikke gjort - og det er viktig. Da var det utrolig flott at Daniel Sørli var så hjelpsom og snill at han både stilte avtrekkstygden og justerte "etterslepet" denne kvelden! Jeg hadde jo aldri hørt om "etterslep" engang, men skjønte veldig hva han mente da avtrekket var stilt inn. Vet søren ikke hva jeg skulle gjort uten den hjelpen jeg fikk både på lørdag og tirsdagskvelden - gull, gull, gull altså!!
Jeg fokuserte som sagt kun på kne denne kvelden. Jeg skjøt selvfølgelig litt stående også for variasjonens og vedlikeholdets del, men det var som sagt kne som var viktigst. Konklusjonen var at akkurat selve stillingsoppbyggingen - dvs - hvordan jeg plasserer høyrebeinet og venstrebeinet ikke hadde så mye å si ift hvor jeg traff. Det aller viktigste var hele veien nullstillingen! Var jeg ikke i balanse og sentrert, traff jeg heller ikke midten - enkelt og greit.
Nå er jeg også nøye med å sitte godt med vekten rett ned gjennom ryggen, foten og ned i pøllen - men kombinert med nullstillingen var dette nøkkelen til gode serier. Facinerende!
Dette er alle seriene jeg skjøt på kne, 50-meterskive ISSF. Er jeg innenfor nierstreken er det blink på 15-meterskiva. Jeg hadde etpar utdragere, men her gikk skuddet av (avtrekket er lettere enn det jeg har hatt før, men på 1,5 kg).
Jeg er veldig godt fornøyd med treningen, og ønsker å jobbe enda mer med gjennomføringen på kne, samt stående. Derfor blir det høyst sannsynlig en tur i hallen også på torsdag :)
6. desember 2014 - Oslo Open, Moss/Våler og Skiptvet
Er
rett og slett litt stolt av meg selv. Jeg gav meg ikke og fikk til
slutt en bronsemedalje i belønning!! Motivasjonen for å skyte var på
bunnen i begynnelsen av uken. Jeg skjøt NM på torsdag uten suksess.
Fredag ble det 243/341 på Oslo Østre og 242 i Alfhallen, fortsatt under
pari. Vurderte å ikke skyte på lørdag, men ventet til slutt i to timer
på ledig plass på Oslo Open - skjøt 241. Ikke bra, men kjente at jeg
ville teste mer.. Valgte å følge planen og skjøt Moss/Våler og Skiptvet.
Det ble 246 poeng på begge stevnene!
Skikkelig bra ståendeskyting og
jeg kjente igjen godfølelsen jeg hadde i midten av november. Kne var
veldig lurvete, men jeg jobbet utrolig bra! Så da er det vel lov å være
litt stolt..?
Mer skriverier kommer..
 |
| (Foto: Ø. Sirevaag) |
Mer skriverier kommer..
 |
| Oslo Open - 148 - 241 |
 |
| Moss og Våler - 147 - 246 |
 |
| Skiptvet - 146 - 246 |
5. desember 2014 - Oslo Østre og Høland/Bjørkelangen (Alfhallen)
Det ble ingen stor høydare poengsummessig i dag heller, men satt rekord i antall 10.0 på Østrestevnet med hele 7 stk! I tillegg satte sidemannen min i Alfhallen antakelig Norgesrekord i "hylsekasting" - (men pjokken skjøt dritgodt!) ;)
Å skyte uteprogrammet inne er ikke akkurat min favorittaktivitet, men synes det var greit med en generell konkurransegjennomkjøring nå som det har vært så stille lenge. Liggende trener jeg ikke på nå for tiden - ei heller grunnlag. Derfor var kveldens to stevner som trening å regne. Det er en del rusk i maskineriet, men fikk det jeg fortjente: 243 og 341 poeng. Heldigvis ingen store utdragere, og det var ganske fine samlinger så det var bra :)
Fokuserte mer på sentreringen for å ikke få noen skjeve serier under stevnet i Alfhallen i regi av Høland/Bjørkelangern og Team Kisen. Jeg ble litt satt ut av tomhylsene til sidemannen, men samtidig gjorde det at jeg skjerpet meg enda mer. Litt surt med nieren på liggende, mens ståendenieren den så jeg gikk ut til høyre. Under grunnlaget hadde jeg rett og slett veldig mye puls. Jeg prøvde virkelig å trekke av rent og tøft, og ikke nappe/rykke til. Det klarte jeg, men bevegelsen i siktet var ganske store, så jeg følte jeg hadde truffet alt annet enn blinken. Selv om 94 poeng på et grunnlag ikke er så mye å hoppe i taket for er det allikevel veldig gledelig å se at nierne ikke lå nevneverdig langt unna tierstreken. Det som var stang inn på Oslo Østre, ble litt stang ut her. Men generelt var det veldig tett og fint skutt, og stillingene fant jeg meg ganske godt tilrette i.
Siden det er Superfinale i Alfhallen fra klokken 17 og utover i morgen måtte vi kjøre en liten generalprøve for å teste lyd og program. Jeg er jo med i Team Kisen så da må jeg bidra der jeg kan. Jeg og Tommy skjøt 10 enkle skudd liggende, med Simon på micen og DJ Aarskog på lyd. Så om jeg ikke gikk helt til topps under dagens to stevner, tok jeg hjem seier´n under testfinalen i kveld. Avsluttet til og med midt i sentrumen, *,9 (ogikkenokmeddet, skudd nummer 8 var også en *,9 ;)
Nå er i hvertfall lyd, lys, røyk, musikk, diplomer, gavepremier og skivene klare for tre skikkelig underholdende finaler i morgen. Så hvis du ikke har noe å gjøre fra kl 17 og utover anbefaler jeg virkelig å ta turen ut i Alfhallen på Borgen for å skape liv og røre i morgen kveld. Dette er en "one of a kind" skytefinale som garantert vil engasjere!
Les mer på http://www.skytterlag2.no/holand/
Å skyte uteprogrammet inne er ikke akkurat min favorittaktivitet, men synes det var greit med en generell konkurransegjennomkjøring nå som det har vært så stille lenge. Liggende trener jeg ikke på nå for tiden - ei heller grunnlag. Derfor var kveldens to stevner som trening å regne. Det er en del rusk i maskineriet, men fikk det jeg fortjente: 243 og 341 poeng. Heldigvis ingen store utdragere, og det var ganske fine samlinger så det var bra :)
Fokuserte mer på sentreringen for å ikke få noen skjeve serier under stevnet i Alfhallen i regi av Høland/Bjørkelangern og Team Kisen. Jeg ble litt satt ut av tomhylsene til sidemannen, men samtidig gjorde det at jeg skjerpet meg enda mer. Litt surt med nieren på liggende, mens ståendenieren den så jeg gikk ut til høyre. Under grunnlaget hadde jeg rett og slett veldig mye puls. Jeg prøvde virkelig å trekke av rent og tøft, og ikke nappe/rykke til. Det klarte jeg, men bevegelsen i siktet var ganske store, så jeg følte jeg hadde truffet alt annet enn blinken. Selv om 94 poeng på et grunnlag ikke er så mye å hoppe i taket for er det allikevel veldig gledelig å se at nierne ikke lå nevneverdig langt unna tierstreken. Det som var stang inn på Oslo Østre, ble litt stang ut her. Men generelt var det veldig tett og fint skutt, og stillingene fant jeg meg ganske godt tilrette i.
Siden det er Superfinale i Alfhallen fra klokken 17 og utover i morgen måtte vi kjøre en liten generalprøve for å teste lyd og program. Jeg er jo med i Team Kisen så da må jeg bidra der jeg kan. Jeg og Tommy skjøt 10 enkle skudd liggende, med Simon på micen og DJ Aarskog på lyd. Så om jeg ikke gikk helt til topps under dagens to stevner, tok jeg hjem seier´n under testfinalen i kveld. Avsluttet til og med midt i sentrumen, *,9 (ogikkenokmeddet, skudd nummer 8 var også en *,9 ;)
Nå er i hvertfall lyd, lys, røyk, musikk, diplomer, gavepremier og skivene klare for tre skikkelig underholdende finaler i morgen. Så hvis du ikke har noe å gjøre fra kl 17 og utover anbefaler jeg virkelig å ta turen ut i Alfhallen på Borgen for å skape liv og røre i morgen kveld. Dette er en "one of a kind" skytefinale som garantert vil engasjere!
Les mer på http://www.skytterlag2.no/holand/
4. desember 2014 - NM 15-meter, NSF
Det var jo passe greit å finne ut at avtrekket ikke er 100% crispt på NM 45 skudd i Hobøl i kveld. Har hatt det på følelsen at noe har vært litt unormalt den siste tiden uten at jeg har helt kunnet "sette fingeren på det".. Det er tendenser til to trykkpunkt. Jeg kommer inn til noe som jeg tror er trykkpunkt - så skal det egentlig smelle, men det gjenstår fortsatt en liten bit og da napper jeg skuddet ut - selv når jeg er tøff og har flyten! Måtte ha blodfokus på avtrekket når jeg skjønte hva som var problemet etter skudd nr. 15.. Ellers var det mye bra, spesielt stillingen. Smalt til med 3x 10.9 og 6x 10.8, så det var jo ikke så gæli med tanke på omstendighetene. Jeg endte til slutt på 444 poeng, etter en irriterende "spasmeåtter" på skudd nr. 43..uuupsi!
Ved nærmere ettertanke husker jeg også at jeg påpekte hvor fantastisk crispt avtrekket på "feltbørsa" (som ble bygd om til banebørse i sommer) var i forhold til banebørsa. Innebørsa har bestått av avtrekk og stokk som broren min eier, helt til den ble bygd om med deler fra banebørsa mi tidlig november. Da er det ikke så rart at det er et eller annet rusk i avtrekket som jeg merker spesielt godt når jeg skyter 45-skudd stående og det blir mye "langpressing" og timing.
I utgangspunktet er det ikke så mye annet å gjøre enn å bytte ut avtrekket. Jeg har en ny liggende, men for å bytte må børsa plukkes fra hverandre og det er ikke så lett å få til før de to stevnene imorra og tre på lørdag.. Det må nesten bare være sånn, men siden jeg vet hva som en feilen kan jeg og skal jeg være nøye på å ta kjappe og "harde" avtrekk. Jeg har uansett ikke de største forventningene og har mer enn nok med å fokusere på gjennomføringen fremfor noe annet.
2. desember 2014 - Trening i Alfhallen
Adlerauge. Eagle eye. I dag fikk jeg oppleve hvordan det ser ut gjennom siktet hvis man har falkeblikk! Det var litt rart og uvant først - det føles nesten litt som å være på fylla siden det rundt hullkornet oppfører seg bølgete (som ytterkantene på et forstørrelsesglass). I tillegg virker bevegelsene litt voldsomme på 50-meter. Men når man først venner seg til det blir det helt magisk! Jeg er langsynt og bruker skytterbriller. Jeg jobber som grafisk designerog det blir mye stirring på skjerm og synet blir dårligere jo lengre utpå dagen jeg kommer. Jeg skjønner nå hvor lite jeg faktisk har sett og at det ikke er rart at jeg har brukt mye tid på å finne sentrum av skiva. Nå ser jeg umiddelbart klart og tydelig, og det gjør meg tryggere og mer effektiv. Som sagt - helt magisk! Og selvfølgelig måtte jeg kjøpe dette "falkeblikket"! Takk til Tommy som introduserte meg for Adlerauge - genialt!
Så skjøt jeg fem skudd til på stående - ganske kjapt igrunn. Veldig gøy :)
1. desember 2014 - Trening i Alfhallen
Det er 1. desember allerede! Det er helt utrolig hvordan tiden bare flyr avgårde!
Det var akkurat en uke siden jeg skjøt sist. Jeg hadde store planer om å dra og trene helgen som var, men jeg har overhodet ikke hatt lyst eller ork til å gjøre det. Det er igrunn litt merkelig for i utgangspunktet når jeg tenker på at "i morgen skal jeg dra og trene" eller "om noen timer er det skytetrening", så er følelsen positiv. Men når tiden er inne for å dra er lysten totalt borte. Man snakker om "dørstokkmila", men dette er mer som "dørstokkmaratonet" eller "dørstokknorseman".. Den gnisten og selvtilliten som jeg hadde i førsten/midten av november er helt borte.
For min del er jeg ganske overbevist om at grunnen til det er fordi det har vært veldig lite med stevner. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor man skal ha perioder med mange stevner (ok med Oslo Open-uken mtp alle tilreisende), for så å plutselig ikke ha noen. Det var ingen stevner i nærheten helgen som var - ei heller i uka. Det gjør det vanskelig for meg å opprettholde interessen og stevneflyten. Jeg kjenner også at jeg har savnet 50-metertreningene med Kisen-folket på grunn av fokus mot Fredikstad Open (som igjen er veldig veldig veldig forståelig). Men det er rart hvordan alt henger sammen - lite stevner, annen trening enn vanlig og "julestria" - og vips så er jeg tilbake på null igjen.
Jeg har drevet å flyttet på skytetider en god stund nå, og jeg er fortsatt i beta for hva jeg skal gjøre med Oslo Open. Akkurat nå er det litt for tidlig for meg å skyte på onsdag for kveldens trening var mildt sagt ikke mye å skryte av. Helt grei skyting, men ingen lyst og gnist i det jeg drev med. Ingen passion. Og hvis det er noe jeg har skjønt er det at jeg MÅ ha den gnisten inni meg når jeg skyter ellers treffer jeg ikke blink. Jeg blir passiv og uoppmerksom.
Stillingsmessig er jeg ikke der jeg var da jeg hadde "superuken" og jeg fikk heller ikke funnet så mye ut av det siden banen skulle bygges om for stevnet som skal være i Alfhallen fra onsdag av. Heldigvis får jeg (hvis alt går etter planen) en god og lang trening i morgen på 50-meteren, og da vet jeg mer hvordan det står til med stillingene og fokuset. Jeg må se på kveldens trening som mer en start - at jeg har fått sveivet igang maskineriet. Det fine er jo at jeg ikke har noe vondt i ryggen, håndleddet og leamusen jeg slet med i høyreøyet forrige uke er borte. Jeg starter litt med blanke ark på både vondt og godt.
Vi får som sagt se hvordan det går. Det er jo "bare" en hobby.. ;)
Det var akkurat en uke siden jeg skjøt sist. Jeg hadde store planer om å dra og trene helgen som var, men jeg har overhodet ikke hatt lyst eller ork til å gjøre det. Det er igrunn litt merkelig for i utgangspunktet når jeg tenker på at "i morgen skal jeg dra og trene" eller "om noen timer er det skytetrening", så er følelsen positiv. Men når tiden er inne for å dra er lysten totalt borte. Man snakker om "dørstokkmila", men dette er mer som "dørstokkmaratonet" eller "dørstokknorseman".. Den gnisten og selvtilliten som jeg hadde i førsten/midten av november er helt borte.
For min del er jeg ganske overbevist om at grunnen til det er fordi det har vært veldig lite med stevner. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor man skal ha perioder med mange stevner (ok med Oslo Open-uken mtp alle tilreisende), for så å plutselig ikke ha noen. Det var ingen stevner i nærheten helgen som var - ei heller i uka. Det gjør det vanskelig for meg å opprettholde interessen og stevneflyten. Jeg kjenner også at jeg har savnet 50-metertreningene med Kisen-folket på grunn av fokus mot Fredikstad Open (som igjen er veldig veldig veldig forståelig). Men det er rart hvordan alt henger sammen - lite stevner, annen trening enn vanlig og "julestria" - og vips så er jeg tilbake på null igjen.
Jeg har drevet å flyttet på skytetider en god stund nå, og jeg er fortsatt i beta for hva jeg skal gjøre med Oslo Open. Akkurat nå er det litt for tidlig for meg å skyte på onsdag for kveldens trening var mildt sagt ikke mye å skryte av. Helt grei skyting, men ingen lyst og gnist i det jeg drev med. Ingen passion. Og hvis det er noe jeg har skjønt er det at jeg MÅ ha den gnisten inni meg når jeg skyter ellers treffer jeg ikke blink. Jeg blir passiv og uoppmerksom.
Stillingsmessig er jeg ikke der jeg var da jeg hadde "superuken" og jeg fikk heller ikke funnet så mye ut av det siden banen skulle bygges om for stevnet som skal være i Alfhallen fra onsdag av. Heldigvis får jeg (hvis alt går etter planen) en god og lang trening i morgen på 50-meteren, og da vet jeg mer hvordan det står til med stillingene og fokuset. Jeg må se på kveldens trening som mer en start - at jeg har fått sveivet igang maskineriet. Det fine er jo at jeg ikke har noe vondt i ryggen, håndleddet og leamusen jeg slet med i høyreøyet forrige uke er borte. Jeg starter litt med blanke ark på både vondt og godt.
Vi får som sagt se hvordan det går. Det er jo "bare" en hobby.. ;)
24. november 2014 - Trening i Alfhallen
Denne økten så jeg frem til. Jeg visste den ville bli krevende og tung, men jeg hadde så lyst til å prøve og finne tilbake den gnisten som jeg mistet litt i helgen. På mandager er desverre 50-meteren "stengt" siden det er luft og 15-meter som har førstepri. Det ble derfor 15-meteren på meg igjen, men selvfølgelig med simulering av 50-meterskive.
Dette skrev jeg ned på mandagskvelden, og så gikk det en uke a gitt.. Jeg skiver ikke så mye mer siden det har gått en uke og jeg skal på skytetrening igjen, men lar bildene jeg tok snakke for seg.
Dette skrev jeg ned på mandagskvelden, og så gikk det en uke a gitt.. Jeg skiver ikke så mye mer siden det har gått en uke og jeg skal på skytetrening igjen, men lar bildene jeg tok snakke for seg.
 |
| Remfestet røk akkurat i det jeg skulle sette meg ned på kne. Heldigvis var min treningskamerat i Team Kisen, Tommy, så supersnill at han gav meg sin ekstra som han hadde liggende i bagen! Tusen takk :) |
 |
| Utrolig fin flyt på kne i kveld - 10 skudd på sim. 50-meterskive. |
 |
| Beste avslutningen jeg har hatt på kne på sim. 50-meterskive: *5, *7, *8, *5, *9! Når jeg har fullt fokus på det jeg skal gjøre fremfor poengsum og annet tull, så skyter jeg skitbra.. |
 |
| Her er notatene fra forrige trening - de skal jeg ta frem igjen i kveld.. kanskje ikke så vanskelig å skjønne hvorfor jeg må "føre inn" det jeg har skrevet etter hver økt..? ;) |
23. november 2014 - Stevne i Sarpsborg
I dag kunne jeg ikke annet gjøre enn å le av det jeg drev med på standplass! Kroppen var der og skjøt, men oppi kontrolltårnet hadde kapteinen tydeligvis tatt seg fri for helgen. Ingen styrte skuta. Det var igrunn en fortsettelse av den følelsen jeg hadde i går. Ingen gnist og ikke noe fokus på det jeg skulle gjøre.
Det sier seg selv at noe er riv ruskende galt når jeg starter med en 7er og 46 poeng på den første kneserien. Jeg både så og kjente at jeg nappet i vei og hadde ingen "connection" med avtrekket - gefylen var fraværende. Det skuddet ble et sånt type skudd hvor jeg trodde at det kom til å smelle, men det gjorde det ikke med en gang, så da nappet jeg videre. Jeg så riktignok for meg en skikkelig dårlig nier, men den gang ei. Ikke at det brydde meg - det kunne like gjerne vært bom for min del når jeg ikke engang klarer å gjennomføre på riktig måte. Da føler jeg at jeg på en måte fortjener å få den anvisningen.
Men uansett. Jeg fortsatte på stående hvor ting også var som i går. Stillingen er ikke like god som den var for en uke siden. Bittelitt frustrerende og mest rart. Jeg er litt usikker på hvilken detalj jeg har gått glipp av. Jeg fokuserte imidlertid på å ha lave skuldre og en god balanse. Det var tricky å få hodet til å lene seg mer mot venstre (som en vektstang) for å motvirke tippingen mot høyre. Jeg skjønte at avtrekket ikke måtte bli for slapt eller ubesluttsomt. Innimellom rykket jeg til, men heldigvis trakk jeg ikke av. Anvisningen viste at tre skudd satt høyt men ganske midtstilt, mens to satt mer på høyde med tieren. Uansett ble det nok en 46-serie og det var tydeligvis ikke "min dag" i dag.
Mest av alt ønsket jeg at den "flammen" jeg trenger for å skyte godt skulle blusse opp etterhvert som jeg skjøt. I den neste kneserien skjønte jeg at jeg hadde plassert venstrebeinet for langt frem og dermed havnet for mye frempå og fikk en vinglete og litt ukjent stilling. Dette justerte jeg på
nå, samtidig som jeg var mye mer nøye på at avtrekket ikke skulle blir for "svakt" eller usikkert. Det kjentes og så mye bedre ut i siktet og heldigvis fikk jeg også anvist en fin samling på 50 poeng.
Siden jeg hadde ligget høyt en stund, valgte jeg å skru et halvt knepp ned. Gjennomføringen på stående var nå mye bedre. Jeg plasserte kolben ikke fult så langt ned i armgropen som jeg gjorde i går og på den første serien. Jeg merket at jeg fortsatt fikk tuppen av kinnstøtta inn i kjaken slik jeg ønsker det, men børsa sklei ikke like mye ut til høyre - og det var bra. Hodet tippet jeg mot venstre og avtrekkene var selvsikre. Jeg så imidlertid at skudd nummer to gikk ut til høyre, men var fornøyd med at jeg kjente igjen en del av den godfølelsen jeg hadde forrige uke. I tillegg begynte jeg å fokusere mer på gjennomføringen enn poengsummen (dog, poengsumtankene kom snikende innimellom). På kne var det også samme fokus. Riktig plassering av venstrebeinet, balanse, nullstilling og puste seg ned tre ganger i skiva. Godt avtrekk!
Anvinsingen var oppløftende. Litt kjipt at jeg var litt lav (skudde jo et halvt knepp ned før 10-skudden), men samlingen var veldig pen! Skuddet til høyre så jeg jo, mens reste hadde føltes bra og det var de definitivt :)
På tross av manglende gnist og lav poengsum denne dagen er jeg ikke deppa. Snarere tvert i mot. Jeg vet jo så inderlig godt hvorfor det ble som det ble denne helgen, og enda bedre - jeg vet det kan snus! Jeg trenger noen økter på 50-meteren med fokus på begge stillinger og gjennomføring. Stillingsoppbygging, balanse og avtrekk. Jeg skulle også absolutt hatt etpar stevner å skyte før Oslo Open-uken starter, men man kan ikke alltid få i både pose og sekk. Jeg gleder meg unasett til å trene nå og jobbe med å få tilbake gnisten og det riktige fokuset! :)
(Etter Sarpsborg-stevnet gikk turen videre til Degernes og bursdag. Derfor ble det ikke Rakkstad denne gangen desverre.)
Det sier seg selv at noe er riv ruskende galt når jeg starter med en 7er og 46 poeng på den første kneserien. Jeg både så og kjente at jeg nappet i vei og hadde ingen "connection" med avtrekket - gefylen var fraværende. Det skuddet ble et sånt type skudd hvor jeg trodde at det kom til å smelle, men det gjorde det ikke med en gang, så da nappet jeg videre. Jeg så riktignok for meg en skikkelig dårlig nier, men den gang ei. Ikke at det brydde meg - det kunne like gjerne vært bom for min del når jeg ikke engang klarer å gjennomføre på riktig måte. Da føler jeg at jeg på en måte fortjener å få den anvisningen.
Men uansett. Jeg fortsatte på stående hvor ting også var som i går. Stillingen er ikke like god som den var for en uke siden. Bittelitt frustrerende og mest rart. Jeg er litt usikker på hvilken detalj jeg har gått glipp av. Jeg fokuserte imidlertid på å ha lave skuldre og en god balanse. Det var tricky å få hodet til å lene seg mer mot venstre (som en vektstang) for å motvirke tippingen mot høyre. Jeg skjønte at avtrekket ikke måtte bli for slapt eller ubesluttsomt. Innimellom rykket jeg til, men heldigvis trakk jeg ikke av. Anvisningen viste at tre skudd satt høyt men ganske midtstilt, mens to satt mer på høyde med tieren. Uansett ble det nok en 46-serie og det var tydeligvis ikke "min dag" i dag.
Mest av alt ønsket jeg at den "flammen" jeg trenger for å skyte godt skulle blusse opp etterhvert som jeg skjøt. I den neste kneserien skjønte jeg at jeg hadde plassert venstrebeinet for langt frem og dermed havnet for mye frempå og fikk en vinglete og litt ukjent stilling. Dette justerte jeg på
nå, samtidig som jeg var mye mer nøye på at avtrekket ikke skulle blir for "svakt" eller usikkert. Det kjentes og så mye bedre ut i siktet og heldigvis fikk jeg også anvist en fin samling på 50 poeng.
Siden jeg hadde ligget høyt en stund, valgte jeg å skru et halvt knepp ned. Gjennomføringen på stående var nå mye bedre. Jeg plasserte kolben ikke fult så langt ned i armgropen som jeg gjorde i går og på den første serien. Jeg merket at jeg fortsatt fikk tuppen av kinnstøtta inn i kjaken slik jeg ønsker det, men børsa sklei ikke like mye ut til høyre - og det var bra. Hodet tippet jeg mot venstre og avtrekkene var selvsikre. Jeg så imidlertid at skudd nummer to gikk ut til høyre, men var fornøyd med at jeg kjente igjen en del av den godfølelsen jeg hadde forrige uke. I tillegg begynte jeg å fokusere mer på gjennomføringen enn poengsummen (dog, poengsumtankene kom snikende innimellom). På kne var det også samme fokus. Riktig plassering av venstrebeinet, balanse, nullstilling og puste seg ned tre ganger i skiva. Godt avtrekk!
Anvinsingen var oppløftende. Litt kjipt at jeg var litt lav (skudde jo et halvt knepp ned før 10-skudden), men samlingen var veldig pen! Skuddet til høyre så jeg jo, mens reste hadde føltes bra og det var de definitivt :)
På tross av manglende gnist og lav poengsum denne dagen er jeg ikke deppa. Snarere tvert i mot. Jeg vet jo så inderlig godt hvorfor det ble som det ble denne helgen, og enda bedre - jeg vet det kan snus! Jeg trenger noen økter på 50-meteren med fokus på begge stillinger og gjennomføring. Stillingsoppbygging, balanse og avtrekk. Jeg skulle også absolutt hatt etpar stevner å skyte før Oslo Open-uken starter, men man kan ikke alltid få i både pose og sekk. Jeg gleder meg unasett til å trene nå og jobbe med å få tilbake gnisten og det riktige fokuset! :)
(Etter Sarpsborg-stevnet gikk turen videre til Degernes og bursdag. Derfor ble det ikke Rakkstad denne gangen desverre.)
22. november 2014 - Stevne i Alfhallen
Det går litt opp og ned og rundt omkring, det må man bare regne med. Jeg har hatt en fin periode med fin flyt, skarpt fokus og selvtillit i stillingene. I dag skulle jeg skyte 15-meterstevne i Alfhallen for å få kjørt gjennom 45-skuddsprogrammet mtp Akershusserien og NM. Jeg kjente allerede før jeg skulle dra at motivasjonen ikke var på topp. Men siden jeg måtte droppe Spydeberg-stevnet på onsdag, og skal skyte i Sarpsborg i morgen var det viktig med en gjennomkjøring.
Sist gang jeg skjøt 45-skudd stående var jeg ikke tent på prøveskudda, men da jeg satte i gang serien ble jeg pluselig veldig PÅ og gjorde en god gjennomføring. I dag tok jeg to prøveskudd og begge satt midt i tieren. Derfor tenkte jeg at det ikke var noen vits i å "sløse bort" mer tid og energi på prøveskudd så jeg trykket derfor videre til match. I dag skulle jeg selvsikkert og "enkelt" skyte disse skudda og treffe blink. Joa, planen var god den bortsett i fra at jeg ikke hadde noen som helst tenning under skytingen. Det hele ble veldig uinspirert og halvveis og tafatte saker - jeg kjedet meg jo før jeg var ordentlig i gang. Det råbra fokuset på gjennomføringen fremfor poengsum som jeg har hatt den siste tiden var helt borte vekk. Så da gikk det som det gikk og til slutt endte jeg på 444 poeng - tror jeg. Da det gjenstod 12 skudd ble plutselig skiven min nullstillt og tellingen startet fra bunnen av. Men etter det jeg kan huske så ble det summen. Uansett er det ikke så nøye. Vanligvis blir jeg ganske irritert og skuffet når det går dårlig, men i dag kjente jeg at det virkelig ikke var så nøye.
Siden jeg var sistemann av standplass kunne jeg avslutten med noen treningsskudd for å prøve og finne ut av hva som ikke fungerte i dag. Ryggen var veldig vond så det var ikke noe gøy å skulle fortsette og skyte - selv etter en liten pause. Men jeg ville prøve om enn ikke annet.
Det kan på en måte virke som om kroppen er veldig varierende i hvordan den reagerer på stillingsoppbyggingen. Jeg håper ikke det er tilfellet, men jeg fokuserte på de elementene som jeg skal ha på plass for å få til et godt skudd. Nå synes jeg imidlertid at stillingen tipper for mye ut mot høyre, samtidig som jeg merket at noen av avtrekkene ikke er gode, men heller enten for treige eller litt "nappete". Jeg tror nok det at fokuset lå litt på poengsum, fremfor ønsket og viljen til å gjennomføre på en optimal måte var det som hemmet meg i dag. Og at treningen til slutt ikke ble så god på grunn av den veldig vonde ryggen. Det er det jeg satser på.
I morgen skal jeg ha fokus på gjennomføringen - senke vestreskulderen, slappe av i venstrearmen, hodet ovenifra og ned på kinnstøtta og så tippe litt mot venstre. 100% bra nullstilling og 100% gode avtrekk som gjør at rekylen bare tas i mot på en digg måte!
Sist gang jeg skjøt 45-skudd stående var jeg ikke tent på prøveskudda, men da jeg satte i gang serien ble jeg pluselig veldig PÅ og gjorde en god gjennomføring. I dag tok jeg to prøveskudd og begge satt midt i tieren. Derfor tenkte jeg at det ikke var noen vits i å "sløse bort" mer tid og energi på prøveskudd så jeg trykket derfor videre til match. I dag skulle jeg selvsikkert og "enkelt" skyte disse skudda og treffe blink. Joa, planen var god den bortsett i fra at jeg ikke hadde noen som helst tenning under skytingen. Det hele ble veldig uinspirert og halvveis og tafatte saker - jeg kjedet meg jo før jeg var ordentlig i gang. Det råbra fokuset på gjennomføringen fremfor poengsum som jeg har hatt den siste tiden var helt borte vekk. Så da gikk det som det gikk og til slutt endte jeg på 444 poeng - tror jeg. Da det gjenstod 12 skudd ble plutselig skiven min nullstillt og tellingen startet fra bunnen av. Men etter det jeg kan huske så ble det summen. Uansett er det ikke så nøye. Vanligvis blir jeg ganske irritert og skuffet når det går dårlig, men i dag kjente jeg at det virkelig ikke var så nøye.
 |
| Disse to siste skudda beskriver skytingen min i dag - enten i midten eller i nieren.. |
Det kan på en måte virke som om kroppen er veldig varierende i hvordan den reagerer på stillingsoppbyggingen. Jeg håper ikke det er tilfellet, men jeg fokuserte på de elementene som jeg skal ha på plass for å få til et godt skudd. Nå synes jeg imidlertid at stillingen tipper for mye ut mot høyre, samtidig som jeg merket at noen av avtrekkene ikke er gode, men heller enten for treige eller litt "nappete". Jeg tror nok det at fokuset lå litt på poengsum, fremfor ønsket og viljen til å gjennomføre på en optimal måte var det som hemmet meg i dag. Og at treningen til slutt ikke ble så god på grunn av den veldig vonde ryggen. Det er det jeg satser på.
I morgen skal jeg ha fokus på gjennomføringen - senke vestreskulderen, slappe av i venstrearmen, hodet ovenifra og ned på kinnstøtta og så tippe litt mot venstre. 100% bra nullstilling og 100% gode avtrekk som gjør at rekylen bare tas i mot på en digg måte!
18. november 2014 - Trening i Alfhallen
I
kveld var det Team Kisen-trening igjen. Luftskyting står i fokus på
grunn av Fredrikstad Open - men for min del så er det kun Saueren som
gjelder. Derfor stod jeg på 15-meteren, mens de andre sto på 10-meteren.
Men jeg hørte hva instruktøren sa, og fulgte treningsopplegget så godt
det lot seg gjøre. Selv om avstanden var 15-meter, valgte jeg og
simulere om til 50-meterskive for å få en bedre treningsøkt.
Vi starter alltid med en oppvarmingsøkt, deretter er det automatikktrening med 5, 4, 3, 4 og 5 minuttere - da skyter vi 10 skudd på 5 minutter, 10 nye skudd på 4 minutter osv. Spesielt på 3 minutteren får man kjørt seg. Man rekker virkelig ikke å gjøre annet enn det helt nødvendigste for å få ut skuddene - men det er skikkelig effektiv trening. Meningen er at teknikken skal sitte så godt i kroppen som feks når man sykler, eller tar i mot enn ball - man bare "gjør det" eller "reagerer" uten å tenke. Og det er dette vi skal trene inn.
For
min del er ting klarere enn noen gang. Det er derfor vanskelig å være
enig med alt det instruktøren sier. Feks. er det ingenting annet
som funker enn å "snakke" minst mulig til meg selv oppi hodet - kun små
ord som har med stillingsoppbyggingen å gjøre skal komme inn. Alt annet
som måtte dukke opp det registrerer jeg og så lar det passere. Jeg vet
hva som gjør at jeg får tiere og det er ikke å snakke masse til meg selv
- det har jeg definitivt prøvd en del, og da blir jeg bare forstyrret -
jeg girer meg opp og glemmer det jeg
skal gjøre. Et annet tips vi fikk var å ta en joggetur før større
stevner for å bruke opp overtenningen og dermed "lande" og ikke ha mer
spenninger i kroppen igjen når konkurransen starter. Det har jeg også
prøvd, men
resultatet var at jeg ble slapp og ufokusert av det - og fortsatt like
spent. Så summasummarum er
at det som har fungert best (til nå) er å lytte til iMaxFocus-spor før
skyting
enten før/under/etter oppvarming i skytestillingene - alt ettersom hvor
god tid jeg har. I tillegg tviholder jeg på det at jeg ikke skal tenke
på hverken poengsummer eller plasseringer i løpet av denne sesongen (og
forhåpentligvis videre). Det har jeg gjort hver bidige sesong hvis det
har begynt å gå bra, og det har
ikke fungert. Nå er det kun gjennomføringen/teknikken som gjelder. Det
er ikke det at jeg ikke har lyst til - eller mener at jeg ikke kan få
til å skyte 250 poeng - jeg ser bare virkelig ikke fordelen med å minne
meg på det tallet. Der har fokuset ligget alle de andre årene som
skytter - det minner meg kun på de mindre hyggelige gangene på
skytebanen hvor jeg ikke har prestert overhodet, og siden jeg ble
klasseskytter har det vært en del av de.
Derfor ønsker jeg heller ikke at det siste skuddet under Viken skal
være det som sier noe om meg som skytter. Sammenlignet med hvor jeg har
vært, så var dette en stor opptur. Jeg er langt i fra overtrent, så det
er snakk om små skritt i riktig retning. Planen er å fortsette med det
samme
fokuset og det er det :)
Det ble mange skudd og det er tung å fokusere så lenge når man skyter på 50-meterskiva - men det er kult å teste grensene. Jeg synes også det er supert at det blir tatt bilder av alle som skyter i flere vinkler - det er ikke så lett å se dette selv. Etter det jeg kan se så synes jeg stillingen ser bedre ut enn noen gang. Beina er ikke så brede, men dette er fordi jeg ikke klarer eller har behov for å stå bredere. Hofta stikker langt nok frem, balansen opprettholdes og sist men ikke minst - jeg er avspent i høyreleggen og det er nesten viktigst av alt. Jeg ser også at vekten av børsa går ned gjennom venstreamen og videre nedover i beinet som møter gulvet. Det er sånn det også føles. En annen ting som er gledelig å se er at jeg ikke tipper ut mot høyre. Hodet og børsa er ganske rett over beina, og det tror jeg kan være mye fordi jeg er nøye med å hvordan jeg legger hodet på kinnstøtten og passer på at jeg først tilter det litt mot venstre før jeg lander ordentlig og slapper av i hodet. Da vrir det seg litt mot høyre, men forblir rett på skiven. Veldig viktig for balansen og følelsen av trygghet. Detaljer, detaljer, detaljer..!
Avslutningsvis tok jeg noen skudd på kne bare for å "knekke tilbake" ryggen og få følelsen av hvordan det er på kne. Det funker fortsatt. Digger at jeg vet at jeg må passe på å få fra toppen av hodet, gjennom tyngden, foten og ned i pølla. Da unngår jeg det killer-pulsen som har ødelagt så mye før om åra.
A view from above. Før kneserien - etter en haug med ståendeskudd (tror det var finaletreningen).
Vi starter alltid med en oppvarmingsøkt, deretter er det automatikktrening med 5, 4, 3, 4 og 5 minuttere - da skyter vi 10 skudd på 5 minutter, 10 nye skudd på 4 minutter osv. Spesielt på 3 minutteren får man kjørt seg. Man rekker virkelig ikke å gjøre annet enn det helt nødvendigste for å få ut skuddene - men det er skikkelig effektiv trening. Meningen er at teknikken skal sitte så godt i kroppen som feks når man sykler, eller tar i mot enn ball - man bare "gjør det" eller "reagerer" uten å tenke. Og det er dette vi skal trene inn.
 |
| 3 minutter, 10 skudd stående, sim. 50-meterskive på 15-meter. |
 |
| 4 minutter, 10 skudd stående, sim. 50-meterskive på 15-meter. |
 |
| 6 minutter, 10 skudd stående, sim. 50-meterskive på 15-meter. Nå skal det også sies at den 3eren og 7eren ikke er min feil, men skiva som viste feil verdier. Så etter denne serien måtte jeg flytte meg et hakk lenger bort. Men bra serie da! |
Det ble mange skudd og det er tung å fokusere så lenge når man skyter på 50-meterskiva - men det er kult å teste grensene. Jeg synes også det er supert at det blir tatt bilder av alle som skyter i flere vinkler - det er ikke så lett å se dette selv. Etter det jeg kan se så synes jeg stillingen ser bedre ut enn noen gang. Beina er ikke så brede, men dette er fordi jeg ikke klarer eller har behov for å stå bredere. Hofta stikker langt nok frem, balansen opprettholdes og sist men ikke minst - jeg er avspent i høyreleggen og det er nesten viktigst av alt. Jeg ser også at vekten av børsa går ned gjennom venstreamen og videre nedover i beinet som møter gulvet. Det er sånn det også føles. En annen ting som er gledelig å se er at jeg ikke tipper ut mot høyre. Hodet og børsa er ganske rett over beina, og det tror jeg kan være mye fordi jeg er nøye med å hvordan jeg legger hodet på kinnstøtten og passer på at jeg først tilter det litt mot venstre før jeg lander ordentlig og slapper av i hodet. Da vrir det seg litt mot høyre, men forblir rett på skiven. Veldig viktig for balansen og følelsen av trygghet. Detaljer, detaljer, detaljer..!
Avslutningsvis tok jeg noen skudd på kne bare for å "knekke tilbake" ryggen og få følelsen av hvordan det er på kne. Det funker fortsatt. Digger at jeg vet at jeg må passe på å få fra toppen av hodet, gjennom tyngden, foten og ned i pølla. Da unngår jeg det killer-pulsen som har ødelagt så mye før om åra.
16. november 2014 - Viken II-finaledagen
Herrejemini for en vannvittig uke det har vært! Endelig kan jeg senke skuldrene og se tilbake på hva jeg har prestert. Jeg skulle selvfølgelig å ha kronet uken med noe edelt metall eller tittel, men vet du hva - det er overhodet ikke viktig! Med tanke på hvor utrolig mange som stod i Viken II-finalen med høy poengsum og konkurransepress-erfaring er jeg kjempefornøyd med min egen gjennomføring.
Dagen startet tildlig til å være en søndag. Jeg skulle skyte som nummer to for Østfold under lagskytingen. Skytetiden var satt til 09:20 og for å få riktig oppladning måtte jeg være ute i god tid. Planen var å sitte/stå i stilling, samtidig som jeg hørte på iMaxFocus for å senke puls og skuldre. Det fikk jeg forsåvidt gjort, selv om det ikke ble i mer en fem minutter. Jeg var fortsatt innmari spent og ikke hadde jeg sovet spesielt bra (jeg gjør aldri det foran store stevner, eller annet som gjør meg stressa). Fordelen var at jeg visste hvordan dette kom til å fungere mtp tiden. Det virket ikke som om noen hadde trent på, eller visste hva de skulle skyte så det var mange som var bekymret for tiden. Programmet var fem skudd stående og fem skudd knestående i en serie på 4 minutter. Gårsdagens trening viste at jeg hadde minst 30 sekunder ekstra til rådighet som jeg tenkte jeg kom til å trenge med ekstra puls og bevegelse i børsa.
Prøveskudda ble fordelt med to skudd i sentrum på kne og to eller tre ganske dårlige skudd på stående. Ingen optimal forberedelse, men jeg tenkte som så at her var det antakelig litt justering av bein og balanse som måtte til. Fokuset under selve skytingen lå kun på gjennomføringen. Det var MYE puls i siktet på stående og det følte som om jeg i bestefall sikulerte rundt nierringen. Det var ingen store "brølere", men det var jagguimeg ingen 50-serie heller.. Tiden ble disponert bra på stående og jeg satt meg ned da det gjenstod drøye to minutter. Jeg visste akkurat hvordan jeg skulle sitte for å unngå den verste pulsen i børsa, men den var definitivt tilstede. Løsningen (som jeg har gjort tidligere) ble å holde litt hardt i børsa med venstrehånden for å få mer kontroll. Jeg skjøt fem greie skudd og jeg hadde fortsatt 25 sekunder igjen av skytetiden da jeg var ferdig. Jeg kunne altså brukt lenger tid, men jeg synes det var mer viktig å skyte på rytmen enn å absolutt skulle bruke hele tiden - da kan det fort komme en utdrager.
Umiddelbart etter skytingen var jeg ikke superfornøyd, men ved nærmere ettertanke følte jeg at jeg hadde gjort det beste ut i fra mine evner og mitt fokus. Jeg så for meg fem niere rundt blinken på stående og håpte kanskje at ikke kne ble så ille. Anvisningen viste litt spredning, men jeg var veldig happy med to tiere og tre niere på stående slik det hadde sett ut i siktet. Og da jeg avsluttet med fem tiere på kne ble jeg enda mer happy :) Jeg er sikkert på at den lille treningen jeg gjorde kvelden før gav meg den lille ekstra marginen som jeg trengte for å skyte såpass. Det betydde mye for meg å kunne prestere for laget!
Desverre gikk det ikke helt veien for Østfold-laget denne gangen og vi måtte til slutt ta til takke med sisteplass. Alle må ha dagen og litt flaks og desverre var det ikke vår tur denne gangen, men alle gjorde sitt beste og mer forlanger vi ikke.
Etter lagskytingen dro jeg hjem til leiligheten. Det er definitivt fordel å bo i byen når det er mesterskapsstevner i nærheten. Det er lange dager med mange finaler og mye venting. Det var godt å komme hjem og ta seg en hvil før den individuelle finalen klokken 15. Jeg kjente jeg var lettet etter å ha fått til en god gjennomføring under lagskytingen og tenkte at så lenge jeg klarte å fortsette og holde fokuset på den måte så skulle jeg være fornøyd - uansett poengsum.
Forberedelsene skulle gjøres på samme måte som før lagskytingen. Jeg fikk ikke like god tid, men jeg tok med meg avspenningssporet inn på standplass og fortsatte lyttingen og testing av stillingene der. Stanplasskommentatoren fortalte om hvem som ledet ditt og datt, men jeg "nektet" å la meg affisere av det. Det var ikke viktig eller relevant for skytingen min - det var det kun gjennomføringen som var. (Ja, det blir mye gjentakelse nå, men det er også det skyting handler om: copy/paste!) Nervene var ikke så veldig plagsomme på kne. Jeg følte jeg hadde god kontroll, og selv tomhylsene til mister Claussen klarte ikke å vippe meg av pinnen. Det var kult å se at jeg klarte 50 poeng på tross av ytre og indre påvirkninger!
Så var det klart for fem enkle ståendeskudd. DET er ikke bare bare. Fordelen er god skytetid på hvert enkelt skudd - 1 minutt. Minuset er at man vet nøyaktig hvor bra eller dårlig man skyter. Jeg var også bekymret for at de ville kommentere mellom hvert skudd, noe som ville ta lenger tid (=vond rygg) og ikke minst fyre opp de dumme "hvis jeg skyter sånn og sånn så kan jeg få medalje osv-tankene". Det er mildt sagt mentalt utfordrende når man ikke er vant til slikt fra før. Heldigvis ble det ingen kommentering mellom vært enkelt skudd. Puh!
Allikevel slo pulsen kjappere og hardere for hvert skudd jeg skjøt. Det var et vannvittig press og jeg skjønner fortsatt ikke helt hvordan jeg fikk det til å gå så bra som det gjorde. Eller - litt vet jeg jo. Jeg var tro mot planen. Fokuset var kun på hvordan gjennomføringen skulle være. Hvordan alt skulle "på plass" før skuddet smalt. Jeg visste at balansen måtte være riktig, at kinnstøtta måtte møte kinnet på et visst sted og at hodet ikke måtte tippe ut mot høyre.. Ventet jeg "lenge nok" ville det også roe seg akkurat så mye at jeg kunne trekke av på rund blink. Jeg visste alt dette. Og etter fire skudd hadde jeg kun en nier. Pulsen toppet seg og kun et skudd gjenstod. Jeg kunne ikke vike fra planen nå. Jeg måtte gjøre akkurat det samme igjen. Det gjorde jeg - bortsett fra en liten ting - det smalt litt for raskt i forhold til de andre skudda. Og jeg så det - skuddet smalt ikke i midt med ut mot høyre - antakelig en åtter.. Lufta gikk ut av kroppen - litt fordi det var surt å misse det aller siste skuddet - men mest fordi jeg nå endelig kunne senke skuldrene og slutte å være så spent. Jeg har vel aldri produsert så mye adrenalin i løpet av en uke, og nå skulle det bli godt å komme seg ned igjen.
Anvisningen var nesten enda mer spennende enn selve skytingen. Eller - det er to forskjellige måte å være nervøs på. Når man skyter kan man ikke slippe ut noen som helst følelser - man må kontrollere de. Når man står å venter på anvisningen kan man tross alt skjære grimaser, riste løs kroppen og prate med folk. Men det er fortsatt ekstremt spennende. Og ikke visste jeg hvordan jeg lå an i forhold til noen av de andre rundt meg.
Kort fortalt så hadde jeg klatret en del på listen, så det tok en del tid før jeg skulle få anvist mitt siste skudd. Jeg visste jo at det definitivt ikke var en tier - og høyst sannsynlig ikke en nier heller. Jeg hadde rett. Siste skuddet ble en ganske så klar åtter. Men det var greit - jeg visste hvorfor den kom - jeg ble litt for ivrig og skjøt litt for kjapt. Men hu og hei - jeg kunne ikke være misfornøyd. Dette var uansett to poeng bedre enn sist gang jeg skjøt finalen under Viken, samtidig som at nivået på prestasjonene var på sitt høyeste i år. Vinneren vant med 346 poeng, og jeg endte på 343. Den beste kvinnen fikk til slutt 344 poeng - for å slå henne måtte jeg skutt en tier på det siste skuddet - en nier ville ikke holdt siden jeg ikke hadde nok innertreff. Det var ikke et surt tap, jeg skjøt opp mot mitt beste i dag og bedre enn jeg hadde drømt om på forhånd i dette selskapet. Mer enn det skal jeg ikke forlange av meg selv.
Uken har vært tøff på mange måter, men samtidig har jeg hele tiden vært tro mot planen og fokusert kun på gjennomføringen - alt annet har vært uviktig. Jeg har heller ikke tillatt meg selv å dvele ved, eller "kjenne" på fornøydfølelsen i løpet av uken, for å ikke miste fokuset eller bli opptatt av å skulle prestere poengsummessig. Men nå begynner det å synke inn litt etter litt.. helt utrolig igrunn :) Jeg har aldri skutt så mye - eller så bra som nå. Jeg har skutt ny pers på 247 poeng og tangert persen, jeg vant stevnet i Ås, kom på andreplass i Frogn/Drøbak og fikk tredjeplassen i Halden (og så jeg som ikke pleier å få noen medaljer fra stevner). Jeg skjøt meg inn på "kongelaget" på Viken II, hvor jeg gjennomførte en meget god finale på tross av enorm puls og endte på 9. plass og ble nest beste jente. I tillegg var jeg en av fire som hadde den beste 10-skudden under lagskytingen. Det er rart å tenke på her jeg sitter!
Det er helt fascinerende å se at selv etter over 22 år i skytesporten tar plutselig skytingen min en ny og spennde vei! Så mange timer som jeg har tilbragt på standplass - treningskudd etter treningsskudd. Ikke har jeg som mål å bli verdensmester eller "dronning" for den sakens skyld. Jeg har trent fordi det er det jeg synes er gøy - og sammen med resten av Team Kisen-gjengen har jeg fått den motivasjonen og energien jeg har trengt når ting har vært vanskelig og mørkt. Før når jeg har skutt bra innendørs har jeg fått litt "angst" for å skyte mer fordi jeg har vært redd for å bryte den gode flyten. Nå er følelsen annerledes. Jeg ser endelig hva jeg må gjøre for å treffe blink og det er nesten så jeg blir helt "oppslukt" av det å gjennomføre hvert skudd akkurat sånn jeg vet det må gjøres. Summen eller hva andre skyter er ikke viktig, bare hva jeg selv driver med. Jeg er mer motivert enn noen gang og skal fortsette å holde fokuset på gjennomføringen fremfor noe annet resten av sesongen. Jeg sier ikke at ting kommer kun til å gå bra herfra, men det er helt bunn ærlig sånn jeg føler det nå. Hva fremtiden bringer vet jeg ingenting om, men denne uken er vel verdt å ta med seg videre.
Til slutt må jeg nok en gang takke så mye for gode ord og lykkeønskninger - det varmer utrolig mye!
Dagen startet tildlig til å være en søndag. Jeg skulle skyte som nummer to for Østfold under lagskytingen. Skytetiden var satt til 09:20 og for å få riktig oppladning måtte jeg være ute i god tid. Planen var å sitte/stå i stilling, samtidig som jeg hørte på iMaxFocus for å senke puls og skuldre. Det fikk jeg forsåvidt gjort, selv om det ikke ble i mer en fem minutter. Jeg var fortsatt innmari spent og ikke hadde jeg sovet spesielt bra (jeg gjør aldri det foran store stevner, eller annet som gjør meg stressa). Fordelen var at jeg visste hvordan dette kom til å fungere mtp tiden. Det virket ikke som om noen hadde trent på, eller visste hva de skulle skyte så det var mange som var bekymret for tiden. Programmet var fem skudd stående og fem skudd knestående i en serie på 4 minutter. Gårsdagens trening viste at jeg hadde minst 30 sekunder ekstra til rådighet som jeg tenkte jeg kom til å trenge med ekstra puls og bevegelse i børsa.
Prøveskudda ble fordelt med to skudd i sentrum på kne og to eller tre ganske dårlige skudd på stående. Ingen optimal forberedelse, men jeg tenkte som så at her var det antakelig litt justering av bein og balanse som måtte til. Fokuset under selve skytingen lå kun på gjennomføringen. Det var MYE puls i siktet på stående og det følte som om jeg i bestefall sikulerte rundt nierringen. Det var ingen store "brølere", men det var jagguimeg ingen 50-serie heller.. Tiden ble disponert bra på stående og jeg satt meg ned da det gjenstod drøye to minutter. Jeg visste akkurat hvordan jeg skulle sitte for å unngå den verste pulsen i børsa, men den var definitivt tilstede. Løsningen (som jeg har gjort tidligere) ble å holde litt hardt i børsa med venstrehånden for å få mer kontroll. Jeg skjøt fem greie skudd og jeg hadde fortsatt 25 sekunder igjen av skytetiden da jeg var ferdig. Jeg kunne altså brukt lenger tid, men jeg synes det var mer viktig å skyte på rytmen enn å absolutt skulle bruke hele tiden - da kan det fort komme en utdrager.
Umiddelbart etter skytingen var jeg ikke superfornøyd, men ved nærmere ettertanke følte jeg at jeg hadde gjort det beste ut i fra mine evner og mitt fokus. Jeg så for meg fem niere rundt blinken på stående og håpte kanskje at ikke kne ble så ille. Anvisningen viste litt spredning, men jeg var veldig happy med to tiere og tre niere på stående slik det hadde sett ut i siktet. Og da jeg avsluttet med fem tiere på kne ble jeg enda mer happy :) Jeg er sikkert på at den lille treningen jeg gjorde kvelden før gav meg den lille ekstra marginen som jeg trengte for å skyte såpass. Det betydde mye for meg å kunne prestere for laget!
Desverre gikk det ikke helt veien for Østfold-laget denne gangen og vi måtte til slutt ta til takke med sisteplass. Alle må ha dagen og litt flaks og desverre var det ikke vår tur denne gangen, men alle gjorde sitt beste og mer forlanger vi ikke.
 |
| Før anvinsningen av sisteetappen under lagskytingen. |
Etter lagskytingen dro jeg hjem til leiligheten. Det er definitivt fordel å bo i byen når det er mesterskapsstevner i nærheten. Det er lange dager med mange finaler og mye venting. Det var godt å komme hjem og ta seg en hvil før den individuelle finalen klokken 15. Jeg kjente jeg var lettet etter å ha fått til en god gjennomføring under lagskytingen og tenkte at så lenge jeg klarte å fortsette og holde fokuset på den måte så skulle jeg være fornøyd - uansett poengsum.
Forberedelsene skulle gjøres på samme måte som før lagskytingen. Jeg fikk ikke like god tid, men jeg tok med meg avspenningssporet inn på standplass og fortsatte lyttingen og testing av stillingene der. Stanplasskommentatoren fortalte om hvem som ledet ditt og datt, men jeg "nektet" å la meg affisere av det. Det var ikke viktig eller relevant for skytingen min - det var det kun gjennomføringen som var. (Ja, det blir mye gjentakelse nå, men det er også det skyting handler om: copy/paste!) Nervene var ikke så veldig plagsomme på kne. Jeg følte jeg hadde god kontroll, og selv tomhylsene til mister Claussen klarte ikke å vippe meg av pinnen. Det var kult å se at jeg klarte 50 poeng på tross av ytre og indre påvirkninger!
Så var det klart for fem enkle ståendeskudd. DET er ikke bare bare. Fordelen er god skytetid på hvert enkelt skudd - 1 minutt. Minuset er at man vet nøyaktig hvor bra eller dårlig man skyter. Jeg var også bekymret for at de ville kommentere mellom hvert skudd, noe som ville ta lenger tid (=vond rygg) og ikke minst fyre opp de dumme "hvis jeg skyter sånn og sånn så kan jeg få medalje osv-tankene". Det er mildt sagt mentalt utfordrende når man ikke er vant til slikt fra før. Heldigvis ble det ingen kommentering mellom vært enkelt skudd. Puh!
Allikevel slo pulsen kjappere og hardere for hvert skudd jeg skjøt. Det var et vannvittig press og jeg skjønner fortsatt ikke helt hvordan jeg fikk det til å gå så bra som det gjorde. Eller - litt vet jeg jo. Jeg var tro mot planen. Fokuset var kun på hvordan gjennomføringen skulle være. Hvordan alt skulle "på plass" før skuddet smalt. Jeg visste at balansen måtte være riktig, at kinnstøtta måtte møte kinnet på et visst sted og at hodet ikke måtte tippe ut mot høyre.. Ventet jeg "lenge nok" ville det også roe seg akkurat så mye at jeg kunne trekke av på rund blink. Jeg visste alt dette. Og etter fire skudd hadde jeg kun en nier. Pulsen toppet seg og kun et skudd gjenstod. Jeg kunne ikke vike fra planen nå. Jeg måtte gjøre akkurat det samme igjen. Det gjorde jeg - bortsett fra en liten ting - det smalt litt for raskt i forhold til de andre skudda. Og jeg så det - skuddet smalt ikke i midt med ut mot høyre - antakelig en åtter.. Lufta gikk ut av kroppen - litt fordi det var surt å misse det aller siste skuddet - men mest fordi jeg nå endelig kunne senke skuldrene og slutte å være så spent. Jeg har vel aldri produsert så mye adrenalin i løpet av en uke, og nå skulle det bli godt å komme seg ned igjen.
Anvisningen var nesten enda mer spennende enn selve skytingen. Eller - det er to forskjellige måte å være nervøs på. Når man skyter kan man ikke slippe ut noen som helst følelser - man må kontrollere de. Når man står å venter på anvisningen kan man tross alt skjære grimaser, riste løs kroppen og prate med folk. Men det er fortsatt ekstremt spennende. Og ikke visste jeg hvordan jeg lå an i forhold til noen av de andre rundt meg.
Kort fortalt så hadde jeg klatret en del på listen, så det tok en del tid før jeg skulle få anvist mitt siste skudd. Jeg visste jo at det definitivt ikke var en tier - og høyst sannsynlig ikke en nier heller. Jeg hadde rett. Siste skuddet ble en ganske så klar åtter. Men det var greit - jeg visste hvorfor den kom - jeg ble litt for ivrig og skjøt litt for kjapt. Men hu og hei - jeg kunne ikke være misfornøyd. Dette var uansett to poeng bedre enn sist gang jeg skjøt finalen under Viken, samtidig som at nivået på prestasjonene var på sitt høyeste i år. Vinneren vant med 346 poeng, og jeg endte på 343. Den beste kvinnen fikk til slutt 344 poeng - for å slå henne måtte jeg skutt en tier på det siste skuddet - en nier ville ikke holdt siden jeg ikke hadde nok innertreff. Det var ikke et surt tap, jeg skjøt opp mot mitt beste i dag og bedre enn jeg hadde drømt om på forhånd i dette selskapet. Mer enn det skal jeg ikke forlange av meg selv.
Uken har vært tøff på mange måter, men samtidig har jeg hele tiden vært tro mot planen og fokusert kun på gjennomføringen - alt annet har vært uviktig. Jeg har heller ikke tillatt meg selv å dvele ved, eller "kjenne" på fornøydfølelsen i løpet av uken, for å ikke miste fokuset eller bli opptatt av å skulle prestere poengsummessig. Men nå begynner det å synke inn litt etter litt.. helt utrolig igrunn :) Jeg har aldri skutt så mye - eller så bra som nå. Jeg har skutt ny pers på 247 poeng og tangert persen, jeg vant stevnet i Ås, kom på andreplass i Frogn/Drøbak og fikk tredjeplassen i Halden (og så jeg som ikke pleier å få noen medaljer fra stevner). Jeg skjøt meg inn på "kongelaget" på Viken II, hvor jeg gjennomførte en meget god finale på tross av enorm puls og endte på 9. plass og ble nest beste jente. I tillegg var jeg en av fire som hadde den beste 10-skudden under lagskytingen. Det er rart å tenke på her jeg sitter!
Det er helt fascinerende å se at selv etter over 22 år i skytesporten tar plutselig skytingen min en ny og spennde vei! Så mange timer som jeg har tilbragt på standplass - treningskudd etter treningsskudd. Ikke har jeg som mål å bli verdensmester eller "dronning" for den sakens skyld. Jeg har trent fordi det er det jeg synes er gøy - og sammen med resten av Team Kisen-gjengen har jeg fått den motivasjonen og energien jeg har trengt når ting har vært vanskelig og mørkt. Før når jeg har skutt bra innendørs har jeg fått litt "angst" for å skyte mer fordi jeg har vært redd for å bryte den gode flyten. Nå er følelsen annerledes. Jeg ser endelig hva jeg må gjøre for å treffe blink og det er nesten så jeg blir helt "oppslukt" av det å gjennomføre hvert skudd akkurat sånn jeg vet det må gjøres. Summen eller hva andre skyter er ikke viktig, bare hva jeg selv driver med. Jeg er mer motivert enn noen gang og skal fortsette å holde fokuset på gjennomføringen fremfor noe annet resten av sesongen. Jeg sier ikke at ting kommer kun til å gå bra herfra, men det er helt bunn ærlig sånn jeg føler det nå. Hva fremtiden bringer vet jeg ingenting om, men denne uken er vel verdt å ta med seg videre.
Til slutt må jeg nok en gang takke så mye for gode ord og lykkeønskninger - det varmer utrolig mye!
15. november 2014 - Trening i Alfhallen
Det var stevne i hallen i dag, og jeg var opptatt på formiddagen med andre ting. Men da en av de som satt vakt trengte noen som kunne komme og å ta over passet det veldig bra med resten av skjemaet for dagen. Da kunne jeg jo ta en økt etter stevne og samtidig hjelpe til bittelitt.
Og slik ble det. Jeg fikk trent i drøye to timer og jeg kunne sikkert holdt på lenger fordi det var så ålreit å skyte. Jeg så at jeg defintivt var litt rusten på førsten av økten - spesielt på stående. 50-meterskiva er brutalt ærlig, men det er også verdens beste trening. Jeg varierte økten ved å skyte en mix av kne og stående. Jeg skjøt fem skudd, gikk ut av stilling, deretter fem nye skudd. Dette for å trene på å finne stillingen raskt. Jeg byttet også på å ha åpen og lukket anvisning. Fordelen med lukket er at jeg da fokuserer mye mer på gjennomføringen. Hvis jeg ser at et skudd går til venstre kan jeg fort finne på å kompensere på det neste skuddet, og det er ingen god treningsmåte.
Jeg tok også å kjørte gjennom lagskytingsprogrammet tilsammen tre ganger for å se hvor lang tid jeg kom til å bruke. Jeg hadde god tid på alle seriene og skjøt på 50-meterskiven slik at jeg ikke skulle "slappe av" for mye når jeg skjøt. Jeg sjekket til slutt hva det ble på 15-meterskiven og siste gjennomkjøringen viste 99 poeng - og det med 30 sekunder igjen av skytetiden. De 30 sekundene tenker jeg at jeg kommer til å trenge i morgen med tanke på den ekstra pulsen og spenningen i kroppen. Men unansett var dette en veldig nyttig gjennomkjøring - mest for det mentale sin del. Nå vet jeg hvordan jeg bør disponere tiden og hvilke hovedelementer jeg skal huske på. Det gir litt trygghet for morgendagen.
Før var jeg mye mindre stresset når jeg skulle skyte lagskyting for jeg tenkte at det ikke bare var jeg som måtte prestere - de andre må også skyte bra. I løpet av de siste 3-4 åra har dette snudd. Nå synes jeg det er verre å tenke på at andre stoler på at jeg skal gjøre en god jobb enn at jeg selv skal prestere kun for min egen del. Mye av grunnen til dette tror stammer fra min deltakelse i Akershusserien sammen med Team Kisen. En super gjeng, med superdyktige skyttere som jeg ikke har lyst til å "dra ned" hvis jeg er med på laget. Jeg har kjent mye på den følelsen. Denne gangen har jeg imidlertid tenkt på hva jeg kan gjøre for å ha større mulighet til å prestere under press. Mange sier at man ikke skal trene mye før store stevner - jeg tror for min del at magefølelsen er den man skal lytte til. Og denne gangen sa magefølelsen min definitivt at jeg burde trene.
Avslutningsvis skjøt jeg fem skudd på stående med skjermen vendt bort. Deretter så jeg på monitoren, satt meg ned, vendte skjermen bort og skjøt fem skudd på kne. Under ser man resultatet av de 10 skudda.
Ja, jeg er klar. Ja, jeg er veldig glad for at jeg brukte lørdagsettermiddagen/kvelden på skytetrening. Ja, jeg kjenner at jeg nå enda tydeligere vet hva jeg skal fokusere på. Jeg har skrevet det ned i notatblokka mi. Jeg vet hva jeg skal gjøre før jeg skyter og når jeg skyter. Planen er der og fokuset skal ligge på å gjennomføre den. Klarer jeg det skal jeg uansett være fornøyd! Jeg er klar.
13. november 2014 - Stevne i Frogn/Drøbak
For en dag! Følelsesmessig opp og ned og opp og middels. Det er ikke like lett å holde fokuset og motivasjonen oppe når andre ting kommer og røsker opp i flyten og den positive følelsen. Men da er det også fint å se at man kan klare å gjøre ting bra allikevel - når alt kommer til alt!
Jeg hadde lyst til å ta litt "hevn" fra gårsdagens grunnlagsskyting som jeg følte ikke var helt "meg" og det jeg hadde trent på å gjøre. Jeg så frem i mot å skyte det ordentlige innendørsprogrammet igjen - uten liggende. Det gikk nesten. Det viste seg at Frogn/Drøbak kjørte sin egen versjon med inneprogrammet + omgang til slutt. Jeg ble vel ikke superhappy akkurat, men uansett bedre enn å måtte skyte grunnlag igjen. Men brillene ville uansett ligge inntil siktet igjen..jeje..
Mer kommer..
Jeg hadde lyst til å ta litt "hevn" fra gårsdagens grunnlagsskyting som jeg følte ikke var helt "meg" og det jeg hadde trent på å gjøre. Jeg så frem i mot å skyte det ordentlige innendørsprogrammet igjen - uten liggende. Det gikk nesten. Det viste seg at Frogn/Drøbak kjørte sin egen versjon med inneprogrammet + omgang til slutt. Jeg ble vel ikke superhappy akkurat, men uansett bedre enn å måtte skyte grunnlag igjen. Men brillene ville uansett ligge inntil siktet igjen..jeje..
Mer kommer..
12. november 2014 - Viken II
Oppladningen mot Viken II vil jeg si var veldig bra frem til i går. Jeg var veldig spent, men i dag tidlig følte jeg meg også veldig klar!
Men da det begynte å nærme seg tiden for å reise hjemmefra var skuldrene rimelig høye og hodet var "overalt". Men jeg hadde en plan og det var å både sitte og stå i stilling, samt lytte til iMaxFocus. Dette skulle gå bra. Tanken var god den, helt til jeg en halvtime i forveien fant ut at jeg ikke skulle skyte inneprogrammet - nei, nå var det bare å "børste støvet av" liggendestillingen og ikke minst grunnlagsferdighetene - som jeg ikke har skutt siden september!! Skal si jeg fikk meg en overraskelse midt i fleisen. En stund vurderte jeg seriøst om jeg skulle flytte skytetiden frem til lørdag slik at jeg kunne trene grunnlag og liggende for å være forberedt. Men etter litt vurdering kom jeg frem til at jeg heller skulle få det overstått og ikke minst fokusere på det jeg kunne jobbe med - teknikk og gjennomføring!
Fordelen med å få en sånn "overraskelse" er at lufta går litt ut og skuldrene senker seg. Det hjelper også mye at jeg blir mer og mer trygg på kne og stående - jeg vet hvordan jeg skal bygge stillingene og hvilke elementer som må med. Hvordan det skal føles og hvordan det hele henger sammen med hverandre. Kne var defintivt en positiv erfaring i kveld fordi jeg skjønner hvordan jeg må sitte for å få riktig vektfordeling og så godt som ingen puls i våpenet - selv om jeg er nervøs. Stående begynner også å hjelpe på - spesielt legger jeg merke til hvor viktig venstrehåndsplasseringen har å si for tryggheten i stillingen. Her må jeg bare bli enda flinkere til å "låse" stillingen på plass og være tøff. Mengdetrening og automatikk er en stor del av det.
Liggende var en større utfordring. Jeg flyttet siktet bakover på søndagens trening siden jeg kun skulle skyte kne og stå fremover - trodde jeg. I kveld ble jeg liggende med brilleglasset dirrende mot siktet. Men siden det kun var snakk om 5 + 4 skudd gjorde jeg det som har funket før - hold rundt børsa med venstrehånden, nullstilling og ta et bra avtrekk.
Med 149 som utgangspunkt før grunnlaget tenkte jeg at jeg i hvertfall hadde gjort jobben på de seriene jeg har trent på. Jeg var ganske så nervøs, noe som gav litt for mye puls i børsa på de to siste ståendeskudda. Det så ikke så bra ut. På kne var jeg spent på om jeg ville klare å roe meg ned nok, finne stillingen kjapt og holde unna pulsen i børsa. Dette klarte jeg bedre enn forventet, men jeg var søren ikke sikker på noe som helst når jeg la meg ned for å skyte de fire siste liggendeskudda. Adrenalinet og pulsen var på topp. Det så virkelig ikke bra ut i siktet. Det hoppet overalt, men jeg grep hardt tak rundt stokken med venstrehånden og var hard på avtrekkeren. Jeg klarte akkurat å få ut de fire siste skudda i løpet av de 20 sekundene jeg hadde igjen. FY SØREN for et rotteres! En ting var definitivt sikkert - dette var ingen 100-serie i hvertfall! Men jeg måtte se det i perspektiv. Jeg hadde gjort jobben på de stedene jeg kunne gjøre noe med. Rutinen og tryggheten var ikke der på grunnlaget, men fokuset var i hvertfall riktig.
Anvisningen startet i åtteren. Det skal egentlig "ikke skje", men jeg så at det første skuddet var ganske dårlig og med mye bevegelse/puls. Skudd nummer to satt i nieren, mens skudd nummer tre ble en etterlengtet tier. Kort fortalt fortsatte jeg utrolig nok veien videre i tieren - riktignok ingen innertreff, men samma det - tier er tier! Med 97 på grunnlaget ble det til slutt 246 poeng. Absolutt en positiv overraskelse med tanke på oppladningen som ble alt annet enn jeg hadde tenkt. Samtidig er det fint å se at jeg da klarer å omstille hodet på relativt kort tid og fokusere på de riktige tingene. Nå blir det finale på søndag i tillegg til lagskytingen. Det blir mildt sagt en spennende dag, men det er jo nettopp derfor jeg driver med dette - jeg ønsker jo å skyte godt og da må man ta "konsekvensene" - eller bedre sagt - man må ta utfordringene som kommer med prestasjonen :)
Det ble ingen crazy "selfie" i dag - men tro meg - jeg er fornøyd! Skytingen ble feiret etterpå med en gå/joggetur rundt i Årvoll-skogen sammen med ei venninne som bor rett i næheten. Fysisk trening er også viktig å få til i hektiske perioder!
I morgen blir det tilbake til inneprogrammet igjen, for da går turen til Frogn/Drøbak. Jeg har aldri skutt på 15-meteren deres, så det skal bli kult å endelig få testet den ut.
 |
| Ikke alle som var klar over hvorfor bagen og børsa stod midt på gulvet... |
Fordelen med å få en sånn "overraskelse" er at lufta går litt ut og skuldrene senker seg. Det hjelper også mye at jeg blir mer og mer trygg på kne og stående - jeg vet hvordan jeg skal bygge stillingene og hvilke elementer som må med. Hvordan det skal føles og hvordan det hele henger sammen med hverandre. Kne var defintivt en positiv erfaring i kveld fordi jeg skjønner hvordan jeg må sitte for å få riktig vektfordeling og så godt som ingen puls i våpenet - selv om jeg er nervøs. Stående begynner også å hjelpe på - spesielt legger jeg merke til hvor viktig venstrehåndsplasseringen har å si for tryggheten i stillingen. Her må jeg bare bli enda flinkere til å "låse" stillingen på plass og være tøff. Mengdetrening og automatikk er en stor del av det.
Liggende var en større utfordring. Jeg flyttet siktet bakover på søndagens trening siden jeg kun skulle skyte kne og stå fremover - trodde jeg. I kveld ble jeg liggende med brilleglasset dirrende mot siktet. Men siden det kun var snakk om 5 + 4 skudd gjorde jeg det som har funket før - hold rundt børsa med venstrehånden, nullstilling og ta et bra avtrekk.
Med 149 som utgangspunkt før grunnlaget tenkte jeg at jeg i hvertfall hadde gjort jobben på de seriene jeg har trent på. Jeg var ganske så nervøs, noe som gav litt for mye puls i børsa på de to siste ståendeskudda. Det så ikke så bra ut. På kne var jeg spent på om jeg ville klare å roe meg ned nok, finne stillingen kjapt og holde unna pulsen i børsa. Dette klarte jeg bedre enn forventet, men jeg var søren ikke sikker på noe som helst når jeg la meg ned for å skyte de fire siste liggendeskudda. Adrenalinet og pulsen var på topp. Det så virkelig ikke bra ut i siktet. Det hoppet overalt, men jeg grep hardt tak rundt stokken med venstrehånden og var hard på avtrekkeren. Jeg klarte akkurat å få ut de fire siste skudda i løpet av de 20 sekundene jeg hadde igjen. FY SØREN for et rotteres! En ting var definitivt sikkert - dette var ingen 100-serie i hvertfall! Men jeg måtte se det i perspektiv. Jeg hadde gjort jobben på de stedene jeg kunne gjøre noe med. Rutinen og tryggheten var ikke der på grunnlaget, men fokuset var i hvertfall riktig.
Anvisningen startet i åtteren. Det skal egentlig "ikke skje", men jeg så at det første skuddet var ganske dårlig og med mye bevegelse/puls. Skudd nummer to satt i nieren, mens skudd nummer tre ble en etterlengtet tier. Kort fortalt fortsatte jeg utrolig nok veien videre i tieren - riktignok ingen innertreff, men samma det - tier er tier! Med 97 på grunnlaget ble det til slutt 246 poeng. Absolutt en positiv overraskelse med tanke på oppladningen som ble alt annet enn jeg hadde tenkt. Samtidig er det fint å se at jeg da klarer å omstille hodet på relativt kort tid og fokusere på de riktige tingene. Nå blir det finale på søndag i tillegg til lagskytingen. Det blir mildt sagt en spennende dag, men det er jo nettopp derfor jeg driver med dette - jeg ønsker jo å skyte godt og da må man ta "konsekvensene" - eller bedre sagt - man må ta utfordringene som kommer med prestasjonen :)
Det ble ingen crazy "selfie" i dag - men tro meg - jeg er fornøyd! Skytingen ble feiret etterpå med en gå/joggetur rundt i Årvoll-skogen sammen med ei venninne som bor rett i næheten. Fysisk trening er også viktig å få til i hektiske perioder!
I morgen blir det tilbake til inneprogrammet igjen, for da går turen til Frogn/Drøbak. Jeg har aldri skutt på 15-meteren deres, så det skal bli kult å endelig få testet den ut.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
