Jeg angret litt da klokka begynte å nærme seg avreisen til Råde. Det så ut som en god ide når jeg meldte meg på til stevnet, men når jeg i dag skulle sjekke reiseveien så var det jo tross alt en times kjøring jeg hadde i vente..hmm.. Hva gjør man ikke for skytinga?
Spennningen i kroppen var veldig høy før jeg skulle inn på standplass, og avtok heller ikke mens jeg skjøt. Det er klart jeg var ekstra spent for det er lenge siden jeg skjøt et ordentlig stevne. I tillegg er knestillingen min fortsatt "work in progress", noe som også har gått litt ut over mengdetreningen på stående. Men noen ganger må man ut av sin komfortsone og utfordre seg selv litt :)
Målet for kveldens skyting var å ikke gi meg uten å fighte på hvert eneste skudd. Jeg skulle også være nøye med balansen og avspenningen på kne - og nullpunktet. Dette gladt selvfølgelig stående også.
Prøveskudda tok jeg som alltid på kne og tenkte kjente mye på balansen og justerte. Det fløt veldig godt og skudda satt i en fin samling. Men jeg merket at det begynte å knyte seg litt etterhvert som de fem første skudda skulle settes igang. Det er jo da det virkelig teller, og jeg synes det var spennende å se om knestillingen ville holde også når det "gjelder"..
De første fem tellende skudda på kne følte jeg gikk ganske bra - altså, jeg måtte jobbe, men håpte at jeg hadde vært flink med å slappe av og at nullpunktet satt der det skulle. Det var igrunn ikke så kult å få anvist en 9.9 på første skuddet, og jeg fryktet da at flere ville komme. Heldigvis holdt det inn, i en grei samling med bittelitt sidespredning. Det var ikke en drømmeåpning, men ok.
Da var det klart for stående. Her merket jeg med en gang at nervene snek seg på. Jeg prøvde å overse de og heller si til meg selv at jeg ikke skulle gi meg uten kamp. Heldigvis fløt det ganske godt og jeg var hard på avtrekkeren, på tross av at jeg hadde en del puls i børsa. Men det så ikke rent ut i siktet og jeg var ikke superfornøyd, så jeg var absolutt ikke sikker på noe som helst. Monitoren starta med å vise to innertiere og en 9.9 før det kom nok en innertier.. var selvfølgelig ekstra spent på det siste skuddet som jeg håpte også ville bli en tier, men det ble en 9.7 nede til høyre. Ish.. Litt skuffa for nå var allerede tre poeng borte.
Nok en gang var det kne, og nå prøvde jeg og tenke på at jeg ikke hadde noe "stort" å stresse for. Nå fant jeg stillingen fort og fikk kontrollert nullstillingen nøye. Å, jeg satt så utrolig godt! Også når serien ble satt igang og pulsen økte litt, så gjorde ikke det noe. Jeg var rolig, kontrollert og tok gode avtrekk. Helt ærlig så hadde jeg blitt ganske så skuffa om anvisningen hadde vist noe annet. Men heldigvis var fasiten fem skudd som nesten satt i samme hull. DET var digg å se!
Med 147 som utgangpunkt før 10-skudden hadde jeg bestemt meg for å slappe mer av og ha mer selvtillit på stående. Finne balansen, nullpunktet og tørre å skyte blink! Det dunka fortsatt godt, men flyten og selvtilliten var definitivt bedre. Jeg var fornøyd med alle skudda bortsett fra det siste. Unødvendig siden jeg hadde bra med tid til å starte på nytt og roe ned. Men skutt er skutt.
Så var det den siste kneserien som gjenstod. Jeg hadde innmari lyst til å finne den samme gode stillingen, men denne gangen var det ikke like lett. Det var greit, men ikke fantastisk. Men igjen var flyten ganske bra, jeg var ganske avspent og hadde selvtilliten på plass slik at jeg ikke nølte med å trekke av.
Alt i alt var jeg brukbart fornøyd med gjennomføringen av 10-skudden og var selvfølgelig veldig spent på hva skjermen ville vise.. På stående startet det bra med to tiere, men så kom det en uforklarlig 9.6 og 9.5 før jeg avsluttet med en tier igjen. Nei, detta var nok ikke helt det jeg hadde sett for meg. På kne starta jeg med en tier før jeg igjen fikk en 9.6 til venstre.. Fillern og! Heldigvis holdt jeg tieren på de tre siste skudda, men ut i fra hva jeg så i siktet var det to niere for mye. Men men, sånn går det noen ganger - litt stang ut.
Som sagt var jeg litt skuffa sånn med en gang, men når jeg kom ut fra standplass og fikk tenkt litt gjennom det så var jeg egentlig fornøyd. På forhånd hadde jeg jo fryktet en lavere poengsum fordi jeg er i en prosess med knestillingen og har fått for lite trening på stående - samtidig som jeg ikke har skutt stevne på en stund. Noe som jeg også påpekte tidligere. Gjennomføringsmessig kunne jeg heller ikke si at det var så ille - summa summarum - dette var bra og ta med seg videre.
244 poeng og i bunn og grunn fornøyd ;)
Nå er det ikke akkurat mange 15-meterstevnene igjen, og trist er det. Dette er definitivt den grenen jeg trives aller best i, men samtidig har jeg også planer om å fortsette 22-treningen min utendørs. Men før den tid er det etpar stevner, "onsdagsserier" og ikke minst innendørs-NM med 30-skudd og 45-skudd stående. Skulle virkelig ønske jeg hadde fått treningen i Akerhusserien slik som i fjor, men det får bare gå som det går. Det er uansett fn flott utfordring å ta med seg videre og en god grunn til å trene masse stående i mars!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar