23. november 2014 - Stevne i Sarpsborg

I dag kunne jeg ikke annet gjøre enn å le av det jeg drev med på standplass! Kroppen var der og skjøt, men oppi kontrolltårnet hadde kapteinen tydeligvis tatt seg fri for helgen. Ingen styrte skuta. Det var igrunn en fortsettelse av den følelsen jeg hadde i går. Ingen gnist og ikke noe fokus på det jeg skulle gjøre.

Det sier seg selv at noe er riv ruskende galt når jeg starter med en 7er og 46 poeng på den første kneserien. Jeg både så og kjente at jeg nappet i vei og hadde ingen "connection" med avtrekket - gefylen var fraværende. Det skuddet ble et sånt type skudd hvor jeg trodde at det kom til å smelle, men det gjorde det ikke med en gang, så da nappet jeg videre. Jeg så riktignok for meg en skikkelig dårlig nier, men den gang ei. Ikke at det brydde meg - det kunne like gjerne vært bom for min del når jeg ikke engang klarer å gjennomføre på riktig måte. Da føler jeg at jeg på en måte fortjener å få den anvisningen.

Men uansett. Jeg fortsatte på stående hvor ting også var som i går. Stillingen er ikke like god som den var for en uke siden. Bittelitt frustrerende og mest rart. Jeg er litt usikker på hvilken detalj jeg har gått glipp av. Jeg fokuserte imidlertid på å ha lave skuldre og en god balanse. Det var tricky å få hodet til å lene seg mer mot venstre (som en vektstang) for å motvirke tippingen mot høyre. Jeg skjønte at avtrekket ikke måtte bli for slapt eller ubesluttsomt. Innimellom rykket jeg til, men heldigvis trakk jeg ikke av. Anvisningen viste at tre skudd satt høyt men ganske midtstilt, mens to satt mer på høyde med tieren. Uansett ble det nok en 46-serie og det var tydeligvis ikke "min dag" i dag.

Mest av alt ønsket jeg at den "flammen" jeg trenger for å skyte godt skulle blusse opp etterhvert som jeg skjøt. I den neste kneserien skjønte jeg at jeg hadde plassert venstrebeinet for langt frem og dermed havnet for mye frempå og fikk en vinglete og litt ukjent stilling. Dette justerte jeg på
nå, samtidig som jeg var mye mer nøye på at avtrekket ikke skulle blir for "svakt" eller usikkert. Det kjentes og så mye bedre ut i siktet og heldigvis fikk jeg også anvist en fin samling på 50 poeng.

Siden jeg hadde ligget høyt en stund, valgte jeg å skru et halvt knepp ned. Gjennomføringen på stående var nå mye bedre. Jeg plasserte kolben ikke fult så langt ned i armgropen som jeg gjorde i går og på den første serien. Jeg merket at jeg fortsatt fikk tuppen av kinnstøtta inn i kjaken slik jeg ønsker det, men børsa sklei ikke like mye ut til høyre - og det var bra. Hodet tippet jeg mot venstre og avtrekkene var selvsikre. Jeg så imidlertid at skudd nummer to gikk ut til høyre, men var fornøyd med at jeg kjente igjen en del av den godfølelsen jeg hadde forrige uke. I tillegg begynte jeg å fokusere mer på gjennomføringen enn poengsummen (dog, poengsumtankene kom snikende innimellom). På kne var det også samme fokus. Riktig plassering av venstrebeinet, balanse, nullstilling og puste seg ned tre ganger i skiva. Godt avtrekk!

Anvinsingen var oppløftende. Litt kjipt at jeg var litt lav (skudde jo et halvt knepp ned før 10-skudden), men samlingen var veldig pen! Skuddet til høyre så jeg jo, mens reste hadde føltes bra og det var de definitivt :)

På tross av manglende gnist og lav poengsum denne dagen er jeg ikke deppa. Snarere tvert i mot. Jeg vet jo så inderlig godt hvorfor det ble som det ble denne helgen, og enda bedre - jeg vet det kan snus! Jeg trenger noen økter på 50-meteren med fokus på begge stillinger og gjennomføring. Stillingsoppbygging, balanse og avtrekk. Jeg skulle også absolutt hatt etpar stevner å skyte før Oslo Open-uken starter, men man kan ikke alltid få i både pose og sekk. Jeg gleder meg unasett til å trene nå og jobbe med å få tilbake gnisten og det riktige fokuset! :)

(Etter Sarpsborg-stevnet gikk turen videre til Degernes og bursdag. Derfor ble det ikke Rakkstad denne gangen desverre.)

22. november 2014 - Stevne i Alfhallen

Det går litt opp og ned og rundt omkring, det må man bare regne med. Jeg har hatt en fin periode med fin flyt, skarpt fokus og selvtillit i stillingene. I dag skulle jeg skyte 15-meterstevne i Alfhallen for å få kjørt gjennom 45-skuddsprogrammet mtp Akershusserien og NM. Jeg kjente allerede før jeg skulle dra at motivasjonen ikke var på topp. Men siden jeg måtte droppe Spydeberg-stevnet på onsdag, og skal skyte i Sarpsborg i morgen var det viktig med en gjennomkjøring.

Sist gang jeg skjøt 45-skudd stående var jeg ikke tent på prøveskudda, men da jeg satte i gang serien ble jeg pluselig veldig PÅ og gjorde en god gjennomføring. I dag tok jeg to prøveskudd og begge satt midt i tieren. Derfor tenkte jeg at det ikke var noen vits i å "sløse bort" mer tid og energi på prøveskudd så jeg trykket derfor videre til match. I dag skulle jeg selvsikkert og "enkelt" skyte disse skudda og treffe blink. Joa, planen var god den bortsett i fra at jeg ikke hadde noen som helst tenning under skytingen. Det hele ble veldig uinspirert og halvveis og tafatte saker - jeg kjedet meg jo før jeg var ordentlig i gang. Det råbra fokuset på gjennomføringen fremfor poengsum som jeg har hatt den siste tiden var helt borte vekk. Så da gikk det som det gikk og til slutt endte jeg på 444 poeng - tror jeg. Da det gjenstod 12 skudd ble plutselig skiven min nullstillt og tellingen startet fra bunnen av. Men etter det jeg kan huske så ble det summen. Uansett er det ikke så nøye. Vanligvis blir jeg ganske irritert og skuffet når det går dårlig, men i dag kjente jeg at det virkelig ikke var så nøye.

Disse to siste skudda beskriver skytingen min i dag - enten i midten eller i nieren..

Siden jeg var sistemann av standplass kunne jeg avslutten med noen treningsskudd for å prøve og finne ut av hva som ikke fungerte i dag. Ryggen var veldig vond så det var ikke noe gøy å skulle fortsette og skyte - selv etter en liten pause. Men jeg ville prøve om enn ikke annet.

Det kan på en måte virke som om kroppen er veldig varierende i hvordan den reagerer på stillingsoppbyggingen. Jeg håper ikke det er tilfellet, men jeg fokuserte på de elementene som jeg skal ha på plass for å få til et godt skudd. Nå synes jeg imidlertid at stillingen tipper for mye ut mot høyre, samtidig som jeg merket at noen av avtrekkene ikke er gode, men heller enten for treige eller litt "nappete". Jeg tror nok det at fokuset lå litt på poengsum, fremfor ønsket og viljen til å gjennomføre på en optimal måte var det som hemmet meg i dag. Og at treningen til slutt ikke ble så god på grunn av den veldig vonde ryggen. Det er det jeg satser på.

I morgen skal jeg ha fokus på gjennomføringen - senke vestreskulderen, slappe av i venstrearmen, hodet ovenifra og ned på kinnstøtta og så tippe litt mot venstre. 100% bra nullstilling og 100% gode avtrekk som gjør at rekylen bare tas i mot på en digg måte!

18. november 2014 - Trening i Alfhallen

I kveld var det Team Kisen-trening igjen. Luftskyting står i fokus på grunn av Fredrikstad Open - men for min del så er det kun Saueren som gjelder. Derfor stod jeg på 15-meteren, mens de andre sto på 10-meteren. Men jeg hørte hva instruktøren sa, og fulgte treningsopplegget så godt det lot seg gjøre. Selv om avstanden var 15-meter, valgte jeg og simulere om til 50-meterskive for å få en bedre treningsøkt.

Vi starter alltid med en oppvarmingsøkt, deretter er det automatikktrening med 5, 4, 3, 4 og 5 minuttere - da skyter vi 10 skudd på 5 minutter, 10 nye skudd på 4 minutter osv. Spesielt på 3 minutteren får man kjørt seg. Man rekker virkelig ikke å gjøre annet enn det helt nødvendigste for å få ut skuddene - men det er skikkelig effektiv trening. Meningen er at teknikken skal sitte så godt i kroppen som feks når man sykler, eller tar i mot enn ball - man bare "gjør det" eller "reagerer" uten å tenke. Og det er dette vi skal trene inn.

3 minutter, 10 skudd stående, sim. 50-meterskive på 15-meter.

4 minutter, 10 skudd stående, sim. 50-meterskive på 15-meter.

6 minutter, 10 skudd stående, sim. 50-meterskive på 15-meter. Nå skal det også sies at den 3eren og 7eren ikke er min feil, men skiva som viste feil verdier. Så etter denne serien måtte jeg flytte meg et hakk lenger bort. Men bra serie da!

 For min del er ting klarere enn noen gang. Det er derfor vanskelig å være enig med alt det instruktøren sier. Feks. er det ingenting annet som funker enn å "snakke" minst mulig til meg selv oppi hodet - kun små ord som har med stillingsoppbyggingen å gjøre skal komme inn. Alt annet som måtte dukke opp det registrerer jeg og så lar det passere. Jeg vet hva som gjør at jeg får tiere og det er ikke å snakke masse til meg selv - det har jeg definitivt prøvd en del, og da blir jeg bare forstyrret - jeg girer meg opp og glemmer det jeg skal gjøre. Et annet tips vi fikk var å ta en joggetur før større stevner for å bruke opp overtenningen og dermed "lande" og ikke ha mer spenninger i kroppen igjen når konkurransen starter. Det har jeg også prøvd, men resultatet var at jeg ble slapp og ufokusert av det - og fortsatt like spent. Så summasummarum er at det som har fungert best (til nå) er å lytte til iMaxFocus-spor før skyting enten før/under/etter oppvarming i skytestillingene - alt ettersom hvor god tid jeg har. I tillegg tviholder jeg på det at jeg ikke skal tenke på hverken poengsummer eller plasseringer i løpet av denne sesongen (og forhåpentligvis videre). Det har jeg gjort hver bidige sesong hvis det har begynt å gå bra, og det har ikke fungert. Nå er det kun gjennomføringen/teknikken som gjelder. Det er ikke det at jeg ikke har lyst til - eller mener at jeg ikke kan få til å skyte 250 poeng - jeg ser bare virkelig ikke fordelen med å minne meg på det tallet. Der har fokuset ligget alle de andre årene som skytter - det minner meg kun på de mindre hyggelige gangene på skytebanen hvor jeg ikke har prestert overhodet, og siden jeg ble klasseskytter har det vært en del av de. Derfor ønsker jeg heller ikke at det siste skuddet under Viken skal være det som sier noe om meg som skytter. Sammenlignet med hvor jeg har vært, så var dette en stor opptur. Jeg er langt i fra overtrent, så det er snakk om små skritt i riktig retning. Planen er å fortsette med det samme fokuset og det er det :)

Det ble mange skudd og det er tung å fokusere så lenge når man skyter på 50-meterskiva - men det er kult å teste grensene. Jeg synes også det er supert at det blir tatt bilder av alle som skyter i flere vinkler - det er ikke så lett å se dette selv. Etter det jeg kan se så synes jeg stillingen ser bedre ut enn noen gang. Beina er ikke så brede, men dette er fordi jeg ikke klarer eller har behov for å stå bredere. Hofta stikker langt nok frem, balansen opprettholdes og sist men ikke minst - jeg er avspent i høyreleggen og det er nesten viktigst av alt. Jeg ser også at vekten av børsa går ned gjennom venstreamen og videre nedover i beinet som møter gulvet. Det er sånn det også føles. En annen ting som er gledelig å se er at jeg ikke tipper ut mot høyre. Hodet og børsa er ganske rett over beina, og det tror jeg kan være mye fordi jeg er nøye med å hvordan jeg legger hodet på kinnstøtten og passer på at jeg først tilter det litt mot venstre før jeg lander ordentlig og slapper av i hodet. Da vrir det seg litt mot høyre, men forblir rett på skiven. Veldig viktig for balansen og følelsen av trygghet. Detaljer, detaljer, detaljer..!

 
Avslutningsvis tok jeg noen skudd på kne bare for å "knekke tilbake" ryggen og få følelsen av hvordan det er på kne. Det funker fortsatt. Digger at jeg vet at jeg må passe på å få fra toppen av hodet, gjennom tyngden, foten og ned i pølla. Da unngår jeg det killer-pulsen som har ødelagt så mye før om åra.

A view from above. Før kneserien - etter en haug med ståendeskudd (tror det var finaletreningen).

16. november 2014 - Viken II-finaledagen

Herrejemini for en vannvittig uke det har vært! Endelig kan jeg senke skuldrene og se tilbake på hva jeg har prestert. Jeg skulle selvfølgelig å ha kronet uken med noe edelt metall eller tittel, men vet du hva - det er overhodet ikke viktig! Med tanke på hvor utrolig mange som stod i Viken II-finalen med høy poengsum og konkurransepress-erfaring er jeg kjempefornøyd med min egen gjennomføring.

Dagen startet tildlig til å være en søndag. Jeg skulle skyte som nummer to for Østfold under lagskytingen. Skytetiden var satt til 09:20 og for å få riktig oppladning måtte jeg være ute i god tid. Planen var å sitte/stå i stilling, samtidig som jeg hørte på iMaxFocus for å senke puls og skuldre. Det fikk jeg forsåvidt gjort, selv om det ikke ble i mer en fem minutter. Jeg var fortsatt innmari spent og ikke hadde jeg sovet spesielt bra (jeg gjør aldri det foran store stevner, eller annet som gjør meg stressa). Fordelen var at jeg visste hvordan dette kom til å fungere mtp tiden. Det virket ikke som om noen hadde trent på, eller visste hva de skulle skyte så det var mange som var bekymret for tiden. Programmet var fem skudd stående og fem skudd knestående i en serie på 4 minutter. Gårsdagens trening viste at jeg hadde minst 30 sekunder ekstra til rådighet som jeg tenkte jeg kom til å trenge med ekstra puls og bevegelse i børsa.

Prøveskudda ble fordelt med to skudd i sentrum på kne og to eller tre ganske dårlige skudd på stående. Ingen optimal forberedelse, men jeg tenkte som så at her var det antakelig litt justering av bein og balanse som måtte til. Fokuset under selve skytingen lå kun på gjennomføringen. Det var MYE puls i siktet på stående og det følte som om jeg i bestefall sikulerte rundt nierringen. Det var ingen store "brølere", men det var jagguimeg ingen 50-serie heller.. Tiden ble disponert bra på stående og jeg satt meg ned da det gjenstod drøye to minutter. Jeg visste akkurat hvordan jeg skulle sitte for å unngå den verste pulsen i børsa, men den var definitivt tilstede. Løsningen (som jeg har gjort tidligere) ble å holde litt hardt i børsa med venstrehånden for å få mer kontroll. Jeg skjøt fem greie skudd og jeg hadde fortsatt 25 sekunder igjen av skytetiden da jeg var ferdig. Jeg kunne altså brukt lenger tid, men jeg synes det var mer viktig å skyte på rytmen enn å absolutt skulle bruke hele tiden - da kan det fort komme en utdrager.

Umiddelbart etter skytingen var jeg ikke superfornøyd, men ved nærmere ettertanke følte jeg at jeg hadde gjort det beste ut i fra mine evner og mitt fokus. Jeg så for meg fem niere rundt blinken på stående og håpte kanskje at ikke kne ble så ille. Anvisningen viste litt spredning, men jeg var veldig happy med to tiere og tre niere på stående slik det hadde sett ut i siktet. Og da jeg avsluttet med fem tiere på kne ble jeg enda mer happy :) Jeg er sikkert på at den lille treningen jeg gjorde kvelden før gav meg den lille ekstra marginen som jeg trengte for å skyte såpass. Det betydde mye for meg å kunne prestere for laget!

Desverre gikk det ikke helt veien for Østfold-laget denne gangen og vi måtte til slutt ta til takke med sisteplass. Alle må ha dagen og litt flaks og desverre var det ikke vår tur denne gangen, men alle gjorde sitt beste og mer forlanger vi ikke.

Før anvinsningen av sisteetappen under lagskytingen.

 Etter lagskytingen dro jeg hjem til leiligheten. Det er definitivt fordel å bo i byen når det er mesterskapsstevner i nærheten. Det er lange dager med mange finaler og mye venting. Det var godt å komme hjem og ta seg en hvil før den individuelle finalen klokken 15. Jeg kjente jeg var lettet etter å ha fått til en god gjennomføring under lagskytingen og tenkte at så lenge jeg klarte å fortsette og holde fokuset på den måte så skulle jeg være fornøyd - uansett poengsum.

Forberedelsene skulle gjøres på samme måte som før lagskytingen. Jeg fikk ikke like god tid, men jeg tok med meg avspenningssporet inn på standplass og fortsatte lyttingen og testing av stillingene der. Stanplasskommentatoren fortalte om hvem som ledet ditt og datt, men jeg "nektet" å la meg affisere av det. Det var ikke viktig eller relevant for skytingen min - det var det kun gjennomføringen som var. (Ja, det blir mye gjentakelse nå, men det er også det skyting handler om: copy/paste!) Nervene var ikke så veldig plagsomme på kne. Jeg følte jeg hadde god kontroll, og selv tomhylsene til mister Claussen klarte ikke å vippe meg av pinnen. Det var kult å se at jeg klarte 50 poeng på tross av ytre og indre påvirkninger!

Så var det klart for fem enkle ståendeskudd. DET er ikke bare bare. Fordelen er god skytetid på hvert enkelt skudd - 1 minutt. Minuset er at man vet nøyaktig hvor bra eller dårlig man skyter. Jeg var også bekymret for at de ville kommentere mellom hvert skudd, noe som ville ta lenger tid (=vond rygg) og ikke minst fyre opp de dumme "hvis jeg skyter sånn og sånn så kan jeg få medalje osv-tankene". Det er mildt sagt mentalt utfordrende når man ikke er vant til slikt fra før. Heldigvis ble det ingen kommentering mellom vært enkelt skudd. Puh!

Allikevel slo pulsen kjappere og hardere for hvert skudd jeg skjøt. Det var et vannvittig press og jeg skjønner fortsatt ikke helt hvordan jeg fikk det til å gå så bra som det gjorde. Eller - litt vet jeg jo. Jeg var tro mot planen. Fokuset var kun på hvordan gjennomføringen skulle være. Hvordan alt skulle "på plass" før skuddet smalt. Jeg visste at balansen måtte være riktig, at kinnstøtta måtte møte kinnet på et visst sted og at hodet ikke måtte tippe ut mot høyre.. Ventet jeg "lenge nok" ville det også roe seg akkurat så mye at jeg kunne trekke av på rund blink. Jeg visste alt dette. Og etter fire skudd hadde jeg kun en nier. Pulsen toppet seg og kun et skudd gjenstod. Jeg kunne ikke vike fra planen nå. Jeg måtte gjøre akkurat det samme igjen. Det gjorde jeg - bortsett fra en liten ting - det smalt litt for raskt i forhold til de andre skudda. Og jeg så det - skuddet smalt ikke i midt med ut mot høyre - antakelig en åtter.. Lufta gikk ut av kroppen - litt fordi det var surt å misse det aller siste skuddet - men mest fordi jeg nå endelig kunne senke skuldrene og slutte å være så spent. Jeg har vel aldri produsert så mye adrenalin i løpet av en uke, og nå skulle det bli godt å komme seg ned igjen.

Anvisningen var nesten enda mer spennende enn selve skytingen. Eller - det er to forskjellige måte å være nervøs på. Når man skyter kan man ikke slippe ut noen som helst følelser - man må kontrollere de. Når man står å venter på anvisningen kan man tross alt skjære grimaser, riste løs kroppen og prate med folk. Men det er fortsatt ekstremt spennende. Og ikke visste jeg hvordan jeg lå an i forhold til noen av de andre rundt meg. 

Kort fortalt så hadde jeg klatret en del på listen, så det tok en del tid før jeg skulle få anvist mitt siste skudd. Jeg visste jo at det definitivt ikke var en tier - og høyst sannsynlig ikke en nier heller. Jeg hadde rett. Siste skuddet ble en ganske så klar åtter. Men det var greit - jeg visste hvorfor den kom - jeg ble litt for ivrig og skjøt litt for kjapt. Men hu og hei - jeg kunne ikke være misfornøyd. Dette var uansett to poeng bedre enn sist gang jeg skjøt finalen under Viken, samtidig som at nivået på prestasjonene var på sitt høyeste i år. Vinneren vant med 346 poeng, og jeg endte på 343. Den beste kvinnen fikk til slutt 344 poeng - for å slå henne måtte jeg skutt en tier på det siste skuddet - en nier ville ikke holdt siden jeg ikke hadde nok innertreff. Det var ikke et surt tap, jeg skjøt opp mot mitt beste i dag og bedre enn jeg hadde drømt om på forhånd i dette selskapet. Mer enn det skal jeg ikke forlange av meg selv.

Uken har vært tøff på mange måter, men samtidig har jeg hele tiden vært tro mot planen og fokusert kun på gjennomføringen - alt annet har vært uviktig. Jeg har heller ikke tillatt meg selv å dvele ved, eller "kjenne" på fornøydfølelsen i løpet av uken, for å ikke miste fokuset eller bli opptatt av å skulle prestere poengsummessig. Men nå begynner det å synke inn litt etter litt.. helt utrolig igrunn :) Jeg har aldri skutt så mye - eller så bra som nå. Jeg har skutt ny pers på 247 poeng og tangert persen, jeg vant stevnet i Ås, kom på andreplass i Frogn/Drøbak og fikk tredjeplassen i Halden (og så jeg som ikke pleier å få noen medaljer fra stevner). Jeg skjøt meg inn på "kongelaget" på Viken II, hvor jeg gjennomførte en meget god finale på tross av enorm puls og endte på 9. plass og ble nest beste jente. I tillegg var jeg en av fire som hadde den beste 10-skudden under lagskytingen. Det er rart å tenke på her jeg sitter!

Det er helt fascinerende å se at selv etter over 22 år i skytesporten tar plutselig skytingen min en ny og spennde vei! Så mange timer som jeg har tilbragt på standplass - treningskudd etter treningsskudd. Ikke har jeg som mål å bli verdensmester eller "dronning" for den sakens skyld. Jeg har trent fordi det er det jeg synes er gøy - og sammen med resten av Team Kisen-gjengen har jeg fått den motivasjonen og energien jeg har trengt når ting har vært vanskelig og mørkt. Før når jeg har skutt bra innendørs har jeg fått litt "angst" for å skyte mer fordi jeg har vært redd for å bryte den gode flyten. Nå er følelsen annerledes. Jeg ser endelig hva jeg må gjøre for å treffe blink og det er nesten så jeg blir helt "oppslukt" av det å gjennomføre hvert skudd akkurat sånn jeg vet det må gjøres. Summen eller hva andre skyter er ikke viktig, bare hva jeg selv driver med. Jeg er mer motivert enn noen gang og skal fortsette å holde fokuset på gjennomføringen fremfor noe annet resten av sesongen. Jeg sier ikke at ting kommer kun til å gå bra herfra, men det er helt bunn ærlig sånn jeg føler det nå. Hva fremtiden bringer vet jeg ingenting om, men denne uken er vel verdt å ta med seg videre.

Til slutt må jeg nok en gang takke så mye for gode ord og lykkeønskninger - det varmer utrolig mye!

15. november 2014 - Trening i Alfhallen

Etter litt "knotete" skyting i Frogn/Drøbak, hadde jeg et stort ønske om å få til en liten treningsøkt i Alfhallen før Viken II-finalen i morgen. Denne søndagen har ligget i bakhodet siden jeg skjøt innledende på onsdag. Jeg er defintivt en av de som ikke er så glad i å skyte finaler, men det hører liksom med når en skyter bra. Det er en del av pakken, så jeg må i bunn og grunn være takknemlig for at jeg får muligheten til å gå å grue meg litt. I tillegg skal jeg skyte lagskyting for Østfold som består av fem stående + fem knestående skudd på 4 minutter. Det har jeg ikke trent på, noe som gjør meg desto mer usikker.

Det var stevne i hallen i dag, og jeg var opptatt på formiddagen med andre ting. Men da en av de som satt vakt trengte noen som kunne komme og å ta over passet det veldig bra med resten av skjemaet for dagen. Da kunne jeg jo ta en økt etter stevne og samtidig hjelpe til bittelitt.

Og slik ble det. Jeg fikk trent i drøye to timer og jeg kunne sikkert holdt på lenger fordi det var så ålreit å skyte. Jeg så at jeg defintivt var litt rusten på førsten av økten - spesielt på stående. 50-meterskiva er brutalt ærlig, men det er også verdens beste trening. Jeg varierte økten ved å skyte en mix av kne og stående. Jeg skjøt fem skudd, gikk ut av stilling, deretter fem nye skudd. Dette for å trene på å finne stillingen raskt. Jeg byttet også på å ha åpen og lukket anvisning. Fordelen med lukket er at jeg da fokuserer mye mer på gjennomføringen. Hvis jeg ser at et skudd går til venstre kan jeg fort finne på å kompensere på det neste skuddet, og det er ingen god treningsmåte.

Jeg tok også å kjørte gjennom lagskytingsprogrammet tilsammen tre ganger for å se hvor lang tid jeg kom til å bruke. Jeg hadde god tid på alle seriene og skjøt på 50-meterskiven slik at jeg ikke skulle "slappe av" for mye når jeg skjøt. Jeg sjekket til slutt hva det ble på 15-meterskiven og siste gjennomkjøringen viste 99 poeng - og det med 30 sekunder igjen av skytetiden. De 30 sekundene tenker jeg at jeg kommer til å trenge i morgen med tanke på den ekstra pulsen og spenningen i kroppen. Men unansett var dette en veldig nyttig gjennomkjøring - mest for det mentale sin del. Nå vet jeg hvordan jeg bør disponere tiden og hvilke hovedelementer jeg skal huske på. Det gir litt trygghet for morgendagen.

Før var jeg mye mindre stresset når jeg skulle skyte lagskyting for jeg tenkte at det ikke bare var jeg som måtte prestere - de andre må også skyte bra. I løpet av de siste 3-4 åra har dette snudd. Nå synes jeg det er verre å tenke på at andre stoler på at jeg skal gjøre en god jobb enn at jeg selv skal prestere kun for min egen del. Mye av grunnen til dette tror stammer fra min deltakelse i Akershusserien sammen med Team Kisen. En super gjeng, med superdyktige skyttere som jeg ikke har lyst til å "dra ned" hvis jeg er med på laget. Jeg har kjent mye på den følelsen. Denne gangen har jeg imidlertid tenkt på hva jeg kan gjøre for å ha større mulighet til å prestere under press. Mange sier at man ikke skal trene mye før store stevner - jeg tror for min del at magefølelsen er den man skal lytte til. Og denne gangen sa magefølelsen min definitivt at jeg burde trene.

Avslutningsvis skjøt jeg fem skudd på stående med skjermen vendt bort. Deretter så jeg på monitoren, satt meg ned, vendte skjermen bort og skjøt fem skudd på kne. Under ser man resultatet av de 10 skudda.

Ja, jeg er klar. Ja, jeg er veldig glad for at jeg brukte lørdagsettermiddagen/kvelden på skytetrening. Ja, jeg kjenner at jeg nå enda tydeligere vet hva jeg skal fokusere på. Jeg har skrevet det ned i notatblokka mi. Jeg vet hva jeg skal gjøre før jeg skyter og når jeg skyter. Planen er der og fokuset skal ligge på å gjennomføre den. Klarer jeg det skal jeg uansett være fornøyd! Jeg er klar.

13. november 2014 - Stevne i Frogn/Drøbak

For en dag! Følelsesmessig opp og ned og opp og middels. Det er ikke like lett å holde fokuset og motivasjonen oppe når andre ting kommer og røsker opp i flyten og den positive følelsen. Men da er det også fint å se at man kan klare å gjøre ting bra allikevel - når alt kommer til alt!

Jeg hadde lyst til å ta litt "hevn" fra gårsdagens grunnlagsskyting som jeg følte ikke var helt "meg" og det jeg hadde trent på å gjøre. Jeg så frem i mot å skyte det ordentlige innendørsprogrammet igjen - uten liggende. Det gikk nesten. Det viste seg at Frogn/Drøbak kjørte sin egen versjon med inneprogrammet + omgang til slutt. Jeg ble vel ikke superhappy akkurat, men uansett bedre enn å måtte skyte grunnlag igjen. Men brillene ville uansett ligge inntil siktet igjen..jeje..

Mer kommer..

12. november 2014 - Viken II

Oppladningen mot Viken II vil jeg si var veldig bra frem til i går. Jeg var veldig spent, men i dag tidlig følte jeg meg også veldig klar!

Ikke alle som var klar over hvorfor bagen og børsa stod midt på gulvet...

 Men da det begynte å nærme seg tiden for å reise hjemmefra var skuldrene rimelig høye og hodet var "overalt". Men jeg hadde en plan og det var å både sitte og stå i stilling, samt lytte til iMaxFocus. Dette skulle gå bra. Tanken var god den, helt til jeg en halvtime i forveien fant ut at jeg ikke skulle skyte inneprogrammet - nei, nå var det bare å "børste støvet av" liggendestillingen og ikke minst grunnlagsferdighetene - som jeg ikke har skutt siden september!! Skal si jeg fikk meg en overraskelse midt i fleisen. En stund vurderte jeg seriøst om jeg skulle flytte skytetiden frem til lørdag slik at jeg kunne trene grunnlag og liggende for å være forberedt. Men etter litt vurdering kom jeg frem til at jeg heller skulle få det overstått og ikke minst fokusere på det jeg kunne jobbe med - teknikk og gjennomføring!

Fordelen med å få en sånn "overraskelse" er at lufta går litt ut og skuldrene senker seg. Det hjelper også mye at jeg blir mer og mer trygg på kne og stående - jeg vet hvordan jeg skal bygge stillingene og hvilke elementer som må med. Hvordan det skal føles og hvordan det hele henger sammen med hverandre. Kne var defintivt en positiv erfaring i kveld fordi jeg skjønner hvordan jeg må sitte for å få riktig vektfordeling og så godt som ingen puls i våpenet - selv om jeg er nervøs. Stående begynner også å hjelpe på - spesielt legger jeg merke til hvor viktig venstrehåndsplasseringen har å si for tryggheten i stillingen. Her må jeg bare bli enda flinkere til å "låse" stillingen på plass og være tøff. Mengdetrening og automatikk er en stor del av det.

Liggende var en større utfordring. Jeg flyttet siktet bakover på søndagens trening siden jeg kun skulle skyte kne og stå fremover - trodde jeg. I kveld ble jeg liggende med brilleglasset dirrende mot siktet. Men siden det kun var snakk om 5 + 4 skudd gjorde jeg det som har funket før - hold rundt børsa med venstrehånden, nullstilling og ta et bra avtrekk.

Med 149 som utgangspunkt før grunnlaget tenkte jeg at jeg i hvertfall hadde gjort jobben på de seriene jeg har trent på. Jeg var ganske så nervøs, noe som gav litt for mye puls i børsa på de to siste ståendeskudda. Det så ikke så bra ut. På kne var jeg spent på om jeg ville klare å roe meg ned nok, finne stillingen kjapt og holde unna pulsen i børsa. Dette klarte jeg bedre enn forventet, men jeg var søren ikke sikker på noe som helst når jeg la meg ned for å skyte de fire siste liggendeskudda. Adrenalinet og pulsen var på topp. Det så virkelig ikke bra ut i siktet. Det hoppet overalt, men jeg grep hardt tak rundt stokken med venstrehånden og var hard på avtrekkeren. Jeg klarte akkurat å få ut de fire siste skudda i løpet av de 20 sekundene jeg hadde igjen. FY SØREN for et rotteres! En ting var definitivt sikkert - dette var ingen 100-serie i hvertfall! Men jeg måtte se det i perspektiv. Jeg hadde gjort jobben på de stedene jeg kunne gjøre noe med. Rutinen og tryggheten var ikke der på grunnlaget, men fokuset var i hvertfall riktig.

Anvisningen startet i åtteren. Det skal egentlig "ikke skje", men jeg så at det første skuddet var ganske dårlig og med mye bevegelse/puls. Skudd nummer to satt i nieren, mens skudd nummer tre ble en etterlengtet tier. Kort fortalt fortsatte jeg utrolig nok veien videre i tieren - riktignok ingen innertreff, men samma det - tier er tier! Med 97 på grunnlaget ble det til slutt 246 poeng. Absolutt en positiv overraskelse med tanke på oppladningen som ble alt annet enn jeg hadde tenkt. Samtidig er det fint å se at jeg da klarer å omstille hodet på relativt kort tid og fokusere på de riktige tingene. Nå blir det finale på søndag i tillegg til lagskytingen. Det blir mildt sagt en spennende dag, men det er jo nettopp derfor jeg driver med dette - jeg ønsker jo å skyte godt og da må man ta "konsekvensene" - eller bedre sagt - man må ta utfordringene som kommer med prestasjonen :)

Det ble ingen crazy "selfie" i dag - men tro meg - jeg er fornøyd! Skytingen ble feiret etterpå med en gå/joggetur rundt i Årvoll-skogen sammen med ei venninne som bor rett i næheten. Fysisk trening er også viktig å få til i hektiske perioder! 

I morgen blir det tilbake til inneprogrammet igjen, for da går turen til Frogn/Drøbak. Jeg har aldri skutt på 15-meteren deres, så det skal bli kult å endelig få testet den ut.

11. november 2014 - Tørrtrening

Jeg husker ikke sist jeg tørrtrente hjemme, men i kveld ble det altså kryss i taket!

Jeg ønsket å "vedlikeholde" stillingene med tanke på at jeg skal skyte Viken II i morgen hos Oslo Østre. Jeg bygger ingen forventninger, men fokuserer heller på det jeg kan gjøre noe med. Jeg tror det var smart å ta en "smellfri" kveld, men samtidig fokusere og drille litt på de tingene som jeg har merket meg etter søndagens og ikke minst gårsdagens stevne. Jeg kommer til å kjøre samme oppladningen som på Ås: prøve ut stillingene, klikke litt og roe ned. Høyst sannsynlig kommer jeg også til å høre på iMaxFocus slik som jeg pleier foran litt større stevner. Akkurat her og nå ser jeg frem til konkurransen og gleder meg til å fokusere på de tingene som jeg vet gir gode skudd. Selvfølgelig blir det spennende, men hvis jeg går av standplass med en følelse av å ha gjort alt jeg kan for å treffe blink så må det være godt nok. Man skal tross alt også ha dagen.

Jeg er uansett ved godt mot! I tillegg har jeg blitt tatt ut til å skyte på laget til Østfold under lagskytingen på Viken II. Her er programmet 5 stå + 5 kne på 2 minutter. Mildt sagt dårlig tid, så her håper jeg at jeg får tid til å trene på dette før jeg skal i ilden. Spesielt det å finne knestillingen på så kort tid er den største utfordringen, siden jeg vanligvis bruker en del tid på det.

Men først blir det fokus på stevnene som kommer før den tid.

10. november 2014 - Stevne i Ås

Wow - tangering av pers i kveld!! Og det var egentlig mer artig denne gangen fordi jeg avsluttet med 100 poeng på 10-skudden :)

Jeg hadde skytetid 20.30, og bestemte meg for å ha god tid til forberedelser. Jeg satte meg ned i knestilling og testet ut litt forskjellig. Det var irriterende mye puls i børsa og jeg ønsket å minske dette så mye det lot seg gjøre. Stillingen er ikke helt spikret i stein og jeg er fortsatt ikke helt sikker på hvorfor jeg til tider har så mye puls i børsa. Til slutt ble jeg i hvert fall enig med meg selv hvordan det skulle være og jeg avsluttet "oppvarmingen" i stående skytestilling.

Prøveskudda skyter jeg alltid på kne. Denne gangen startet jeg veldig høyt i skiva, samtidig som jeg ikke fikk helt roen i våpenet. Jeg slet en del med å skyte meg inn og jeg var ikke helt sikker på om jeg var riktig innskutt da serien startet. Gjennomføringen var ikke like god som jeg vet jeg kan få til - det ble litt usikkert og litt "rotete". Anvisningen viste en litt høy serie på 49 poeng som muligens kunne blitt 50 med et halvt knepp ned. Jeg skrudde det halve kneppet før ståendeserien, men jeg var ikke veldig fornøyd med nullstillingen - eller stillingen generelt for den sakens skyld. Det er vanskelig å finne balansen når beina "knekker" litt og er litt ustøe. Jeg brukte over et minutt på det første skuddet - da var det ikke så mye annet å gjøre enn å "gunne på" for å få ut de siste fire skudda. Det var ingen hemmelighet at jeg ikke var spesielt fornøyd med serien, men allikevel synes jeg at jeg i det minste var tøff som ikke fikk helt hetta. Jeg fikk som fortjent, så 48 poeng var en grei betaling for en så rufsete serie.

Kneserie nummer to føltes og så bedre ut enn den første. Jeg satt bedre og klarte faktisk å bli kvitt en del av pulsen samtidig som jeg slappet mere av. Jeg merket meg at så lenge høyre og venstre skulder var avspent, i balanse og nullstillingen var på plass, fungerte også avtrekket og timingen veldig godt. Det var derfor ekstra stas å se at også anvisningen viste det samme - 50 poeng.

Nå hadde jeg lyst til å få til ståendeskytingen også. Og nå skulle jeg i hvertfall ikke bruke så lang tid på det første skuddet. Nullstillingen, balansen og roen var mye bedre. Jeg "husket plutselig" at jeg måtte prøve å fokusere på et avspent hode - for det har fungert bra under trening. I det jeg gjorde det, klarte jeg å låse stillingen mye bedre. Jeg kombinerte det med setningen: "jeg treffer blink uansett" på alle skudda. Det ble effektiv og bestemt skyting - denne gangen brukte jeg bare i overkant av 2 minutter på å skyte alle fem skudda. Jeg var imidlertid ikke helt fornøyd med det siste skuddet, men det fikk jeg ikke gjort noe med.

På kne gjorde jeg det samme som på den forrige kneserien - god nullstilling, har nesten 90 grader på beina, balanserte og avslappa skuldre, pluss nullstillingen på plass. Jeg gjennomførte fem rolige og gode skudd uten å nøle. Det føltes bra.

Jeg hadde ingen stor formening om poengsum før anvisningen. Etterhvert begynte det å tikke inn flere og flere tiere, men jeg turte ikke håpe på noe. Spesielt det siste ståendeskuddet var jeg spent på - men det ble en innertier. Kne startet også på samme stedet som ståskudda.. jeg skulte bort på skiven og ville ikke bygge opp forhåpningene for mye.. men da det gjenstod to skudd begynte jeg å få troen, for det hadde jo sett veldig bra ut. Til slutt kunne jeg komme med et dempet "yess"! Skikkelig pen samling - og tangering av persen min som jeg satt på fredag! Denne gangen var det enda mer gøy - for uansett hvordan sesongen går videre så ser jeg nå at den jobben jeg la ned innendørs på 50-meteren i Alfhallen i sommer - den får jeg betalt for nå! Og ikke minst - jeg ser at jeg god på min favorittøvelse i DFS - jeg er god på det jeg har valgt å bli god på. Slikt motiverer - ikke som i "mye vil ha mer", men mer som i "dette vil jeg fortsette å trene på"!

9. november 2014 - Trening i Alfhallen

Hurra! I dag ble det en næmest perfekt søndag: sov lenge, spiste, dro til Alfhallen og trente i drøye tre timer, tok deretter en joggetur på 40 minutter!

Jeg har kjent på både behovet og lysten etter en god skyteøkt for å få tilbake den gode ståendefølelsen og bygge mer rutine på kne. Med matpakke og utstyret i bilen bar det ut til Kløfta. Kort fortalt var det en noe tung, men veldig nyttig økt. 

Jeg startet på kne hvor jeg hadde mye puls i børsa, så naturlig nok var målet å kvitte seg med mesteparten av bevegelsene og kjenne etter hvordan det føles når ting "går på". Fortsatt er det viktig å plassere pølla under "tærne". Vinkelen på venstrebeinet i forhold til høyrebeinet/låret er i mitt tilfelle 90 grader. Da føler jeg at jeg kan slappe av og er i balanse. Det som også er viktig er hvor langt frem venstrebeinet er plassert. Er det for nærme kroppen blir stillingen høy og jeg blir sittende veldig frempå og litt forknytt. Plasserer jeg imidlertid venstreforten litt foran kneet (klønete forklart), så havner jeg mer bakpå med vekten over rumpa, synker mer sammen og blir mindre anspent og får mindre puls i børsa. Avtrekk er det også lettere å ta. Er jeg i tillegg nøye med både nullstillingen og sentreringen så snakker vi tiere!

På stående slet fortsatt en del og måtte jobbe ganske mye for å lete frem "stillingsformelen" som jeg har mistet litt de siste to ukene. Ting jeg merket meg er at jeg må plassere lillefingeren under magasinutløseren til 6.5en og videre skal børsa gå på tvers over hånden og hovedvekten ligger på "tommelputen". Venstrehånden skal også berøre høyrehånden når jeg holder rundt pistolgrepet - dette låser stillingen.Venstre albue plasseres litt til høyre. Beina plasseres slik de skal (sidetuppen til venstrefot "vannrett" med standplassfront, høyrefoten litt bakenfor og med en liten vri - kjenn etter og stå slik det passer best, husk 18 tommersmerket). og her er det viktig å få riktig balanse slik at jeg ikke tipper så lett fremover. Og sist men ikke minst - hodet skal være helt avspent!!!

Jeg er litt "lat" når det kommer til bilder for tiden, så laget en kjapp collage. Øverst til høyre: sånn ser jeg ut etter tre timer med skytetrening og fullt fokus! Midten høyre: kne. Nederst: stående.

Jeg avsluttet hele økten med 10 skudd lukket anvisning i hver stilling. Det aller viktigste var å ha fokus på det jeg skulle gjøre for å avlevere et perfekt skudd. Jeg ønsket ikke å bli påvirket av det som skjedde på skjermen og skjøt derfor med skjermen vendt bort. Veldig nyttig - og en fin påminnelse om at samlingene i aller høyeste grad er der (selv etter tre timer med fokus)!

Stående, 50 meter ISSF-skive, lukket skjerm.

Kne, 50 meter ISSF-skive, lukket skjerm.

8. november 2014 - Stevne i Degernes

Det er nå en gang sånn at når man sitter i påmeldingen på hjemmebanen, så skyter man stevnet. Etter en lang dag og mange hyggelige folk på besøk blir i hvertfall jeg litt sliten. Man gir mye av seg selv og mot slutten av dagen ser man frem til å slappe litt av. Det ble derfor en ekstra utfordring å oppretholde fokuset og roen under skytingen på hjemmebanen i kjelleren på Bøndernes Hus i Degernes.

Gjennomføringen var generelt mer anspent enn gårsdagens. Man vil jo kanskje litt ekstra også når man skyter på egen bane. Men på tross av litt ekstra utfordringer synes jeg at jeg klarte å holde fokuset bra. Litt rusten her og der og ikke helt riktig nullstilling til tider gjorde at det ble litt stang ut. Derfor følte jeg at jeg ikke fortjente mer enn poengsummen jeg fikk og det var helt greit. Det ble til slutt 243 poeng, og ser man bort fra den første ståendeserien så var det veldig fine samlinger. Jeg fikk derfor ikke mindre lyst til å skyte - snarere tvert om! Jeg har innmari lyst til å finne ut av denne ståendeskytingen og ser frem i mot å få en god treningsøkt på 50-meteren i Alfhallen.

146 - 243 poeng

7. november 2014 - Stevne i Halden

Jeg var skikkelig i tvil om jeg skulle ta turen ned til Halden for å skyte. Jeg måtte uansett hjem til Degernes for å sitte i påmeldingen på lørdagen under vårt stevne, men hadde jeg lyst til å skyte? Gårsdagens Akershusserie hadde ikke akkurat gitt meg motivasjon til videre skyting. Ikke hadde jeg fått trent heller. Jeg stod på stedet hvil og var usikker.

Dagen på jobben endte litt tidligere enn jeg hadde regnet med. Nå fikk jeg tid til fysisk trening, spise, slappe av, pakke og allikevel ha tid til kjøre hele veien ned til Halden. Jeg satte meg i bilen og tenkte at jeg fikk ta det som det kom - jeg var jo ikke påmeldt så om jeg ombestemte meg var det ingen krise.

Jeg kjørte til slutt helt ned til Halden-banen, meldte meg på, skiftet, spiste en banan og skjøt. Det er jeg glad for at jeg gjorde. På tross av nerver og nok en gang feil ståendestilling klarte jeg å skyte ny pers! Det hele var så uventet at jeg skjønte nesten ikke at jeg hadde skutt så bra. Men på skjermen stod det 247 poeng - det var det ikke tvil om!

Gjennomføringen var veldig bra på kne - rolig og avspent i kroppen - det var jeg fornøyd med. Den første ståendeserien var imidlertid ikke god - mye lik gårsdagens avslutning - urolig, ubalanse og usikkerhet. Men på de fire siste ståendeskudda på 10-skudden skjønte jeg at jeg hadde holdt/plassert venstrehånden feil ift hvordan den skal være når jeg skyter med Saueren! Da ble det også fire tiere på rad! Det var virkelig godt å skjønne hvorfor det ble som det ble dagen før - og få betalt i dag.

148 - 247

Jeg skjønte ikke helt hva jeg hadde fått til, og jeg skjønner det vel fortsatt ikke helt. Jeg måtte også dobbeltsjekke "papirene" mine om det var tilfelle at jeg hadde skutt ny pers - og det var det! Jeg er selvfølgelig veldig glad for poengsummen og jeg smiler fortsatt. Samtidig har jeg lyst til å finne ut mer rundt dette med ståendestillingen - den har definitivt føltes bedre og jeg tenker at med litt trening så jeg tilbake der jeg var for etpar uker siden. Ikke at jeg skal stresse etter å toppe kveldens poengsum - det får komme hvis det kommer. Jeg vil bare finne tilbake til den stillingen jeg vet jeg egentlig har.

Men uansett - jeg er driiiithappy og stolt! Sommerens mange timer i Alfhallen med 22en har gitt større avkastning enn jeg drømte om. Det som skulle være forberedelser til LS ble istedet forberedelser til innesesongen - og det er jo slettes ikke feil! Hurra!! :)

Jeg må også få takke alle som har gratulert meg og "likt" både på face og instagram - det varmer masse at så mange er så glade på mine vegne! Tusen hjertelig takk! :D

6. november 2014 - 1. runde i akershusserien

For en kveld! Og da mener jeg ikke i positiv betydning!

OK - laget vant og det er jo defintivt det viktigste, så helt katastrofe ble det ikke. Men jeg var mildt sagt skikkelig skuffet over egen innsats. Det startet så bra, men endte i motsatt ende av skalaen. 295 poeng er ikke et kriseresultat, men med den starten og godfølelsen jeg hadde så burde ikke dette ha skjedd. Og herrejemini så skuffa jeg var etterpå. Jeg følte virkelig at jeg hadde sviktet laget. Her kommer jeg og skal skyte for 1.-laget til Kisen MSL. Det er ikke akkurat lavt nivå på de andre, og jeg må og vil gjerne legge inn et bra resultat for å vise at jeg fortjener plassen. Det er nettopp denne grenen og denne typen skyting jeg synes er gøy. Så hvorfor gikk det nedenom og hjem i kveld?

I ettertid ser jeg at det er flere faktorer som spiller inn. Øverst på lista ligger stillingsfeil på stående. Det var nesten to uker siden sist jeg hadde tatt i Saueren. Riktignok hadde jeg lagt fra meg børsa med en god selvtillit (448 poeng på 45 skudd stå, 15-meter NSF-skive) og innterpet stilling. Det burde ha fungert - det er jo som å sykle. Men nå var det denne luftøkten jeg hadde på tirsdag da. Jeg holder ikke børsa likt, avtrekket er betraktelig lettere og gjennomføringen er annerledes. I tillegg hadde jeg en skikkelig dårlig økt (som endte bra, men likefullt). Dette er ikke oppskriften på en god opplading.

I tillegg er det jo andre ting og tang som skjer på privaten man kan ha vanskeligheter med å legge fra seg hjemme. Summen av disse to gjorde at det fløt over for meg denne kvelden. Og lappen - nei, den ble igjen i Ekeberghallen..

Som sagt - etter å ha fått det litt på avstand er det lettere å ananlysere og derfor se hva som gjorde at det gikk som det gikk. Konklusjonen ble at dette var en liten glipp som fint kan unngås igjen! Nå håper jeg bare at jeg får mulighet til å bevise at jeg kan når "alt er på stell" som det så fint heter.

4. november 2014 - Trening i Alfhallen

På grunn av viktige deadlines og masse å gjøre forrige uke, ble det ingen trening eller stevner. Sånn er det bare noen ganger - man må prioritere bort skytingen.

Kveldens trening var "all about" luftskyting. Bare synd at jeg ennå ikke hadde fått stilt inn luftbørsa!

Team Kisen

 Det ble til slutt en nesten tre timer lang frustrasjonsøkt, hvor jeg til slutt meldte meg litt ut. Det var veldig kjipt, for selve treningsopplegget var superbra. Men siden jeg kom direkte fra Norefjell etter jobbseminar og et våpen som fortsatt ikke ville samarbeide var det ikke noe poeng å øve på automatikk - det blir vranglære.

Foto: Øyvind Sirevaag

Jeg synes dette bildet "sier alt". Jeg står imidlertid å snakker med en person, men både holdningen og ansiktsuttrykket viser akkurat hvordan jeg hadde det under treningen. Ingen god følelse akkurat, men det skulle vise seg etterhvert at ting "årnærsæ"... ;)

Men mot slutten i en av pausene prøvde jeg igjen våpenet til Håkon Sørli. Jeg vet at det har passet nærmest perfekt før - og det gjorde det fortsatt! Og Håkon - snill som han er - stilte inn våpenet mitt identisk med sitt etter at fellestreningen var over. Jeg gjorde til slutt noen småjusteringer, og vips var Violeta (luftbørsa) og jeg ett! Naturlig nok var jeg ganske sliten etter en lang dag med jobb, kjøretur og en frustrerende trening, men jeg måtte prøve børsa litt. Det var virkelig en helt annen opplevelse og nå tror jeg ikke at jeg skal justere den noe som helst mer! Helt gull!

På grunn av 15-metersesongen og Sauerfokus, så kommer jeg til å legge luftbørsa litt på hylla i november og begynnelsen av desember. Men på nyåret har jeg kjempelyst til å begynne å trene med den igjen! Det er en lettelse å vite at instillingene er optimale og jeg kan endelig begrave en liten bekymring!

25. oktober 2014 - 15-meterstevne i Alfhallen

Innesesongens første stevne er gjennomført - og jeg overlevde! 45 skudd på 15-meter NSF-skive i Alfhallen. 

 Kort oppsummert: Brukte litt for mye tid til prøveskudda - 15 prøveskudd, slet med å finne god stilling og den riktige lysten. Jeg måtte ta av ulltoppen jeg hadde under, for det var for varmt.

Da jeg endelig trykket på "match" var det akkurat som å skru på en knapp. Fighting spiriten og viljen var der. Jeg fikk imidelertid skikkelig vondt i ryggen etter de 10 første tellende skudda. I starten skjøt jeg tett og godt, men brukte litt for mye tid på hvert skudd. Jeg måtte etterhvert speede opp pga skytetiden og for å ikke tyne ryggen noe mer. Tenkte at veien var lang å gå, men fokuserte på avspenning i høyreleggen for å ikke endte opp som de to siste gangene - krampe. Slappet av i hodet og armen, jobbet med balansen. Tok tøffe, gode avtrekk - veldig bra! Litt unødvendig med de to nierne siden jeg ikke var så veldig nervøs da jeg fikk de. Men slet med ryggen og holde fokuset hele veien. Pusha meg gjennom og endte til slutt opp med 448 poeng! Det er jeg veldig fornøyd med. Nierne følte jeg var litt unødvendige siden jeg ikke var nevneverdig nervøs, bare litt utålmodig/uoppmerksom, men alt i alt var dette en finfin debut!

Denne sesongen har jeg bestemt meg for å ikke gape over for mye, men være mer fornøyd og huske på at ingenting kommer gratis - man må jobbe for hver tier.

Jeg hadde også med meg luftbørsa denne lørdagen, men på grunn av den vonde ryggen ville jeg ikke tyne den noe mer. Dessuten skulle jeg gjerne hatt noen gode økter inkl. riktig innstilling av våpenet før jeg skyter stevner.