I kveld tok jeg turen til Spydeberg for å skyte 15-meterstevne. Jeg ble litt overrasket over at det plutselig hadde begynt å snø ute da jeg skulle dra, og trafikken ut av Oslo tettet seg til. For sikkerhets skyld ringte jeg og sa ifra at jeg høyst sannsynlig ble forsinket, men at jeg var på veien. I tillegg havnet jeg bak en trailer som kjørte i 50-60 km/t hele veien fra "Tusenfryd" til Spydeberg - kjempestas gitt..
Heldigvis rakk jeg frem med 20 minutters margin og kunne roe meg passe ned til jeg skulle skyte. En liten overraskelse fikk jeg meg da jeg ble fortalt at kveldens skyting var 35-skudds utdendørsprogram. Jaja, kult tenkte jeg.
Jeg hadde en del spenning i kroppen før jeg skulle skyte, som vanlig får en vel si. Men i motsetning til i går så hadde jeg veldig lyst til å stå på standplassen. Og som vanlig minte jeg meg selv på at jeg ikke skulle gi meg uten kamp og jobbe for hvert enkelt skudd.
Jeg klikket litt på stående før prøveskudda. De gjennomførte jeg på liggende, siden dette ikke er noe jeg trener på til vanlig. Det var absolutt ikke den beste forberedelsen jeg har gjort - bl.a ventet jeg for lenge med å finne stillingen slik at jeg fikk det veldig travelt mot slutten. Jeg ville nemlig ikke bli sliten i hånda og ligge for lenge. Men istedetfor var jeg usikker på om jeg hadde skutt meg inn riktig.
Jaja, det var ikke stort annet å gjøre enn å finne en skikkelig god nullstilling - slippe helt opp i musklaturen og ta gode avtrekk med flyt. Og det følte jeg at jeg gjorde. Derfor var det ekstra stas å se den ferdig samlingen som satt i en kløse - dog litt oppe til høyre (da er det en fordel å ha en slik samling..).
Nå var jeg veldig fornøyd med begynnelsen, og kjente at jeg hadde lyst til å fortsette i sammen duren på stående. Målet var også her å finne nullpunktet i en balansert stilling. På førsten av serien merket jeg at jeg var veldig feig, og fikk ikke helt til å trekke av. Nullpunktet var bra og tieren var mesteparten av tiden midt i siktet, men i det jeg skulle trykke på så var det altfor langt igjen til smellet. Derfor tok det litt tid før jeg kom ordentlig igang. Jeg måtte være hard på avtrekkeren eller så blei det ikke tier. Det var tungt og det var litt ekstra puls i siktebildet, men flyten ble bedre mot slutten. Anvisningen følte jeg kunne gå hvilken som helst vei igrunn, og spesielt da det første skuddet viste en 9.8.. Meeen etter det holdt jeg meg i tieren, på tross av en tydelig rufsete serie. Jeg tror uansett at det reddet meg litt det at jeg var veldig bevisst på avtrekket gjennom hele serien - for 49 poeng var jeg veldig fornøyd med!
Så var det kne da. Nok en gang var det å finne balansen, nullpunktet og spenne helt av. Det som var mest utfordrende var rett og slett å spenne av. Det var litt ekstra trykk i kroppen etter jobbinga på stående. Men nok en gang var jeg klar på at jeg ikke skulle gi meg og at avtrekket var avgjørende for at jeg skulle treffe. Jeg klarte å slappe av på hvert skudd, men jeg var litt redd for at nullstillingen min kanskje var for høy. For hvert skudd jeg skjøt synes jeg at siktet gikk litt vel mye opp.. Skjermen viste også dette, og det snek seg ut en 9.9 over på det andre skuddet. Men de tre siste treffa satt midt i, og samlingen var veldig bra så dette var igrunn ikke noe å klage over. Der det er samling er det håp!
Med 148 poeng som utgangspunkt før grunnlaget var det selvføgelig nok med puls å ta av. Jeg tok prøveskudda på stående for å få skutt meg inn i stillingen. Men de fem skudda der var virkelig ikke noe å ta vare på.. Like greit tenkte jeg, så har jeg spart de gode skudda til når det teller. Planen var å gå ut relativt offensivt og ikke nøle på avtrekka, slik at jeg skulle unngå "stangskytinga" på liggende som jeg under gjorde det forrige grunnlaget mitt. Dessuten telte klokken nedover, og det er litt mer naturlig for meg.
Ild ble sagt, og jeg sleit nok en gang med å få ut det første skuddet. Men jeg var ikke klart til å gi fra meg noe som helst og klarte å hente inn roen. Den følelsen tok jeg med meg på de to neste skudda, og det så ikke helt ille ut. På kne banket det veldig mye. Her måtte jeg ta meg god tid slik at i hvert fall nullstillingen kunne hjelpe meg mot stresset. Og så tok jeg gode avtrekk - dog litt tungt på det aller siste skuddet. På liggende hadde jeg bittelitt bedre tid en sist, men ikke noe å hvile på. De fire siste skudda måtte ut på ca 25 sekunder og det dunket godt i pipa.. Skjøt siste skuddet på stans, og lurte jo selvføgelig på hva fasiten ville si... Stående: 10.3 - 9.8 - 10.5, ingen samling men greit nok ut i fra hvordan prøveskudda hadde vært. Deretter fulgte kneserien på med 10.3 - 10.0 - 9.9 i en samling til venstre, så det bra skutt men litt uheldig med nullpunktet der altså. De fire avsluttende liggendeskudda gikk som følger: 10.3 - 10.4 - 10.3 - 10.2 - jevnt spredd rundt blinken. Kanskje ikke så rart siden det gikk litt fort i svingen. Det ble altså 98 poeng på grunnlaget, og tilsammen 246 - og det var jeg veldig fornøyd med!
Men ti skudd gjenstod. Prøveskudda var veldig nødvedige for min del, siden jeg måtte stille mye på børsa for å finne en god og sikker stilling som ville tåle hurtigskyting. Det var litt tull med klokka, så jeg trodde først at jeg hadde veldig dårlig tid men det ble ikke ropt stans og vi fortsatte å skyte. Og godt var det. Tendensen var litt lav så det siste jeg gjorde var å skru opp før omgangen ble satt igang. Planen var å bruke god tid på å finne stillingen før første skudd ble avfyrt. Deretter skulle det gå slag-i-slag. Som tenkt, så gjort. Det gikk faktisk så raskt at jeg var fedig å skyte ca 15 sekunder før endt skytetid. Jeg var selvfølgelig spent på om dette kanskje ikke var så bra...men samtidig hadde det sett veldig rundt og fint ut i siktet...
Anvisningen var veeeldig spennende - spesielt med denne åpningen: 10.8 - 10.7 - 10.8 - 10.8 - 10.5.. fem innertiere på de fem første skudda. Deretter fulgte en 10.0 - litt gisping, før jeg avsluttet med 10.6 - 10.7 - 10.2 - 10.3 - 100 poeng med syv sentrum på omgangen - DET kunne jeg være innmari fornøyd med! Og ikke minst den samlede summen på 346 poeng. Veldig stas!
246 - 346 poeng på 35-skudds utendørsprogram - innendørs ;)
Nok en gang er jeg veldig fornøyd med gjennomføringen min. Jeg gir meg ikke lett, og det er sjelden om ikke aldri at jeg lar et skudd bare gå. Og det er en positiv ting å bygge videre på. Forsatt er ikke ståendeformen min slik den var før nyttår, men dette tar jeg bare som en utfordring videre. Jeg vet jeg kan være enda mer selvsikker der jeg står, og jeg vet jeg har mye mer trening igjen på kne før det virkelig begynner å sitte. Men det er nettopp det som også motvierer meg til å jobbe på videre!
I morgen er det Onsdagsserien hos Oslo Østre igjen. Da er det 1/2-match (med dårlig tid) som står på programmet. Det skal bli en utfordring!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar