Forrige uke var jeg høyt oppe - denne uken falt jeg fort ned igjen! Jeg deltok på stevnet som Kisen MSL arrangerer i Alfhallen denne uken. Planen var å skyte 3x20. Etter ni skudd på kne skjønte jeg at dette bare ikke ville fungere. Hodet og lysten var helt fraværende og det hele føltes lite motiverende. Derfor tok jeg heller å forflyttet med ned til 10-meteren for å skyte luft. Ikke at jeg hadde så store forventninger her, men ville teste ut et justerbart hullkorn jeg hadde fått låne. Fokuset var ganske bra i starten, men hullkornet var litt for tynt og lite. Ikke at det hadde så mye å si for problemet var at jeg ikke klarte å stå noe særlig i ro. Jeg kjenner at jeg ikke har så god skulderkontakt og det samme gjelder kinnkontakten - her må det justeres. Jeg klarer imidlertid ikke å finne ut dette på egenhånd, så jeg gleder meg masse til at Team Kisen-treningene starter til neste uke sånn at jeg kan få hjelp :)
De siste to seriene - og spesielt serie nr 3, var helt rævva. Men men, jeg hadde fått testet ut det justerbare hullkornet om ikke annet.
Jeg gikk opp i andre etasje igjen for å pakke sammen utstyret mitt. Men på skjermen registrerte jeg at klokka fortsatt gikk på monitoren.. Jeg valgte derfor å skyte ferdig 3x20-programmet i en fei. Bare for treningens skyld - men jeg skjøt fort og brydde meg ikke så mye om hvor jeg traff. Fokuset lå på nullstilling og avrtekk. Det ble på en måte DFS skyting på 50-meterskiva og det sier seg selv at det ikke blir så mye poeng ut av slikt.. ;)
Det jeg imidlertid synes var nyttig var de siste 20 skudda på stående. Her skjøt jeg også veldig fort, men jeg hadde fokus på stillingen hvor jeg gjentok noen sjekkliste-punkter hver gang jeg skulle skyte. Jeg kjenner at stillingen er veldig bra og spesielt plasseringen av hånden (som jeg fant ut for etpar uker siden) funker som bare det. Hadde jeg skrudd etpar knepp opp så hadde det blitt noen flere poeng, men igjen - det var ikke det som var fokuset denne gangen.
Stevnet var absolutt ingen "höjdare" for å si det på den måten, men samtidig er det greit for meg å være bevisst på hva jeg må jobbe med fremover. Gode rutiner er kanskje noe av det jeg savner mest, og terping på stillingene kne og liggende. Jeg har definitivt fortsatt troen på at jeg er på rett vei, så det er bare å trene på!
16. september 2014 - Trening i Alfhallen
Tirsdag = treningsdag! De norske skytterne fortsetter å sanke medaljer i VM og mange, inkludert meg selv har kjent på den inspirasjonen det gir. Jeg tenker også tilbake på den forrige innendørssesongen og hadde nesten glemt at jeg slet mye med skytingen min da. Spesielt var det motivasjonen som manglet! Nå som høsten er her igjen er følelsen en helt annen - jeg har lyst til å skyte, lyst til å trene, lyst til å treffe blink. Jeg har også hatt en fin sommer med mye kaliber 22-trening som jeg kjenner at jeg begynner å nyte godt av nå. Det er rett og slett en spennende tid i møte og jeg håper (og tror) at motivasjonen vil holde seg jevnt bra.
Jeg har aldri vært spesielt flink til å sette meg mål for sesongene, og jeg tror det kan være fordi jeg er litt redd for å ikke nå de. Jeg vil ikke legge for mye press på meg selv hverken når det gjelder konkurranser eller poengsummer. Derfor har jeg heller ikke satt meg noen tydelige mål denne gangen. Selvfølgelig har jeg noen drømmer langt der baki hodet, men jeg har lyst til å fokusere på å bare bli bedre. Skape gode rutiner, jobbe med spenningsnivået og generelt ha et bra forhold til skytingen min. Jeg føler i hvertfall at det ser lovende ut og gleder meg faktisk til at 15- og 50-meterstevnene starter! Det blir nok hektisk når ting er i gang, og jeg kommer nok til å bli litt lei til tider, men utgangspunktet er bedre enn på lenge.
I kveld nådde jeg faktisk et av mine mer "stille" mål, nemlig det å bryte den magiske 580-grensa på 3x20! Jeg hadde egentlig ikke sett for meg at jeg skulle klare det allerede før sesongen har begynt ordentlig, men så plutselig satt skudda der. Det har nærmest blitt en fast ting på trening for meg å starte økten med 3x20. Det blir litt mer som på et stevne hvis jeg starter med det, samtidig som jeg får en god pekepinn på hva jeg må trene mer på etter de 60 skudda.
Seriene ble 97 - 98 på kne, 98 - 98 på liggende og 94 - 95 på stående. Kne er fortsatt veldig bra og jeg har god kontroll så lenge jeg er nøye med nullstillingen og puster 3-5 ganger før jeg avslutter med en "tøft" avtrekk. Det eneste som blir spennende å se er om stående og kne har likt treffpunkt på 15-meteren. På 50-meter er det jo prøveskudd mellom hvert stillingsskifte, så der har det ingenting å si.
Liggende går forsåvidt bra, men her føler jeg at jeg kan knipe etpar poeng til. Får jeg litt mer rutine og finner en god teknikk for grep/avtrekk osv, så vil flyten sitte bedre og skudda blir mer forutsigbare.
Neste uke fra mandag til torsdag er det 10- og 50-meterstevne i Alfhallen. Jeg er bortreist på jobbsamling mandag og tirsdag, men regner med å delta de gjenværende dagene. Skal bli greit å få litt konkurransetrening :) Og hvis jeg er skikkelig flink, så kanskje jeg drar frem Scatten før den tid..jeg får se hva jeg rekker ;)
Jeg har aldri vært spesielt flink til å sette meg mål for sesongene, og jeg tror det kan være fordi jeg er litt redd for å ikke nå de. Jeg vil ikke legge for mye press på meg selv hverken når det gjelder konkurranser eller poengsummer. Derfor har jeg heller ikke satt meg noen tydelige mål denne gangen. Selvfølgelig har jeg noen drømmer langt der baki hodet, men jeg har lyst til å fokusere på å bare bli bedre. Skape gode rutiner, jobbe med spenningsnivået og generelt ha et bra forhold til skytingen min. Jeg føler i hvertfall at det ser lovende ut og gleder meg faktisk til at 15- og 50-meterstevnene starter! Det blir nok hektisk når ting er i gang, og jeg kommer nok til å bli litt lei til tider, men utgangspunktet er bedre enn på lenge.
I kveld nådde jeg faktisk et av mine mer "stille" mål, nemlig det å bryte den magiske 580-grensa på 3x20! Jeg hadde egentlig ikke sett for meg at jeg skulle klare det allerede før sesongen har begynt ordentlig, men så plutselig satt skudda der. Det har nærmest blitt en fast ting på trening for meg å starte økten med 3x20. Det blir litt mer som på et stevne hvis jeg starter med det, samtidig som jeg får en god pekepinn på hva jeg må trene mer på etter de 60 skudda.
 |
| Med ny pers, 580 poeng på kveldens 3x20 fortjente jeg en liten krone på hodet (takk til NTG Lillehammer for "lånet" av krona - digger den!) |
Seriene ble 97 - 98 på kne, 98 - 98 på liggende og 94 - 95 på stående. Kne er fortsatt veldig bra og jeg har god kontroll så lenge jeg er nøye med nullstillingen og puster 3-5 ganger før jeg avslutter med en "tøft" avtrekk. Det eneste som blir spennende å se er om stående og kne har likt treffpunkt på 15-meteren. På 50-meter er det jo prøveskudd mellom hvert stillingsskifte, så der har det ingenting å si.
 |
| Kne: 97 - 98 = 195 |
Liggende går forsåvidt bra, men her føler jeg at jeg kan knipe etpar poeng til. Får jeg litt mer rutine og finner en god teknikk for grep/avtrekk osv, så vil flyten sitte bedre og skudda blir mer forutsigbare.
 |
| Liggende: 98 - 98 = 196 |
På
stående har jeg fortsatt mye å hente. Nå skal det sies at
spenningsnivået i kroppen var høyere enn vanlig siden jeg visste at en
ny pers var innenfor rekkevidde.. Det dunka bra for å si det sånn, men
de to åtterne jeg fikk synes var veldig unødvendige..
 |
| Stående: 94 - 95 = 189 |
Innimellom finner jeg en skikkelig god stilling, og da går det på! Utfordringen er å finne denne stillingen fort. Balansen er annet viktig stikkord - jeg vaier litt sidelengs, samtidig som jeg "har lyst" til å dra skudda ut til høyre. Men når jeg finner balansen og jeg er PÅ, så treffer jeg veldig bra! Heldigvis er jeg såpass bra igang med treningen at jeg tror dette vil bli mye bedre når jeg nærmer meg november. Stikkord er balanse, venstrehåndsplassering og avspenning, avspent hode/hals, nullstilling og tøff på avtrekkeren! Jobba på!
 |
| Sånne ville jeg se oftere på stående - copy/paste! |
Neste uke fra mandag til torsdag er det 10- og 50-meterstevne i Alfhallen. Jeg er bortreist på jobbsamling mandag og tirsdag, men regner med å delta de gjenværende dagene. Skal bli greit å få litt konkurransetrening :) Og hvis jeg er skikkelig flink, så kanskje jeg drar frem Scatten før den tid..jeg får se hva jeg rekker ;)
12. september 2014 - Trening i Alfhallen
Den
som gir seg er en dritt heter det! Og etter å ha sett Malin Westerheim ta en historisk VM-bronse i øvelsen 3x20 på 50-meter i sitt første år som seniorskytter kjente jeg at det kriblet i hele kroppen - jeg måtte bare skyte! For en inspirerende bragd!! Det forundrer meg ikke at hun gjorde det bra for jeg har sett hva hun er kapabel til, men jeg bøyer meg i kruttrøyken over denne prestasjonen. OL-medaljen bare ligger og venter på Malin i Rio - merk mine ord ;)
Etter
gårsdagens dystre trening var jeg nå veldig klar for å gjøre en jobb
med Saueren på 50-meteren. Jeg var tidlig hjem fra jobb og rakk ut av
Oslo før den værste køen hadde satt seg. Jeg startet med å skyte 3x20 som forløp seg slik:
Sammenlagt ble det 576 poeng, noe som er helt greit - altså det er veldig bra mtp at jeg skyter med Saueren. Men jeg kjenner at jeg har lyst til å smake på 580-tallet snart.. Stående var definitivt det som trakk det hele ned, men det var ok for det føltes ikke spesielt bra heller. Akkurat som kvelden før. Men nå skulle jeg finne ut av det. Jeg jobber mye med stillingen både når det gjaldt plassering av føtter, hender, balansen, pusten, nullstilling og ikke minst avtrekket. Etterhvert kjente jeg at jeg var på vei til å lokalisere hva som ikke funket så bra. Jeg begynte å bli sliten, men det virket som om venstrehånden var grunnen til at det hele føltes urolig og lite kontrollert. Jeg prøvde å switche litt på hvordan hånden lå under børsa - prøvde også ny hanske for å kjenne litt på den følelsen. Til slutt så var plutselig alt mye bedre, og grunnen var håndplasseringen. Litt vanskelig å forklare men bildet under viser at lillefingeren og nabofingeren støtter opp ekstra under børsa, samtidig som jeg føler at jeg får en mer balansert stilling og at børsa ikke har lyst til å "stikke av" ut til høyre.
Forbedringen sytes veldig godt på de siste seriene - spesielt 98-serien var innmari bra. 200 skudd senere hadde jeg en helt annen følelse enn da jeg gikk av standplassen kvelden før. Lettet og fornøyd!
Bonusen denne dagen/kvelden var at jeg i tillegg til skytetreningen rakk en halvtime med jogging utenfor Alfhallen før jeg dro hjem igjen. Sola skinte, gresset på fotballbanen var så grønt og det var helt stille. Selv om det kan bli litt ensformig å løpe rund i ring på en fotballbane, så er det veldig skånsomt for beina. Og siden jeg ikke er så kjent i området, så gjør det ting litt lettere og mer effektivt.
Nei, dette var en skikkelig bra dag! :)
 |
| Malin under kneskytingen, og etter avsluttet finale som 3. beste kvinne i verden - gratulerer så mye!! |
 |
| 2x 10 skudd kne - 98 - 96 = 194 |
 |
| 2x10 skudd liggende - 99 - 97 = 196 |
 |
| 2x 10 skudd stående - 94 - 92 - 186 |
Sammenlagt ble det 576 poeng, noe som er helt greit - altså det er veldig bra mtp at jeg skyter med Saueren. Men jeg kjenner at jeg har lyst til å smake på 580-tallet snart.. Stående var definitivt det som trakk det hele ned, men det var ok for det føltes ikke spesielt bra heller. Akkurat som kvelden før. Men nå skulle jeg finne ut av det. Jeg jobber mye med stillingen både når det gjaldt plassering av føtter, hender, balansen, pusten, nullstilling og ikke minst avtrekket. Etterhvert kjente jeg at jeg var på vei til å lokalisere hva som ikke funket så bra. Jeg begynte å bli sliten, men det virket som om venstrehånden var grunnen til at det hele føltes urolig og lite kontrollert. Jeg prøvde å switche litt på hvordan hånden lå under børsa - prøvde også ny hanske for å kjenne litt på den følelsen. Til slutt så var plutselig alt mye bedre, og grunnen var håndplasseringen. Litt vanskelig å forklare men bildet under viser at lillefingeren og nabofingeren støtter opp ekstra under børsa, samtidig som jeg føler at jeg får en mer balansert stilling og at børsa ikke har lyst til å "stikke av" ut til høyre.
Forbedringen sytes veldig godt på de siste seriene - spesielt 98-serien var innmari bra. 200 skudd senere hadde jeg en helt annen følelse enn da jeg gikk av standplassen kvelden før. Lettet og fornøyd!
 |
| 3x 10 skudd stående - 97 - 95 - 98 |
Nei, dette var en skikkelig bra dag! :)
11. september 2014 - Trening i Alfhallen
Det tar litt tid fra jeg har skutt til bloggen blir oppdatert. Ofte legger jeg ut et bilde med en oppsummeringstekst på Instagram og føler at det nesten holder. Men siden denne bloggen er min treningslogg, så ønsker jeg å fortsette og dokumentere skytingen min også her. Som sagt så skjer det meste først på Instagram, så hvis du vil følge med på hva jeg driver med, følg meg gjerne der -> brukernavn: marenheiskyting ;)
Torsdagens lufttrening gikk ikke bra. Det var rett og slett "mørkt" på standplass. Jeg både ser og føler at avtrekket er problemet, men klarer ikke helt å finne ut av det. På de siste ti skudda hadde jeg fokus på å puste ned skuldrene og kroppen før jeg la hodet på kinnstøtta. Det hjalp litt.
For første gang på lenge måtte jeg altså pakke sammen utstyret uten å helt ha fiksa problemet. Jeg liker ikke å gå av standplass med en dårlig følelse, men det er ikke så mye mer å hente etter tre timer med trening. Det er ikke noe annet å gjøre enn å trene på - det blir bedre, og jeg gleder meg til Team Kisen-treningene begynner igjen slik at jeg kan få litt hjelp til å løse utfordringen.
Torsdagens lufttrening gikk ikke bra. Det var rett og slett "mørkt" på standplass. Jeg både ser og føler at avtrekket er problemet, men klarer ikke helt å finne ut av det. På de siste ti skudda hadde jeg fokus på å puste ned skuldrene og kroppen før jeg la hodet på kinnstøtta. Det hjalp litt.
For første gang på lenge måtte jeg altså pakke sammen utstyret uten å helt ha fiksa problemet. Jeg liker ikke å gå av standplass med en dårlig følelse, men det er ikke så mye mer å hente etter tre timer med trening. Det er ikke noe annet å gjøre enn å trene på - det blir bedre, og jeg gleder meg til Team Kisen-treningene begynner igjen slik at jeg kan få litt hjelp til å løse utfordringen.
2. september 2014 - Trening i Alfhallen
Kveldens økt startet ca kl 19. Fra før hadde jeg vært på jobb og tatt en joggetur på en drøy halvtime, dusjet og spist. Jeg merket at motivasjonen for skytingen ikke var helt på topp etter en lang dag - samtidig som jeg var i hallen mandagskvelden for å sitte vakt.
Jeg hadde tatt med meg både luft og 22, men fant ut at det var best å satse på ett av våpnene. Jeg valgte "Violeta" fordi jeg hadde lyst til å teste ut teorien om at et bedre/fastere grep ville gjøre avtrekket bedre.
Etter en times trening var ikke jeg og Violeta så gode venner. Mye bevegelse og dårlige avtrekke var fortsatt problemet og jeg begynte å se nærmere på om det var noe jeg kunne stille på. Etterhvert som jeg begynte å kjenne etter var det spesielt tre ting som ikke fungerte - kolben ville ikke sitte godt i skuldra - når jeg slappet av så ville egentlig børsa hvile over skiva - og jeg følte av venstrearmen ble "vinglet" mye fordi den ikke gikk ned "gjennom" hoften og venstrebeinet slik den gjør med Saueren.
Aller helst skulle jeg senket "støttestykket" under kjeftet enda mer siden venstrearmen er mer enn "lang nok" til å få riktig høyde ift blinken. Men jeg fant ikke en kjapp løsning på dette og ble derfor nødt til å stille bakdelen av børsa lenger ned, slik at våpenet ble mer i vater i den samme ståendestillingen som jeg har med Saueren. Jeg vet ikke om jeg lever i grenseland når det gjelder maxmål på instillingene på luftvåpen, men jeg ser definitivt fordelen med å ha et ganske likt utgangspunkt på begge våpenene slik at jeg får samme følelsen på det jeg gjør.
Etter at justeringene kjentes noenlunde bra ut, fortsatte jeg treningen. Målet var å skyte fort og gjøre etpar-tre enkle sjekkpunktting hver eneste gang jeg skulle skyte. Følelsen av stillingen var nå veldig lik Saueren, og spesielt dette med venstrearmens plassering under våpenet hjalp masse. Nå går vekten av våpenet gjennom venstrarmen og ned i hoften og beinet. Der er mye mindre bevegelse i våpenet og alt føles mye mer kontrollert. På de 30 siste skudda hadde jeg faktisk bare to niere - og på de 40 siste skudda fikk jeg tilsammen 413,0 - det er definitivt ny pers for min del. Det virker lovende, så nå håper jeg at denne justeringen og stillingen vil gjøre at luftskytingen min blir mer stabil og at jeg kan dra enda mer nytte av denne treningen mtp 22en.
Jeg hadde tatt med meg både luft og 22, men fant ut at det var best å satse på ett av våpnene. Jeg valgte "Violeta" fordi jeg hadde lyst til å teste ut teorien om at et bedre/fastere grep ville gjøre avtrekket bedre.
Etter en times trening var ikke jeg og Violeta så gode venner. Mye bevegelse og dårlige avtrekke var fortsatt problemet og jeg begynte å se nærmere på om det var noe jeg kunne stille på. Etterhvert som jeg begynte å kjenne etter var det spesielt tre ting som ikke fungerte - kolben ville ikke sitte godt i skuldra - når jeg slappet av så ville egentlig børsa hvile over skiva - og jeg følte av venstrearmen ble "vinglet" mye fordi den ikke gikk ned "gjennom" hoften og venstrebeinet slik den gjør med Saueren.
Aller helst skulle jeg senket "støttestykket" under kjeftet enda mer siden venstrearmen er mer enn "lang nok" til å få riktig høyde ift blinken. Men jeg fant ikke en kjapp løsning på dette og ble derfor nødt til å stille bakdelen av børsa lenger ned, slik at våpenet ble mer i vater i den samme ståendestillingen som jeg har med Saueren. Jeg vet ikke om jeg lever i grenseland når det gjelder maxmål på instillingene på luftvåpen, men jeg ser definitivt fordelen med å ha et ganske likt utgangspunkt på begge våpenene slik at jeg får samme følelsen på det jeg gjør.
Etter at justeringene kjentes noenlunde bra ut, fortsatte jeg treningen. Målet var å skyte fort og gjøre etpar-tre enkle sjekkpunktting hver eneste gang jeg skulle skyte. Følelsen av stillingen var nå veldig lik Saueren, og spesielt dette med venstrearmens plassering under våpenet hjalp masse. Nå går vekten av våpenet gjennom venstrarmen og ned i hoften og beinet. Der er mye mindre bevegelse i våpenet og alt føles mye mer kontrollert. På de 30 siste skudda hadde jeg faktisk bare to niere - og på de 40 siste skudda fikk jeg tilsammen 413,0 - det er definitivt ny pers for min del. Det virker lovende, så nå håper jeg at denne justeringen og stillingen vil gjøre at luftskytingen min blir mer stabil og at jeg kan dra enda mer nytte av denne treningen mtp 22en.
26. august 2014 - Trening i Alfhallen
Tilbake til treningen igjen. Planen for dagen var å skyte luft, men for sikkerhets skyld tok jeg med 22en. Det var bra for jeg fant ikke helt ut av hvor alle bryterne til skivene på 10-meteren var - lenge siden sist!
Mens jeg ventet på at noen andre som hadde litt mer peil skulle dukke opp, tok jeg en økt på 50-meteren. Fokuset var primært på stående, men varmet opp med noen skudd på liggende - de satt veldig bra :)
Etterhvert kom det flere som skulle trene og jeg kunne da tørke støvet av "Violeta"! Tror sist jeg skjøt med luftbørsa var i april. Jeg valgte bort lufttreningen for å fokusere på Sauer-våpenet mtp utdendørssesongen og fordi jeg ikke kom til å rekke alt.
Jeg var spent på hvordan det ville være å skyte med luft igjen. Det er en annen teknikk - spesielt er det veldig rart å ha så lav avtrekksvekt! Vanligvis er jeg ganske hard på avtrekkeren og er veldig PÅ. Mens med luft så blir det en annen følelse og balansegang. Men det var veldig gøy å skyte med Violeta igjen!
Mot slutten av økten prøvde jeg å ha en hardere grep enn vanlig (tommelen er avspent) - det hjalp mye på avtrekket. Det er nemlig når jeg trekker av at jeg føler at jeg styrer for mye og at det blir for mye bevegelse pga avtrekket. Det blir for puslete og nervøst/usikkert. Men med et bedre grep, kjenner jeg igjen mye av følelsen fra 22en. Det skal i hvert fall bli interessant å teste dette fremover.
Kveldens beste serie var på 104,7 med en 9.9. Om jeg kunne ganget den med fire hadde vi snakka brrra ;) Jeg er i hvert fall motivert for å trene videre. Nå håper jeg bare at jeg får tid til trening siden jeg begynner i ny jobb 1. september. Krysser fingrene for det!
Mens jeg ventet på at noen andre som hadde litt mer peil skulle dukke opp, tok jeg en økt på 50-meteren. Fokuset var primært på stående, men varmet opp med noen skudd på liggende - de satt veldig bra :)
 | |
| 100 og 99 poeng, liggende 50-meter. |
På
stående gikk det også veldig bra - endelig føler jeg god ro og kontroll
over det jeg gjør. De beste seriene er under - spesielt den første samlingen er virkelig fin.. og man ser ikke det ene arbeidsuhellet for den havnet i sjueren. Men det er ikke så viktig, for alt i alt var dette en stor forbedring!
 |
| 96 poeng (med en 7er) og 98, stående 50-meter. |
Etterhvert kom det flere som skulle trene og jeg kunne da tørke støvet av "Violeta"! Tror sist jeg skjøt med luftbørsa var i april. Jeg valgte bort lufttreningen for å fokusere på Sauer-våpenet mtp utdendørssesongen og fordi jeg ikke kom til å rekke alt.
Jeg var spent på hvordan det ville være å skyte med luft igjen. Det er en annen teknikk - spesielt er det veldig rart å ha så lav avtrekksvekt! Vanligvis er jeg ganske hard på avtrekkeren og er veldig PÅ. Mens med luft så blir det en annen følelse og balansegang. Men det var veldig gøy å skyte med Violeta igjen!
Mot slutten av økten prøvde jeg å ha en hardere grep enn vanlig (tommelen er avspent) - det hjalp mye på avtrekket. Det er nemlig når jeg trekker av at jeg føler at jeg styrer for mye og at det blir for mye bevegelse pga avtrekket. Det blir for puslete og nervøst/usikkert. Men med et bedre grep, kjenner jeg igjen mye av følelsen fra 22en. Det skal i hvert fall bli interessant å teste dette fremover.
Kveldens beste serie var på 104,7 med en 9.9. Om jeg kunne ganget den med fire hadde vi snakka brrra ;) Jeg er i hvert fall motivert for å trene videre. Nå håper jeg bare at jeg får tid til trening siden jeg begynner i ny jobb 1. september. Krysser fingrene for det!
23. august 2014 - Samlagsmesterskap
Skal si at motivasjonen for utendørsskyting falt rimelig kjapt etter forrige helg. Det er første gang på lenge at jeg har kjent følelsen av å ikke ha lyst til å skyte overhodet. Det hjalp vel ikke akkurat heller at det i tillegg til samlagsmesterskap var både Kari Traa Urban Trainig og Color me rad-løpet i Oslo på den samme dagen! Det er ting jeg har hatt kjempelyst til å være med på, men som jeg til slutt måtte velge bort. Noen ganger er det kjipt at man ikke kan få i både pose og sekk.
Etter at de 25 innledende skudda var avfyrt var jeg vel ikke akkurat veldig glad for at jeg prioriterte skytingen fremfor det andre.. Det ble ned mot det dårligste jeg har skutt i år - og det var fullt og helt min egen skyld! Hva skjedde med energien liksom. Den var nesten helt fraværende. Jeg klarte ikke å ta meg sammen. På stående var det ingen timing, og avtrekkene var passive. På det ene skuddet trodde jeg det kom til å smelle tidligere enn det gjorde, så det skuddet nappet jeg bra ut til høyre. Helt tullete. Jeg følte meg som en tilskuer til min egen skyting, og det var ikke gøy.
Når seriene i tillegg ikke sitter i midten blir det veldig lite poeng. Både på kneserien og grunnlaget var jeg fornøyd med gjennomføringen, men det ville seg ikke. Uansett - om det ble 237 eller 233 spiller ingen trille - like dårlig er det uansett.
Jeg var veldig klar for å dra hjem så jeg plukket av kolbeforlengerne på 6,5en og gjorde ting klart til levering. Men så skulle det vise seg at jeg nå skulle skyte lagskyting. Det hadde jeg ikke hørt noe om på forhånd.. I tillegg måtte jeg rekke inn til Oslo, så jeg hadde ikke masse ekstra tid. Løsningen ble at jeg skjøt første etappe, slik at jeg kunne gjøre klart alt for å dra direkte etter at siste person hadde skutt.
Motivasjonen som var fraværende under min egen skyting, var i ferd med å komme tilbake. Nå måtte jeg gjør en ordentlig innsats for laget! I tillegg skytes grunnlaget på 4 minutter, så planen var allerede klar. Jeg skulle bruke god tid på stå og kne, mens liggende skulle skytes som vanlig.
Gjennomføringen var veldig god. Jeg var spent, men det var under kontroll. Jeg tok gode avtrekk på stående og både stillingen og timingen var mye bedre. På kne var jeg nøye med sentreringen, pusten og avtrekket. Da jeg la meg ned for å skyte liggende hadde jeg like god tid som jeg pleier å ha. De tre første skudda satt bra, men skudd nummer fire så jeg at jeg dro ut til høyre (dumme skulder). Den var irriterende og unødvendig. Men alt i alt var jeg mye mer fornøyd med skytingen denne gangen!
Anvisningen startet og det første skuddet satt i nieren. Ingen toppstart for å si det sånn. Heldigvis kom det en tier og innertier og håpet var tilbake igjen. Kneskudda satt der jeg helst vil de skal sitte - i innertiren. Deretter fulgte tre innertiere også på liggende.. Da tenkte jeg at nå blir det i hvert fall 98 poeng - kjipt med det siste liggendeskuddet..! Men noen ganger er marginene også på min side og en 10.0 poppet opp på skjermen! Det var bra..men jeg skal innrømme at jeg tenkte at det burde vært 100 poeng, for såpass bra kan jeg skyte med den fine spenningsbalansen jeg hadde i kroppen og med 4 minutter til disp.. Misforstå meg ikke - 99 poeng med 7 sentrum er veldig bra det altså og jeg følte absolutt at jeg reiste kjerringa etter den dårlige 25-skudden!
Etter at Bjørn Vidar Gjerstad hadde skutt andre etappe og fikk 96 poeng, inntok Vanja Ramstad skive nummer 1 på den siste etappen. Degernes lå seks poeng foran Råde, så dette ble en større thriller enn jeg hadde trodd på forhånd. Samtidig var jeg også spent på om noen ville slå min poengsum - jeg hadde veldig lyst til å bli beste grunnlagsskytter for å virkelig revansjere den dårlige innledningen. Hver skive som ble anvist var derfor ekstra spennende for meg, men en etter en falt de fra. Da Råde hadde fått anvist ferdig hadde vi åtte poeng å gå på. Det er jo en del, men samtidig var det lenge siden sist vår ankerkvinne hadde skutt noe som helst. Da var det ikke så rart at spenningen ble tøyd til det ytterste da det til slutt stod likt mellom Degernes og Råde! Innertreff måtte telles og til slutt trakk Degernes det lengste strået med sine 12 innertreff mot Rådes 8!
Bonusen for min del var også at jeg til slutt ble beste grunnlagsskytter - det var veldig morro. Og ikke minst var det utrolig koslig å få så mange hyggelige lykkeønskninger. Tusen takk!
Nå har jeg bestemt meg for at banensesongen definitivt er over for min del. Jeg har levert børsa hjem til puss og lagring. Samlagsmesterskapet er egentlig et bilde på hvordan sesongen har vært - enten har det gått veldig bra - eller så har det gått veldig dårlig. Jeg hadde håpt at jeg dette året skulle vært mer stabil og hadde planer om å skyte mye både trening og stevner. Men sommeren ble mer hektisk og varm enn jeg hadde trodd, og fortsatt mangler jeg en del rutine på forberedelser og planlegging mtp børsa og lading av skudd. Jeg henger litt etter hele veien. Men samtidig har det vært mye bra å se - stillingsmessig er både kne og liggende bedre i år enn i fjor. Stående har også vært mye bedre. Samlet sett har dette gitt meg mer tro på at jeg kan bli mer stabil og en bedre baneskytter over tid. Når det vil løsne helt vet jeg ikke, men så lenge jeg har motivasjonen og gleden i å skyte så er alt mulig.
Nå gleder jeg meg bare masse til at innnendørssesongen skal starte for fullt. Treningen vil jeg fortsette med som vanlig, men jeg kommer også til å ta frem luftbørsa - det skal bli skikkelig stas! I tillegg begynner jeg i ny jobb 1. september som grafisk designer hos Telenorbutikken. Det er mao mye spennende i vente!
Etter at de 25 innledende skudda var avfyrt var jeg vel ikke akkurat veldig glad for at jeg prioriterte skytingen fremfor det andre.. Det ble ned mot det dårligste jeg har skutt i år - og det var fullt og helt min egen skyld! Hva skjedde med energien liksom. Den var nesten helt fraværende. Jeg klarte ikke å ta meg sammen. På stående var det ingen timing, og avtrekkene var passive. På det ene skuddet trodde jeg det kom til å smelle tidligere enn det gjorde, så det skuddet nappet jeg bra ut til høyre. Helt tullete. Jeg følte meg som en tilskuer til min egen skyting, og det var ikke gøy.
Når seriene i tillegg ikke sitter i midten blir det veldig lite poeng. Både på kneserien og grunnlaget var jeg fornøyd med gjennomføringen, men det ville seg ikke. Uansett - om det ble 237 eller 233 spiller ingen trille - like dårlig er det uansett.
Jeg var veldig klar for å dra hjem så jeg plukket av kolbeforlengerne på 6,5en og gjorde ting klart til levering. Men så skulle det vise seg at jeg nå skulle skyte lagskyting. Det hadde jeg ikke hørt noe om på forhånd.. I tillegg måtte jeg rekke inn til Oslo, så jeg hadde ikke masse ekstra tid. Løsningen ble at jeg skjøt første etappe, slik at jeg kunne gjøre klart alt for å dra direkte etter at siste person hadde skutt.
Motivasjonen som var fraværende under min egen skyting, var i ferd med å komme tilbake. Nå måtte jeg gjør en ordentlig innsats for laget! I tillegg skytes grunnlaget på 4 minutter, så planen var allerede klar. Jeg skulle bruke god tid på stå og kne, mens liggende skulle skytes som vanlig.
Gjennomføringen var veldig god. Jeg var spent, men det var under kontroll. Jeg tok gode avtrekk på stående og både stillingen og timingen var mye bedre. På kne var jeg nøye med sentreringen, pusten og avtrekket. Da jeg la meg ned for å skyte liggende hadde jeg like god tid som jeg pleier å ha. De tre første skudda satt bra, men skudd nummer fire så jeg at jeg dro ut til høyre (dumme skulder). Den var irriterende og unødvendig. Men alt i alt var jeg mye mer fornøyd med skytingen denne gangen!
Anvisningen startet og det første skuddet satt i nieren. Ingen toppstart for å si det sånn. Heldigvis kom det en tier og innertier og håpet var tilbake igjen. Kneskudda satt der jeg helst vil de skal sitte - i innertiren. Deretter fulgte tre innertiere også på liggende.. Da tenkte jeg at nå blir det i hvert fall 98 poeng - kjipt med det siste liggendeskuddet..! Men noen ganger er marginene også på min side og en 10.0 poppet opp på skjermen! Det var bra..men jeg skal innrømme at jeg tenkte at det burde vært 100 poeng, for såpass bra kan jeg skyte med den fine spenningsbalansen jeg hadde i kroppen og med 4 minutter til disp.. Misforstå meg ikke - 99 poeng med 7 sentrum er veldig bra det altså og jeg følte absolutt at jeg reiste kjerringa etter den dårlige 25-skudden!
Etter at Bjørn Vidar Gjerstad hadde skutt andre etappe og fikk 96 poeng, inntok Vanja Ramstad skive nummer 1 på den siste etappen. Degernes lå seks poeng foran Råde, så dette ble en større thriller enn jeg hadde trodd på forhånd. Samtidig var jeg også spent på om noen ville slå min poengsum - jeg hadde veldig lyst til å bli beste grunnlagsskytter for å virkelig revansjere den dårlige innledningen. Hver skive som ble anvist var derfor ekstra spennende for meg, men en etter en falt de fra. Da Råde hadde fått anvist ferdig hadde vi åtte poeng å gå på. Det er jo en del, men samtidig var det lenge siden sist vår ankerkvinne hadde skutt noe som helst. Da var det ikke så rart at spenningen ble tøyd til det ytterste da det til slutt stod likt mellom Degernes og Råde! Innertreff måtte telles og til slutt trakk Degernes det lengste strået med sine 12 innertreff mot Rådes 8!
Bonusen for min del var også at jeg til slutt ble beste grunnlagsskytter - det var veldig morro. Og ikke minst var det utrolig koslig å få så mange hyggelige lykkeønskninger. Tusen takk!
 |
| Samlagsmestere i lagskyting 2014! Vanja, meg og Bjørn Vidar :) |
Nå har jeg bestemt meg for at banensesongen definitivt er over for min del. Jeg har levert børsa hjem til puss og lagring. Samlagsmesterskapet er egentlig et bilde på hvordan sesongen har vært - enten har det gått veldig bra - eller så har det gått veldig dårlig. Jeg hadde håpt at jeg dette året skulle vært mer stabil og hadde planer om å skyte mye både trening og stevner. Men sommeren ble mer hektisk og varm enn jeg hadde trodd, og fortsatt mangler jeg en del rutine på forberedelser og planlegging mtp børsa og lading av skudd. Jeg henger litt etter hele veien. Men samtidig har det vært mye bra å se - stillingsmessig er både kne og liggende bedre i år enn i fjor. Stående har også vært mye bedre. Samlet sett har dette gitt meg mer tro på at jeg kan bli mer stabil og en bedre baneskytter over tid. Når det vil løsne helt vet jeg ikke, men så lenge jeg har motivasjonen og gleden i å skyte så er alt mulig.
Nå gleder jeg meg bare masse til at innnendørssesongen skal starte for fullt. Treningen vil jeg fortsette med som vanlig, men jeg kommer også til å ta frem luftbørsa - det skal bli skikkelig stas! I tillegg begynner jeg i ny jobb 1. september som grafisk designer hos Telenorbutikken. Det er mao mye spennende i vente!
22. august 2014 - Trening i Alfhallen
Det ble mye jobbing og annet denne uken, så muligheten for trening dukket ikke opp før denne fredagen. Men jeg vurderte frem og tilbake om jeg skulle skyte samlagsmesterskapet denne kvelden istedetfor dagen etter. Til slutt ble det trening og det var igrunn veldig gøy!
Planen var klar - 20 skudd i hver stilling på 50-meterskiva, deretter 35 skudd på simulert 200-meterskive, så skulle jeg fortsette med 3-4 grunnlag for så å avslutte med litt diverse stillingstrening etter behov på 50-meterskiva.
Dette gjorde jeg og endte til slutt med å skyte ny treningspers på simulert 200-meterskive:
Summen ble 349, med en 9.9 på det første ståendeskuddet på grunnlaget. Det var litt ekstra spenning mot slutten, men jeg taklet det mye bedre nå enn forrige gang jeg hadde 150 som utgangspunkt. Denne gangen hadde jeg også ekstra tilskuere, så det var en fin erfaring å ta med seg videre!
Fokuset ligger fortsatt på balanse og et "avspent/avslappet" hode/hals på stående. På kne puster jeg tre ganger og på liggende må jeg skyte fort. Jeg kjenner at jeg imidlertid burde sett nærmere på den aktive skulderen min - luker jeg bort den, så kan det bli riktig så bra :)
Planen var klar - 20 skudd i hver stilling på 50-meterskiva, deretter 35 skudd på simulert 200-meterskive, så skulle jeg fortsette med 3-4 grunnlag for så å avslutte med litt diverse stillingstrening etter behov på 50-meterskiva.
Dette gjorde jeg og endte til slutt med å skyte ny treningspers på simulert 200-meterskive:
 |
| Simulert 200-meterskive på 50-meter. |
Fokuset ligger fortsatt på balanse og et "avspent/avslappet" hode/hals på stående. På kne puster jeg tre ganger og på liggende må jeg skyte fort. Jeg kjenner at jeg imidlertid burde sett nærmere på den aktive skulderen min - luker jeg bort den, så kan det bli riktig så bra :)
16. august 2014 - Organisasjonsmedaljen og Jens Kjelsås Minnemedalje
Dette var en konkurranse jeg hadde lyst til å få til bra. Jeg har klart det før, og med gårsdagens bra skyting på Askim følte jeg at jeg var klar. Jeg tok meg til og med tid til å høre på et avspenningsspor før jeg skulle inn på standplassen.
Været var bra, ingen vind å henge seg opp i og lyset var litt skrapt men greit. Min utfordring som skytter er egentlig mer kne og liggende enn stående. Derfor er det litt dumt at man ikke skyter fem stående under Organisasjonsmedaljen. Jeg var derfor litt spent på hvordan det ville gå på liggende og kne, og var derfor ganske lettet da jeg skjøt 50 og 49 poeng. Jeg tror også at jeg ville fått inn den nieren på kne hvis jeg hadde fått med meg at det var kneserien som skulle skytes først, for da ville jeg satt meg opp på kne mye tidligere. Det er vel kanskje det eneste negative med å ha støpepropper, for da er det vanskelig å høre standplassleder uten mikrofon.
Med kun et tap før grunnlaget var det nesten så jeg stod å gledet meg til å skyte de 10 skudda. Prøveskudda på stående satt fint, helt til de to siste som nå satt i oppe til høyre. Jeg tenkte at det var fordi jeg skjøt litt fort og unøyaktig så jeg gjorde ikke noe ut av det.
Ild ble ropt, og jeg skjøt det første ståendeskuddet nesten med en gang og det så veldig bra ut. Det samme gjaldt skudd nummer to. Det siste stod jeg imidlertid lenger med, og var ikke 100% fornøyd med det. På kne var det mye bevegelse, men jeg holdt i børsa og prøvde å begrense bevegelsene og ta en bra avtrekk. På liggende var det litt rufsete og spesielt det siste skuddet var jeg usikker på. Skulle jeg tippe summen så var 97 realistisk. Det var ikke så kult å se at de tre første ståendeskudda satt i nieren oppe og til høyre. Og ikke nok med det, men det første kneskuddet ble en åtter oppe til høyre. Nå trodde jeg egentlig at resten av skudda ville sitte på samme sted, men med blant annet tre 10.0 endte jeg opp med 95 poeng. Det synes jeg var no skikkelig dritt for å si det rett fram. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor de ståendeskudda satt der de satt. Det var sure saker.
"The cherry on the top" ble en crappy, mirage-omgang som ikke var noe å skrive hjem om. Jeg tok noen få og kjappe prøveskudd som satt i innertieren og følelsen var god. Men da jeg startet tok det ikke mange skudda før jeg ikke så blinken klart og heller ikke klarte å stole på stillingen. En dårlig kombo, som ledet til et dårlig resultat. 292 poeng var vel tre poeng under pari. Skuffende.
På grunn av dårlig deltakelse kvalifiserte jeg meg til finalen hvor det skytes om Jens Kjelsås minnemedalje. Den har jeg vunnet før og jeg synes den skytingen er litt ekstra gøy da de siste finaleskuddene er fem enkeltskudd stående.
Jeg var ikke veldig nervøs for de ledet med tre poeng. Jeg visste at jeg måtte legge inn en god femskuddsserie på kne for å ha sjangs til å ta de på ståendeskytingen. Jeg skjøt veldig bra synes jeg selv. Pustet tre ganger, gode avtrekk og rund blink. Det siste skuddet dro jeg litt ut til høyre, men ellers greit. Anvisningen viste fire fine skudd i nieren til venstre og en innertier til høyre. Det var det.
De fem siste enkle ståendeskuddene gikk greit. Det ble mer som en trening for min del. Utholdenheten på stående er det ikke noe å si på, så det var ikke noe problem. Målet var å fokusere på avspenning i hodet/nakke, balanse og godt avtrekk - og så skulle jeg ikke skyte skuddet for raskt for jeg hadde god tid. Planen fulgte jeg på de fire første skudda, men på det siste skjøt jeg litt for raskt og den bikket ut i en 9.9. Ikke så nøye, men har man et mål så har man et mål.
Jeg hadde store planer om å rekke Spydeberg-stevnet på veien hjem til Oslo igjen. Men fordi det ble besluttet å kommentere 100-meteren ferdig først og så deretter starte på 200-meteren, så spiste det opp all den ekstra tiden jeg hadde til rådighet. Her tror jeg også mye av grunnen ligger til det dårlige oppmøtet. Det er få, om enn ingen som har behov for å følge med på finalene som skjer både på 100- og 200-meteren. Det var også snakk om at juniorene skulle få mulighet til å skyte programmet på 200-meteren i tilleg, men dette ble omgjort fordi da ville finalene krasjet. Det skjedde jo definitivt ikke denne gangen! Det ville heller ikke vært noe problem å gjort seg ferdig med juniorene på 100-meteren samtidig som V55 + klasse 2-skytterne skjøt sin finale på 200-meteren. Og når det gjelder kommenteringen så kan også dette løses på en enkel måte: la publikum sitte bak under finaleskytinen og ha en person på hver standplass (en på 100 og en på 200, samtidig) som kommenterer skytingen. Personen trenger ikke å ha mikrofon - og det kan være åpen anvisning på de fem siste ståendeskudda. Da blir finalene mer effektive og også mer krevende for skytterne og morsommere for tilskuerne som ser på. Ting forandrer seg. Folk har ikke lenger tid til å bruke en hel dag på slike små konkurranser - i tillegg ser vi at det blir mer og mer av konkurranser med ekstra press. Ta for eksempel Oslo Open-finalen, eller superfinalen i Alfhallen i fjor - 10 enkle skudd stående, åpen skjerm og kommentator. Og bare se hvordan LS har utviklet seg - nå skytes finalene med åpen skjerm og kameraene er overalt. I NSF/ISSF har de alltid åpen skjerm under hele skytingen. Jeg kan love deg at du har ikke levd før du står der med ett skudd igjen og puls i 180 og vet at hvis du skyter en tier nå så skjer det noe stort! Det er fremtiden og hvis Østfold skyttersamlag ønsker seg flere deltakere, så må de våkne opp og tenke alternativt!
Dette minner meg forresten veldig om et ønske jeg og mange andre av Østfolds mest ivrige skyttere hadde. Nemlig å innføre finaleskyting a la Viken II innendørs på samlagsmesterskapet på 15-meter. Nå er det kun 25 skudd og en vinner i hver klasse. Gammeldags! Vi la derfor inn et forslag på forandring av dette og jeg hadde 10 skyttere bak meg i saken. Men selvfølgelig i byråkratiets navn var det et eller annet vi hadde gjort litt feil når det gjaldt hvordan saken skulle bli tatt opp i styret og vips, så var det bare å vente et år for neste mulighet! Da var det nok. Når endelig unge og engasjerte skyttere ønsker å vise interesse og videreutvikle et konsept, så er det noe slikt som skal gjøre at vi ikke får muligheten til å komme til engang? Sånt er provoserende. Vi er et lite samlag hvor det skjer lite og mye går på copy/paste. Når den yngre garde viser engasjement burde det bli vist litt velvilje slik at vi føler oss inkludert og hørt. Istedet blir vi skubbet vekk og henvist til tunge og inngrodde prosesser. Takk for den.
Haff. Det ble litt mer enn bare skyting i dette innlegget, men jeg synes det er så viktig at skytesporten og samlagene følger med på utviklingen. Vi kan ikke bare fortsette å gjøre som vi pleier for tidene forandrer seg. Fra Krag til Mauser til Sauer. Fra papp til elektronikk. Fra anivserspak til skjerm. Fra telefonpåmelding til internettpåmelding. Fra lukket anivsning til åpen anvisning på LS. Fra kun Viken II felt og bane til Viken II på 15-meter. Fra 6.5 til 5.56 (I wish!!).. ting skjer og ikke vær redd for det. Se heller mulighetene istedetfor vanskelighetene! Inkluder folk istedetfor å stenge dører - vær rund i kantene istedetfor å være bastante. Da vil store og flotte ting skje! Det er min oppfordring til alle som er engasjert i skytesporten!
Været var bra, ingen vind å henge seg opp i og lyset var litt skrapt men greit. Min utfordring som skytter er egentlig mer kne og liggende enn stående. Derfor er det litt dumt at man ikke skyter fem stående under Organisasjonsmedaljen. Jeg var derfor litt spent på hvordan det ville gå på liggende og kne, og var derfor ganske lettet da jeg skjøt 50 og 49 poeng. Jeg tror også at jeg ville fått inn den nieren på kne hvis jeg hadde fått med meg at det var kneserien som skulle skytes først, for da ville jeg satt meg opp på kne mye tidligere. Det er vel kanskje det eneste negative med å ha støpepropper, for da er det vanskelig å høre standplassleder uten mikrofon.
Med kun et tap før grunnlaget var det nesten så jeg stod å gledet meg til å skyte de 10 skudda. Prøveskudda på stående satt fint, helt til de to siste som nå satt i oppe til høyre. Jeg tenkte at det var fordi jeg skjøt litt fort og unøyaktig så jeg gjorde ikke noe ut av det.
Ild ble ropt, og jeg skjøt det første ståendeskuddet nesten med en gang og det så veldig bra ut. Det samme gjaldt skudd nummer to. Det siste stod jeg imidlertid lenger med, og var ikke 100% fornøyd med det. På kne var det mye bevegelse, men jeg holdt i børsa og prøvde å begrense bevegelsene og ta en bra avtrekk. På liggende var det litt rufsete og spesielt det siste skuddet var jeg usikker på. Skulle jeg tippe summen så var 97 realistisk. Det var ikke så kult å se at de tre første ståendeskudda satt i nieren oppe og til høyre. Og ikke nok med det, men det første kneskuddet ble en åtter oppe til høyre. Nå trodde jeg egentlig at resten av skudda ville sitte på samme sted, men med blant annet tre 10.0 endte jeg opp med 95 poeng. Det synes jeg var no skikkelig dritt for å si det rett fram. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor de ståendeskudda satt der de satt. Det var sure saker.
"The cherry on the top" ble en crappy, mirage-omgang som ikke var noe å skrive hjem om. Jeg tok noen få og kjappe prøveskudd som satt i innertieren og følelsen var god. Men da jeg startet tok det ikke mange skudda før jeg ikke så blinken klart og heller ikke klarte å stole på stillingen. En dårlig kombo, som ledet til et dårlig resultat. 292 poeng var vel tre poeng under pari. Skuffende.
På grunn av dårlig deltakelse kvalifiserte jeg meg til finalen hvor det skytes om Jens Kjelsås minnemedalje. Den har jeg vunnet før og jeg synes den skytingen er litt ekstra gøy da de siste finaleskuddene er fem enkeltskudd stående.
Jeg var ikke veldig nervøs for de ledet med tre poeng. Jeg visste at jeg måtte legge inn en god femskuddsserie på kne for å ha sjangs til å ta de på ståendeskytingen. Jeg skjøt veldig bra synes jeg selv. Pustet tre ganger, gode avtrekk og rund blink. Det siste skuddet dro jeg litt ut til høyre, men ellers greit. Anvisningen viste fire fine skudd i nieren til venstre og en innertier til høyre. Det var det.
De fem siste enkle ståendeskuddene gikk greit. Det ble mer som en trening for min del. Utholdenheten på stående er det ikke noe å si på, så det var ikke noe problem. Målet var å fokusere på avspenning i hodet/nakke, balanse og godt avtrekk - og så skulle jeg ikke skyte skuddet for raskt for jeg hadde god tid. Planen fulgte jeg på de fire første skudda, men på det siste skjøt jeg litt for raskt og den bikket ut i en 9.9. Ikke så nøye, men har man et mål så har man et mål.
Jeg hadde store planer om å rekke Spydeberg-stevnet på veien hjem til Oslo igjen. Men fordi det ble besluttet å kommentere 100-meteren ferdig først og så deretter starte på 200-meteren, så spiste det opp all den ekstra tiden jeg hadde til rådighet. Her tror jeg også mye av grunnen ligger til det dårlige oppmøtet. Det er få, om enn ingen som har behov for å følge med på finalene som skjer både på 100- og 200-meteren. Det var også snakk om at juniorene skulle få mulighet til å skyte programmet på 200-meteren i tilleg, men dette ble omgjort fordi da ville finalene krasjet. Det skjedde jo definitivt ikke denne gangen! Det ville heller ikke vært noe problem å gjort seg ferdig med juniorene på 100-meteren samtidig som V55 + klasse 2-skytterne skjøt sin finale på 200-meteren. Og når det gjelder kommenteringen så kan også dette løses på en enkel måte: la publikum sitte bak under finaleskytinen og ha en person på hver standplass (en på 100 og en på 200, samtidig) som kommenterer skytingen. Personen trenger ikke å ha mikrofon - og det kan være åpen anvisning på de fem siste ståendeskudda. Da blir finalene mer effektive og også mer krevende for skytterne og morsommere for tilskuerne som ser på. Ting forandrer seg. Folk har ikke lenger tid til å bruke en hel dag på slike små konkurranser - i tillegg ser vi at det blir mer og mer av konkurranser med ekstra press. Ta for eksempel Oslo Open-finalen, eller superfinalen i Alfhallen i fjor - 10 enkle skudd stående, åpen skjerm og kommentator. Og bare se hvordan LS har utviklet seg - nå skytes finalene med åpen skjerm og kameraene er overalt. I NSF/ISSF har de alltid åpen skjerm under hele skytingen. Jeg kan love deg at du har ikke levd før du står der med ett skudd igjen og puls i 180 og vet at hvis du skyter en tier nå så skjer det noe stort! Det er fremtiden og hvis Østfold skyttersamlag ønsker seg flere deltakere, så må de våkne opp og tenke alternativt!
Dette minner meg forresten veldig om et ønske jeg og mange andre av Østfolds mest ivrige skyttere hadde. Nemlig å innføre finaleskyting a la Viken II innendørs på samlagsmesterskapet på 15-meter. Nå er det kun 25 skudd og en vinner i hver klasse. Gammeldags! Vi la derfor inn et forslag på forandring av dette og jeg hadde 10 skyttere bak meg i saken. Men selvfølgelig i byråkratiets navn var det et eller annet vi hadde gjort litt feil når det gjaldt hvordan saken skulle bli tatt opp i styret og vips, så var det bare å vente et år for neste mulighet! Da var det nok. Når endelig unge og engasjerte skyttere ønsker å vise interesse og videreutvikle et konsept, så er det noe slikt som skal gjøre at vi ikke får muligheten til å komme til engang? Sånt er provoserende. Vi er et lite samlag hvor det skjer lite og mye går på copy/paste. Når den yngre garde viser engasjement burde det bli vist litt velvilje slik at vi føler oss inkludert og hørt. Istedet blir vi skubbet vekk og henvist til tunge og inngrodde prosesser. Takk for den.
Haff. Det ble litt mer enn bare skyting i dette innlegget, men jeg synes det er så viktig at skytesporten og samlagene følger med på utviklingen. Vi kan ikke bare fortsette å gjøre som vi pleier for tidene forandrer seg. Fra Krag til Mauser til Sauer. Fra papp til elektronikk. Fra anivserspak til skjerm. Fra telefonpåmelding til internettpåmelding. Fra lukket anivsning til åpen anvisning på LS. Fra kun Viken II felt og bane til Viken II på 15-meter. Fra 6.5 til 5.56 (I wish!!).. ting skjer og ikke vær redd for det. Se heller mulighetene istedetfor vanskelighetene! Inkluder folk istedetfor å stenge dører - vær rund i kantene istedetfor å være bastante. Da vil store og flotte ting skje! Det er min oppfordring til alle som er engasjert i skytesporten!
15. august 2014 - Høststevne i Askim
Det er ikke lett å bo i Oslo å skulle skyte stevne klokken 19 i Østfold. Jeg kjørte i ganske god tid i forveien fordi jeg visste det kom til å bli kø. Og kø var det. Jeg skjønte etterhvert at skytetiden i Spydeberg hang i en tynn tråd og det hjelper ikke akkurat når veien mellom utkant-Oslo og Spydeberg er "verdens kjedeligste og tregeste" med 70-grense over hele linja. Jeg synes derimot å huske at Askim hadde de samme tidene på lagene og siden de har skytebanen nærmere veien og 100-sone et godt stykke, så bestemte jeg meg for å satse på det istedetfor. Og det rakk jeg!
Utfordring nummer to var derimot at jeg ikke hadde kontanter - kun kort. Dette visste jeg forsåvidt, men planen var å stoppe og ta ut penger. Det rakk jeg jo ikke. Men kanskje jeg allikevel kunne skyte og så sette inn penger etterpå? Det er jo lov å spørre - og hadde det ikke gått, så hadde det vært helt fair. Heldigvis var det en kar fra skytterlaget som visste hvem jeg var og som la ut for påmeldingen min og gav meg kontonummeret hans. Det var virkelig kjempeservice må jeg si, så tusen hjertelig takk for det! (Pengene er overført ;)
Etter litt mye styr kom jeg med inn på standplass og fikk roet meg bra ned. Været var vekslende, men mest sol og så godt som ingen vind. Jeg og Askim-banen har aldri vært helt venner, men følelsen var god denne kvelden. Jeg så frem i mot å jobbe med de tingene jeg skulle i de forskjellige stillingene. På stående skulle balansen og roen i børsepipa være bedre. På kne skulle jeg puste tre ganger, og holde litt i børsa. På liggende skulle jeg også holde i børsa og skyte litt fortere - spesielt på omgangen.
Jeg hadde litt blandede følelser angående gjennomføringen når jeg var ferdig. Ble litt i overkant rufsete og jeg synes ikke jeg hadde gjort det jeg helt skulle gjøre. Det var mye bra - absolutt, men litt stang ut hele veien (som jeg synes var min egen skyld) gjorde at det ikke ble den helt store skytingen - selv om poengsummen ikke var dårlig heller. Jeg har følt litt på treningene etter LS at jeg definitivt har vært på nippet til å full klaff og få til noe skikkelig bra! Men jeg tar med meg det som var positivt og skal jobbe videre på det!
Utfordring nummer to var derimot at jeg ikke hadde kontanter - kun kort. Dette visste jeg forsåvidt, men planen var å stoppe og ta ut penger. Det rakk jeg jo ikke. Men kanskje jeg allikevel kunne skyte og så sette inn penger etterpå? Det er jo lov å spørre - og hadde det ikke gått, så hadde det vært helt fair. Heldigvis var det en kar fra skytterlaget som visste hvem jeg var og som la ut for påmeldingen min og gav meg kontonummeret hans. Det var virkelig kjempeservice må jeg si, så tusen hjertelig takk for det! (Pengene er overført ;)
Etter litt mye styr kom jeg med inn på standplass og fikk roet meg bra ned. Været var vekslende, men mest sol og så godt som ingen vind. Jeg og Askim-banen har aldri vært helt venner, men følelsen var god denne kvelden. Jeg så frem i mot å jobbe med de tingene jeg skulle i de forskjellige stillingene. På stående skulle balansen og roen i børsepipa være bedre. På kne skulle jeg puste tre ganger, og holde litt i børsa. På liggende skulle jeg også holde i børsa og skyte litt fortere - spesielt på omgangen.
Jeg hadde litt blandede følelser angående gjennomføringen når jeg var ferdig. Ble litt i overkant rufsete og jeg synes ikke jeg hadde gjort det jeg helt skulle gjøre. Det var mye bra - absolutt, men litt stang ut hele veien (som jeg synes var min egen skyld) gjorde at det ikke ble den helt store skytingen - selv om poengsummen ikke var dårlig heller. Jeg har følt litt på treningene etter LS at jeg definitivt har vært på nippet til å full klaff og få til noe skikkelig bra! Men jeg tar med meg det som var positivt og skal jobbe videre på det!
 |
| 146 - 243 - 342 |
14. august 2014 - Trening i Alfhallen
I dag ble var det kun fokus på ståendestillingen på trening. Jeg har mistet litt av den skikkelig gode balanserte stillingen som jeg hadde for ca 3 uker siden, og den vil jeg gjerne ha tilbake. Jeg kjente også at jeg var litt sliten, så det å kun fokusere på en ting var et godt valg denne kvelden.
Jeg prøvde mye forskjellig - eller småjusteringer. Testet ut andre såleinnlegg, uten at det var noen videre suksess. Jobbet med balansen - det å kjenne trykket under føttene. Avspenning var selvfølgelig et fokus og jeg prøvde å "scanne" kroppen for å kjenne etter om det var noen spesielle steder med mer spennning. Og mot slutten var det nettopp dette som hjalp mye. Det viser seg at jeg ikke har slappet av hodet/nakken. Med en gang jeg begynte å gjøre det, kom også tierne. Endelig gikk jeg bra begynnelsen av 90-tallet til midten av 90-tallet og alt i alt føltes alt mye mer kontrollert. Klarer jeg å skape en god rutine på det, samt balansen under beina, så tror jeg at "toppformen" på stående skal komme tilbake igjen.
Avslutningsvis tok jeg ti skudd på kne for å sjekke stillingen. Det ble en finfin samling! Jeg skjøt også en omgang på 50-meterskiva og den satt samme sted som på kne, så alt virker bra.
Jeg prøvde mye forskjellig - eller småjusteringer. Testet ut andre såleinnlegg, uten at det var noen videre suksess. Jobbet med balansen - det å kjenne trykket under føttene. Avspenning var selvfølgelig et fokus og jeg prøvde å "scanne" kroppen for å kjenne etter om det var noen spesielle steder med mer spennning. Og mot slutten var det nettopp dette som hjalp mye. Det viser seg at jeg ikke har slappet av hodet/nakken. Med en gang jeg begynte å gjøre det, kom også tierne. Endelig gikk jeg bra begynnelsen av 90-tallet til midten av 90-tallet og alt i alt føltes alt mye mer kontrollert. Klarer jeg å skape en god rutine på det, samt balansen under beina, så tror jeg at "toppformen" på stående skal komme tilbake igjen.
 |
| Stående. Utdragerne kom av at jeg var litt sliten og ikke klarte å holde konsentrasjonen oppe i 100% hele veien. Men de ti siste skudda skjøt jeg veldig raskt - tror ikke jeg brukte mer enn 2-3 minutter, avspenningen av hodet/nakken hjalp tydeligvis. |
 |
| Beinplasseringen er også viktig, og innimellom tar jeg bilde av den for å dokumentere og huske vinkelen på høyrefoten. |
Avslutningsvis tok jeg ti skudd på kne for å sjekke stillingen. Det ble en finfin samling! Jeg skjøt også en omgang på 50-meterskiva og den satt samme sted som på kne, så alt virker bra.
11. august 2014 - "Mestermøte" i Alfhallen
Det er ikke hver dag man får mulighet til å se verdens beste skyttere i aksjon, så det var innmari stas å få mulighet til å overvære Alfhallen Eley Cup!
Landslaget har samling i disse dager og forbereder seg til VM i september. I den anledning hadde tre kjente internasjonale skyttere tatt turen til Norge. Petra Zublasing er ranket som nummer en i verden og er verdensrekordholder. Niccolo Campriani er olympiske mester fra OL i London (jeg husker godt at jeg så på finalen!) - begge skytterne er fra Italia. Tyskeren Henri Junghaenel ble kåret til verdens beste skytter i 2013. Disse tre var altså på plass for å skyte to finaler i Alfhallen.
Men konklusjonen ble egentlig til slutt at vi ikke trenger besøk av skyttere fra andre land når vi har Malin Westerheim! Hun gruste mildt sagt alle konkurrentene under match-finalen! Malin er ranket som nummer 10 i verden, men hun skjøt 3,6 poeng over verdensrekorden til Petra Zublasing i kveldens Eley Cup-finale! Malin's 466,3 poeng er også 3,8 poeng høyere enn verdensrekorden for menn! Shitt pomfritt altså - her lukter det OL-gull lang vei!
Det var skikkelig inspirerende og motiverende å oppleve denne skytingen. Jeg kjenner at lysten til å skyte øker, og selv om det antakelig alltid vil forbli en drøm så kjente jeg på følelsen "dette har jeg lyst til å jobbe for også".. Tenk det - alt det de får oppleve og lære! Hadde jeg vært 10 år yngre og vunnet i lotto skulle jeg kjøpt meg Bleiker og ny reglementert skytterdress og satset. Men det bli vel med drømmen. Jeg likte forøvrig det ordtaket som Christian Lilleng sa under intervjuet til NRK på LS: "Sikter man på no svært, så ere lettære å treffe!"
Det var kanskje derfor jeg ikke klarte å dy meg da landslaget og gjestene tok et gruppebilde - jeg måtte ta en liten "photo bomb" mot slutten. Hvor ofte er det man er i et slikt selskap? Dette ble mine "15 seconds of landslag", for å si det på den måten - et lite minne for livet :) Og det ser ut som om besøket vårt tok med med et smil..
Jeg var ikke bare i hallen for å se på konkurransen. Det ble også en fin treningsøkt på meg - tilsammen 250 skudd og mye bra skyting! Spesielt kne går innmari bra for tiden. Er jeg flink med å puste tre ganger og tar et bra avtrekk så sitter skudda i 50-metertieren. Det er også fint med en ekstra bekreftelse fra Bjørn som fulgte med på skytingen at rekylopptaket er meget godt! På liggende har jeg en litt aktiv høyreskulder, men skyter godt der også. Jeg har knotet mye med den stillingen - med Saueren er det ikke alltid mulig å finne en perfekt skytestilling i alle tre posisjonene, så her har jeg kompensert litt. Men kanskje, nå som jeg er klar over det så kan jeg gjøre noe med deg. Det var i hvertfall gøy å skyte med 22en igjen og jeg følte jeg fikk mye bra ut av treningen. Har litt mer å hente på stående, men her skal jeg blant annet teste et såleskifte på neste trening. I tillegg blir det fokus på DFS-program før helgens to stevner + organisasjonsmedalen.
Landslaget har samling i disse dager og forbereder seg til VM i september. I den anledning hadde tre kjente internasjonale skyttere tatt turen til Norge. Petra Zublasing er ranket som nummer en i verden og er verdensrekordholder. Niccolo Campriani er olympiske mester fra OL i London (jeg husker godt at jeg så på finalen!) - begge skytterne er fra Italia. Tyskeren Henri Junghaenel ble kåret til verdens beste skytter i 2013. Disse tre var altså på plass for å skyte to finaler i Alfhallen.
Men konklusjonen ble egentlig til slutt at vi ikke trenger besøk av skyttere fra andre land når vi har Malin Westerheim! Hun gruste mildt sagt alle konkurrentene under match-finalen! Malin er ranket som nummer 10 i verden, men hun skjøt 3,6 poeng over verdensrekorden til Petra Zublasing i kveldens Eley Cup-finale! Malin's 466,3 poeng er også 3,8 poeng høyere enn verdensrekorden for menn! Shitt pomfritt altså - her lukter det OL-gull lang vei!
Det var skikkelig inspirerende og motiverende å oppleve denne skytingen. Jeg kjenner at lysten til å skyte øker, og selv om det antakelig alltid vil forbli en drøm så kjente jeg på følelsen "dette har jeg lyst til å jobbe for også".. Tenk det - alt det de får oppleve og lære! Hadde jeg vært 10 år yngre og vunnet i lotto skulle jeg kjøpt meg Bleiker og ny reglementert skytterdress og satset. Men det bli vel med drømmen. Jeg likte forøvrig det ordtaket som Christian Lilleng sa under intervjuet til NRK på LS: "Sikter man på no svært, så ere lettære å treffe!"
Det var kanskje derfor jeg ikke klarte å dy meg da landslaget og gjestene tok et gruppebilde - jeg måtte ta en liten "photo bomb" mot slutten. Hvor ofte er det man er i et slikt selskap? Dette ble mine "15 seconds of landslag", for å si det på den måten - et lite minne for livet :) Og det ser ut som om besøket vårt tok med med et smil..
Jeg var ikke bare i hallen for å se på konkurransen. Det ble også en fin treningsøkt på meg - tilsammen 250 skudd og mye bra skyting! Spesielt kne går innmari bra for tiden. Er jeg flink med å puste tre ganger og tar et bra avtrekk så sitter skudda i 50-metertieren. Det er også fint med en ekstra bekreftelse fra Bjørn som fulgte med på skytingen at rekylopptaket er meget godt! På liggende har jeg en litt aktiv høyreskulder, men skyter godt der også. Jeg har knotet mye med den stillingen - med Saueren er det ikke alltid mulig å finne en perfekt skytestilling i alle tre posisjonene, så her har jeg kompensert litt. Men kanskje, nå som jeg er klar over det så kan jeg gjøre noe med deg. Det var i hvertfall gøy å skyte med 22en igjen og jeg følte jeg fikk mye bra ut av treningen. Har litt mer å hente på stående, men her skal jeg blant annet teste et såleskifte på neste trening. I tillegg blir det fokus på DFS-program før helgens to stevner + organisasjonsmedalen.
 |
| Kne: 96 - 97 - 99 |
Landsskytterstevnet i Sandnes 2014
Nok et LS er over og det har vært en minnerik og fin uke, på tross av at selve skytingen ikke gikk så bra som jeg hadde håpet.
Etter en "svipptur" til Bergen i bryllup som forlover, vendte vi bilen mot Sandnes på mandagen. Litt dumt at jeg gikk glipp av grunnlovsskytingen på søndagen, men man kan ikke alltid få med seg alt. Felt skyter jeg jo ikke lenger siden jeg ønsker å bruke all tiden min på det jeg synes er gøy. Det som er litt trist er at jeg da ikke får vært med på NM i skogsløp med skyting. I år hadde det uansett ikke fungert siden jeg ikke har vært helt 100% frisk under LS pga sår hals og hoste. Men jeg overlever.
Jeg lurer imidlertid på om det faktisk ikke ble arrangert det "vanlige" skogsløpet med skyting som jeg har vært med på i noen år nå. Det synes jeg i så fall er veldig trist hvis de har sluttet med det. Ifjor ble det satt opp ekstralag fordi det var så mange deltakere.. Dette arrangementet er en kjempeflott måte å introdusere skyttere til NM i skogsløp med skyting, samtidig som det er en gøyal ekstraaktivitet på LS for hele familien. Så kjære skogsløp med skyting-folket og DFS: håper dere fortsetter med dette til neste år!!
Hele tirsdagen ble tilbrakt på LS-arenaen. En fin arena, men det er ikke spesilt bra egnet for innrykk av flere tusen mennesker med den veien som er til banen. Det går rykter om at de skal arrangere LS igjen om ikke så altfor lenge, da håper jeg virkelig de finner en bedre løsning på dette. Eksempelvis var det to veier inn til arenaen på Voss - en for bil og en for buss. Fungerte som bare det (bortsett fra da jeg skulle skyte og det ikke kom noen buss.. men pappa stappa meg og andre skyttere inn i bilen og tok bussveien i en fei inn på arenaen.. ;) Uansett, det ble en fin dag i sola med slagsstand-kikking, henting av skytekortet og spennende samlagsskyting. Jeg snek meg også til en titt og et bilde av standplass nr 26 som jeg skulle skyte på dagen etter..
Jeg traff også på en skyttervenninne fra mine yngre dager som jeg ikke har sett på nesten 10 år - det var stas! Nå håper jeg hun børster støvet av børsa og møter opp som deltaker på Lesja om et år ;)
Oppropstiden min på banen var 11.40, noe som var helt perfekt for min del - da ble det ikke så lenge å vente. Jeg måtte også legge inn mye ekstratid på grunn av kø inn til parkeringen og kø til bussen. Tidsskjemaet røk litt, men jeg stresset aldri under påkledningen.
Det er alltid litt ekstra styr under fotograferingen for etter x-antall år med kjipe bilder med masse utstyr på og rundt hodet og med håret i strikk har jeg begynt å ta et "beauty-shot". Søren heller om jeg skal se ut som en dass - da drasser jeg heller på ekstra bokser og stæsj så det nesten renner over! Denne gangen ble det også en aldri så liten "photo bomb".. Vakke meningen å stjele fotoshooten din Kurt Eirik Bekkevold, men vi matchet jo så bra - like skytterdresser og greier. Jeg synes bildet ble riktig så artig jeg ;) Kan jo legge til at Kurt Eirik driver Skytterlinken hvor jeg ofte henter litt skytestæsj og hvor jeg også kjøpte Kustermann-dressen min.
Jeg satt og lyttet til iMaxFocus-spor som jeg har gjort de tre siste åra. Det er helt utrolig hvor mye det hjelper for min del. Fra å være nervøs og bekymret, blir jeg avspent og PÅ. Selv ikke kommenteringen av den rå skytingen til Ola Tore Dokken klarte å vippe meg av pinnen. Og siden jeg hadde med mobilen ble den liten selfie mens jeg satt der og ventet i oppropsteltet. Kanskje ikke så rart jeg velger å ta på meg alt utstyret til etter fotoshooten..?
Det er alltid gøy å se på sendingene fra NRK på web-TV når man kommer hjem fra LS. Også i år var jeg linselus, så det er jo litt festlig.
Fokuset for skytingen min lå hovedsakelig på riktig skive, balanse og hard på avtrekket. Keep it simple! Gjennomføringen var jeg så som så fornøyd med. Liggende er som det pleier, litt rufs, men heldigvis satt skudda i tieren. På stående synes jeg det ikke gikk så bra. Det var mye bevegelse og jeg klarte ikke helt å time skudda. Anvinsningen viste imidlertid 48 poeng, så da var det i hvert fall mye bedre enn fryktet. Jeg var ikke nervøs før kneserien og selve gjennomføringen var veldig bra. Det smalt på rund blik og jeg hadde gode avtrekk. Etter at jeg hadde skutt tenkte jeg at "dette var bra skutt". Denne gangen var anvisningen ikke enig.. 43 poeng viste summen på skjermen og serien satt ut til høyre. Dette skjønte jeg ikke mye av. Jeg har i ettertid prøvd å finne ut av hva som kan ha gjort det slik uten at jeg har kommet frem til et godt svar. Det kan har vært at jeg ikke holdt litt rundt børsa med venstrehånden slik jeg pleier på grunn av bevegelse i børsa. Det kan også ha vært plasseringen av kolben i skuldra - at den sklei litt ut mens jeg skjøt. Uansett - skudda satt der de satt og det var ingenting jeg kunne gjøre med det.
Med 141 poeng som utgangspunkt før grunnlaget var ikke akkurat nærvene tilstede. Men jeg var igrunn veldig oppsatt på å avslutte bra! Gjennomføringen av 10-skudden var jeg veldig fornøyd med. Mulig at det ble etpar niere, men det så pent ut i siktet og avtrekka var bra. Nok en gang fikk jeg fryktelig dårlig betalt for innsatsen jeg la ned. En kjip åtter og nier på stående og to niere på kne var langt under pari og nok et 236-resultat på LS var faktum.
Jeg var ikke skuffa eller sint - egentlig var jeg ikke overrasket over at det gikk som det gikk. Denne sesongen har i tillegg bestått av mye opp og ned - enten et bra 240++ resultat eller rundt 236. Motivasjonen for baneskytingen (skyting generelt igrunn) kom seg heller ikke før sent, så det ble ingen super oppladning. I tillegg har denne summen vært en tendens på LS de siste åra (uten at jeg tenkte på det før og under skytingen). Jeg venter fortsatt på den dagen hvor det er min tur til å vise at jeg kan. Mye ligger i grunn til rette for at det skal skje, men trenger litt mer konkurransetrening. Bare det at jeg takler presset kroppslig og metalt sett for tredje året på rad gir meg en god følelse og styrke. I tillegg har jeg jobbet mye med ståendeskytingen min de siste åra, noe som har gitt avkastning. Det har imidlertid blitt lite med kne og liggende. Dette fordi jeg ikke synes det var spesielt gøy eller motiverende. Nå kjenner jeg derimot at motivasjonen endelig er på vei tilbake for de andre stillingene også. Kne føles bedre enn på lenge - det har jeg også bevist når jeg skyter på 50-meterskiva med saueren. Mer trening og stevner kan gjøre stillingen enda bedre og mer "rutine" for meg. Endelig begynner skytegleden min å komme tilbake - og jeg gleder meg allerede til 15-metersesongen og ikke minst til Landsskytterstevnet på Lesja i 2015!
LS er mye mer enn skyting. Siden vi var i "området" hadde vi planer å få til en tur opp til Kjeragbolten. Jeg hadde og lyst til Prekestolen, men på grunn av regn ble den turen nedprioritert. Bolten er jo hakket mer spektakulært og utfordrende. Vi overnattet på DNT-hytta i Lysebotn, og jeg tok med meg mobilen ut og hørte på at skytterkongen og prinsessa ble kåret på LS-radioen. Kjempespennende og en fin utsikt å ha til konkurransen! Gratulerer så mye med kongetittelen Ola Tore Dokken - jeg er så imponert over hva du har fått til. Du bestemte deg i fjor for å bli konge igjen på LS og det gjorde du! Et stort gratulerer går også til skytterprinsessen Eileen Torp og skytterprins Kim Andre Lund - definitivt fortjent!
Dagen etter var vi klar for turen. Værmeldingen var meget sprikende og det kunne kanskje komme litt regn. Jeg kledde på meg litt ekstra, noe jeg definitivt ikke hadde trengt å gjøre for det ble en varm tur! Og heldigvis ble det heller ikke regn, noe som var veldig bra for turen til Kjeragbolten var relativt krevende - mye fjell og bratte stigninger med kjetting for å kunne dra seg opp. Man kaller det en fottur, men jeg ville kalt det en hånd- og fottur. Hadde jeg hatt hansker, hadde jeg brukt de for å si det sånn. Men det var definitivt verdt det og jeg er så glad for at værgudene var på vår side!!
Så var det denna bolten da. Jeg har mildt sagt høydeskrekk og jeg tenkte mye på om jeg ville klare å få tatt det klassiske bildet på bolten.. Det er jo nesten for galt å gå i drøye to timer for å komme seg frem, og så ikke tørre å ta det siste lille steget. Jeg var derfor veldig snart med å stille meg i kø for å prøve og se om jeg kunne klare det. Det igrunn ganske artig å se den køen som egentlig er der, som man aldri ser på bildene som blir tatt på Kjeragbolten. Den vokste også betraktelig etter at vi var ferdig med å ta bilder, så jeg er glad vi gjorde oss fort ferdig!
Det er veldig nervepirrende å stå i kø og vente på å gå ut på bolten. Man ser heller ikke ordentlig hvordan veien ut på steinen er. Det ble noen "pusteøvelser" og bruk av mentale teknikker for å roe ned kroppen før jeg skulle utpå. Det hjalp ikke akkurat at det kom folk tilbake som pusta tungt..
Da det endelig var min tur prøvde jeg å fokusere på at dette ville gå bra. Ikke se ned..! Litt vanskelig igrunn siden steinen har en veldig liten grunnflate og er litt spiss på toppen. Det å komme seg utpå ble en stor utfordring for min del. Det mest praktiske er å ta et lite hopp eller langt skritt med fart i for å komme utpå. Det kunne jeg bare glemme! Så da ble det å finne en annen måte..
Hans Jørgen dokumenterte hele "ferden" med kameraet og det tok sin tid for å si det sånn.. I utgangspunktet kjente jeg at jeg ikke hadde sjangs til å reise meg opp for jeg var litt skjelven og pulsen dundret bra. Derfor ble det et sittebilde med hendene i været - bedre enn ikkeno for en med høydeskrekk tenkte jeg. Men da jeg skulle tilbake igjen ble det til at jeg endte opp med å reise meg for å klare å ta steget tilbake - og jeg geldet meg så mye til å komme på sikker grunn igjen at jeg ikke helt skjønte at jeg faktisk stod oppreist.. Heldigvis grep jeg muligheten da det gikk opp for meg hva jeg drev med, og jeg klarte å justere stillingen et par skritt for å se mot HJ. Jeg er ikke helt symmetrisk plassert (ja jeg tenker på slikt, jeg er jo designer), men fy søren så stolt jeg var da jeg endelig hadde gjort det!! Et skikkelig kick og mestringsfølelsen var definitivt på plass!!
At det går an å ha så flaks med været - regn både dagen før og etter. Det ble noen gnagsår, men det var det defintivt verdt. En flott tur med en flott mann! Etter Kjerag dro vi videre til Kristiansand for å besøke min gode venninne som fikk sin første kid i mai. Masse god mat og drikke, hyggelig lag - rett og slett en flott avslutning på en lang og begivenhetsrik uke som startet med bryllup i Bergen.
Etter en "svipptur" til Bergen i bryllup som forlover, vendte vi bilen mot Sandnes på mandagen. Litt dumt at jeg gikk glipp av grunnlovsskytingen på søndagen, men man kan ikke alltid få med seg alt. Felt skyter jeg jo ikke lenger siden jeg ønsker å bruke all tiden min på det jeg synes er gøy. Det som er litt trist er at jeg da ikke får vært med på NM i skogsløp med skyting. I år hadde det uansett ikke fungert siden jeg ikke har vært helt 100% frisk under LS pga sår hals og hoste. Men jeg overlever.
Jeg lurer imidlertid på om det faktisk ikke ble arrangert det "vanlige" skogsløpet med skyting som jeg har vært med på i noen år nå. Det synes jeg i så fall er veldig trist hvis de har sluttet med det. Ifjor ble det satt opp ekstralag fordi det var så mange deltakere.. Dette arrangementet er en kjempeflott måte å introdusere skyttere til NM i skogsløp med skyting, samtidig som det er en gøyal ekstraaktivitet på LS for hele familien. Så kjære skogsløp med skyting-folket og DFS: håper dere fortsetter med dette til neste år!!
Hele tirsdagen ble tilbrakt på LS-arenaen. En fin arena, men det er ikke spesilt bra egnet for innrykk av flere tusen mennesker med den veien som er til banen. Det går rykter om at de skal arrangere LS igjen om ikke så altfor lenge, da håper jeg virkelig de finner en bedre løsning på dette. Eksempelvis var det to veier inn til arenaen på Voss - en for bil og en for buss. Fungerte som bare det (bortsett fra da jeg skulle skyte og det ikke kom noen buss.. men pappa stappa meg og andre skyttere inn i bilen og tok bussveien i en fei inn på arenaen.. ;) Uansett, det ble en fin dag i sola med slagsstand-kikking, henting av skytekortet og spennende samlagsskyting. Jeg snek meg også til en titt og et bilde av standplass nr 26 som jeg skulle skyte på dagen etter..
Jeg traff også på en skyttervenninne fra mine yngre dager som jeg ikke har sett på nesten 10 år - det var stas! Nå håper jeg hun børster støvet av børsa og møter opp som deltaker på Lesja om et år ;)
Oppropstiden min på banen var 11.40, noe som var helt perfekt for min del - da ble det ikke så lenge å vente. Jeg måtte også legge inn mye ekstratid på grunn av kø inn til parkeringen og kø til bussen. Tidsskjemaet røk litt, men jeg stresset aldri under påkledningen.
Det er alltid litt ekstra styr under fotograferingen for etter x-antall år med kjipe bilder med masse utstyr på og rundt hodet og med håret i strikk har jeg begynt å ta et "beauty-shot". Søren heller om jeg skal se ut som en dass - da drasser jeg heller på ekstra bokser og stæsj så det nesten renner over! Denne gangen ble det også en aldri så liten "photo bomb".. Vakke meningen å stjele fotoshooten din Kurt Eirik Bekkevold, men vi matchet jo så bra - like skytterdresser og greier. Jeg synes bildet ble riktig så artig jeg ;) Kan jo legge til at Kurt Eirik driver Skytterlinken hvor jeg ofte henter litt skytestæsj og hvor jeg også kjøpte Kustermann-dressen min.
Jeg satt og lyttet til iMaxFocus-spor som jeg har gjort de tre siste åra. Det er helt utrolig hvor mye det hjelper for min del. Fra å være nervøs og bekymret, blir jeg avspent og PÅ. Selv ikke kommenteringen av den rå skytingen til Ola Tore Dokken klarte å vippe meg av pinnen. Og siden jeg hadde med mobilen ble den liten selfie mens jeg satt der og ventet i oppropsteltet. Kanskje ikke så rart jeg velger å ta på meg alt utstyret til etter fotoshooten..?
Det er alltid gøy å se på sendingene fra NRK på web-TV når man kommer hjem fra LS. Også i år var jeg linselus, så det er jo litt festlig.
Fokuset for skytingen min lå hovedsakelig på riktig skive, balanse og hard på avtrekket. Keep it simple! Gjennomføringen var jeg så som så fornøyd med. Liggende er som det pleier, litt rufs, men heldigvis satt skudda i tieren. På stående synes jeg det ikke gikk så bra. Det var mye bevegelse og jeg klarte ikke helt å time skudda. Anvinsningen viste imidlertid 48 poeng, så da var det i hvert fall mye bedre enn fryktet. Jeg var ikke nervøs før kneserien og selve gjennomføringen var veldig bra. Det smalt på rund blik og jeg hadde gode avtrekk. Etter at jeg hadde skutt tenkte jeg at "dette var bra skutt". Denne gangen var anvisningen ikke enig.. 43 poeng viste summen på skjermen og serien satt ut til høyre. Dette skjønte jeg ikke mye av. Jeg har i ettertid prøvd å finne ut av hva som kan ha gjort det slik uten at jeg har kommet frem til et godt svar. Det kan har vært at jeg ikke holdt litt rundt børsa med venstrehånden slik jeg pleier på grunn av bevegelse i børsa. Det kan også ha vært plasseringen av kolben i skuldra - at den sklei litt ut mens jeg skjøt. Uansett - skudda satt der de satt og det var ingenting jeg kunne gjøre med det.
Med 141 poeng som utgangspunkt før grunnlaget var ikke akkurat nærvene tilstede. Men jeg var igrunn veldig oppsatt på å avslutte bra! Gjennomføringen av 10-skudden var jeg veldig fornøyd med. Mulig at det ble etpar niere, men det så pent ut i siktet og avtrekka var bra. Nok en gang fikk jeg fryktelig dårlig betalt for innsatsen jeg la ned. En kjip åtter og nier på stående og to niere på kne var langt under pari og nok et 236-resultat på LS var faktum.
Jeg var ikke skuffa eller sint - egentlig var jeg ikke overrasket over at det gikk som det gikk. Denne sesongen har i tillegg bestått av mye opp og ned - enten et bra 240++ resultat eller rundt 236. Motivasjonen for baneskytingen (skyting generelt igrunn) kom seg heller ikke før sent, så det ble ingen super oppladning. I tillegg har denne summen vært en tendens på LS de siste åra (uten at jeg tenkte på det før og under skytingen). Jeg venter fortsatt på den dagen hvor det er min tur til å vise at jeg kan. Mye ligger i grunn til rette for at det skal skje, men trenger litt mer konkurransetrening. Bare det at jeg takler presset kroppslig og metalt sett for tredje året på rad gir meg en god følelse og styrke. I tillegg har jeg jobbet mye med ståendeskytingen min de siste åra, noe som har gitt avkastning. Det har imidlertid blitt lite med kne og liggende. Dette fordi jeg ikke synes det var spesielt gøy eller motiverende. Nå kjenner jeg derimot at motivasjonen endelig er på vei tilbake for de andre stillingene også. Kne føles bedre enn på lenge - det har jeg også bevist når jeg skyter på 50-meterskiva med saueren. Mer trening og stevner kan gjøre stillingen enda bedre og mer "rutine" for meg. Endelig begynner skytegleden min å komme tilbake - og jeg gleder meg allerede til 15-metersesongen og ikke minst til Landsskytterstevnet på Lesja i 2015!
LS er mye mer enn skyting. Siden vi var i "området" hadde vi planer å få til en tur opp til Kjeragbolten. Jeg hadde og lyst til Prekestolen, men på grunn av regn ble den turen nedprioritert. Bolten er jo hakket mer spektakulært og utfordrende. Vi overnattet på DNT-hytta i Lysebotn, og jeg tok med meg mobilen ut og hørte på at skytterkongen og prinsessa ble kåret på LS-radioen. Kjempespennende og en fin utsikt å ha til konkurransen! Gratulerer så mye med kongetittelen Ola Tore Dokken - jeg er så imponert over hva du har fått til. Du bestemte deg i fjor for å bli konge igjen på LS og det gjorde du! Et stort gratulerer går også til skytterprinsessen Eileen Torp og skytterprins Kim Andre Lund - definitivt fortjent!
 |
| Lysefjorden |
Dagen etter var vi klar for turen. Værmeldingen var meget sprikende og det kunne kanskje komme litt regn. Jeg kledde på meg litt ekstra, noe jeg definitivt ikke hadde trengt å gjøre for det ble en varm tur! Og heldigvis ble det heller ikke regn, noe som var veldig bra for turen til Kjeragbolten var relativt krevende - mye fjell og bratte stigninger med kjetting for å kunne dra seg opp. Man kaller det en fottur, men jeg ville kalt det en hånd- og fottur. Hadde jeg hatt hansker, hadde jeg brukt de for å si det sånn. Men det var definitivt verdt det og jeg er så glad for at værgudene var på vår side!!
Så var det denna bolten da. Jeg har mildt sagt høydeskrekk og jeg tenkte mye på om jeg ville klare å få tatt det klassiske bildet på bolten.. Det er jo nesten for galt å gå i drøye to timer for å komme seg frem, og så ikke tørre å ta det siste lille steget. Jeg var derfor veldig snart med å stille meg i kø for å prøve og se om jeg kunne klare det. Det igrunn ganske artig å se den køen som egentlig er der, som man aldri ser på bildene som blir tatt på Kjeragbolten. Den vokste også betraktelig etter at vi var ferdig med å ta bilder, så jeg er glad vi gjorde oss fort ferdig!
 |
| Bolten - behind the scenes |
Det er veldig nervepirrende å stå i kø og vente på å gå ut på bolten. Man ser heller ikke ordentlig hvordan veien ut på steinen er. Det ble noen "pusteøvelser" og bruk av mentale teknikker for å roe ned kroppen før jeg skulle utpå. Det hjalp ikke akkurat at det kom folk tilbake som pusta tungt..
Da det endelig var min tur prøvde jeg å fokusere på at dette ville gå bra. Ikke se ned..! Litt vanskelig igrunn siden steinen har en veldig liten grunnflate og er litt spiss på toppen. Det å komme seg utpå ble en stor utfordring for min del. Det mest praktiske er å ta et lite hopp eller langt skritt med fart i for å komme utpå. Det kunne jeg bare glemme! Så da ble det å finne en annen måte..
Hans Jørgen dokumenterte hele "ferden" med kameraet og det tok sin tid for å si det sånn.. I utgangspunktet kjente jeg at jeg ikke hadde sjangs til å reise meg opp for jeg var litt skjelven og pulsen dundret bra. Derfor ble det et sittebilde med hendene i været - bedre enn ikkeno for en med høydeskrekk tenkte jeg. Men da jeg skulle tilbake igjen ble det til at jeg endte opp med å reise meg for å klare å ta steget tilbake - og jeg geldet meg så mye til å komme på sikker grunn igjen at jeg ikke helt skjønte at jeg faktisk stod oppreist.. Heldigvis grep jeg muligheten da det gikk opp for meg hva jeg drev med, og jeg klarte å justere stillingen et par skritt for å se mot HJ. Jeg er ikke helt symmetrisk plassert (ja jeg tenker på slikt, jeg er jo designer), men fy søren så stolt jeg var da jeg endelig hadde gjort det!! Et skikkelig kick og mestringsfølelsen var definitivt på plass!!
At det går an å ha så flaks med været - regn både dagen før og etter. Det ble noen gnagsår, men det var det defintivt verdt. En flott tur med en flott mann! Etter Kjerag dro vi videre til Kristiansand for å besøke min gode venninne som fikk sin første kid i mai. Masse god mat og drikke, hyggelig lag - rett og slett en flott avslutning på en lang og begivenhetsrik uke som startet med bryllup i Bergen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
