Dagen i dag har vært en liten berg- og dalbane, men sånn jeg ser det så har jeg lært mye. Poengsummessig gikk det ikke veien i år heller, og det var jo litt skuffende. Men jeg er veldig fornøyd med oppladningen/forberedelsene jeg gjorde før jeg skulle inn på standplass. Jeg fulgte planen min med å tørrtrene litt før jeg skulle til oppropsteltet og i selve teltet hørte jeg på iMaxFocus - for å bli avspent og for å få fokus på en positiv indre dialog. Og det funket veldig bra - egentlig litt for bra.. For etter 50 poeng på liggende, var det tid for ståendeserien. Jeg var rolig i kroppen og hadde kontroll. Sånn i ettertid var jeg redd for å miste denne roen i kroppen, noe som gjorde at jeg rett og slett ikke turte å være hard på avtrekkeren. Ingenting i kroppen skulle spennes, ei heller avtrekksfingeren og høyrehånden.. Så da ble jeg altfor passiv og på skudd nummer to bare trakk jeg av uten at jeg var klar over det engang.. Anvisningen var mildt sagt ikke hyggelig med to åttere, en nier og en femmer. 10 poeng borte bare der, og jeg lurte veldig på hva som hadde skjedd. Først trodde jeg at dette skjedde fordi jeg allikevel var litt anspent i kroppen. Derfor var jeg fortsatt veldig opptatt av dette på kne. Mot slutten av serien ante jeg at det kanskje heller var avtrekket som var problemet. Men allerede hadde jeg da tapt tre poeng til på en merkerlig kneserie.
Triggeren min for avtrekket er tøff - men det hjelper ikke stort hvis jeg ikke faktisk gjør det! Men nå som jeg hadde lokalisert problemet jobbet jeg med dette på prøveskudda, og med en gang kunne jeg se at ting var mye bedre. Da var det "bare" å kjøre på med grunnlaget og la rutinen styre det hele. Nå føltes det veldig mye bedre - også på kne så alt mer kontrollert ut. Fasiten viste 99 poeng med en 9.5 på det tredje ståendeskuddet, og jeg hadde fått svar på hva som faktisk skjedde på ståendeserien og også delvis på kne.
 |
| 236 poeng - bra liggendeserie og bra grunnlag! |
Jeg trodde jeg hadde lært det meste når det gjaldt mesterskapsutfordringer, men det at jeg faktisk kan bli for avslappa - den var ny. For morro skyld leste jeg blogginnlegget mitt fra Viken II i fjor hvor det heller ikke gikk så bra. Men den gangen hadde pipen en annen tone. Da lurte jeg på om det i det hele tatt var verdt å skyte når man skulle gå å grue seg en uke i forveien for så å bli så skuffa etterpå.. Den følelsen hadde jeg ikke i dag, og jeg har heller ikke gått og gruet meg. Så ja, det er faktisk fremgang - og jeg føler faktisk selv at jeg virkelig er inne på en god løsning. Jeg har i hvert fall ikke tenkt til å gi meg nå!
Etter skytingen hadde jeg etpar ting på lista mi siden det alltid er salgsboder tilstede på Viken - få meg støpte ørepropper, og muligens nye skytesko!
 |
| Tok et bilde mens jeg satt og ventet på at proppene skulle "stivne".. Det ble signalrød farge på meg! |
Støpte ørepropper er noe jeg har tenkt på å skaffe meg en stund, men visste ikke helt hvor jeg skulle få tak i det. Men så fikk jeg noen tips og så viste det seg at hun som gjør det, Inger Murr, skulle stå og fikse slikt på Viken II! I den anledning fikk jeg også skiftet piercingen min slik at det ikke skulle være en kule i veien i øreinngangen. Skulle egentlig gjort det for mange år siden, men har aldri tenkt så langt.. Uansett var nå piercingen ikke noe problem :) Utrolig merkelig følelse å få stappet inn detta greiene i ørene - man hører ikke stort - og bra er det! I morgen kan jeg allerede hente de ferdige proppene, og jeg gleder meg til å teste de ut :)
Så gikk turen videre til Dagfinrud-teltet for å prøve disse beryktede Corami-skoa. Jeg har såvidt hoppa oppi et par før, men da synes jeg de virket litt brede over foten. Jeg har jo litt store bein, og mitt forrige par var i størrelse 42. Men nå måtte jeg ned i 41. Og da jeg fikk snøret de godt igjen merket jeg med en gang at de støttet meget godt opp rundt anklene. I tillegg har jeg slitt med at jeg føler at jeg tipper fremover i de skoa jeg har. Det er fordi de er bygd opp bak i hælen - det er ikke Corami-skoa. Det følger også med tre forskjellige såler slik at man kan bygge opp skoen akkurat som man vil. Så etter den prøvingen kunne jeg bare ikke la være å kjøpet et par.. Ikke billig, men dette tror jeg er en veldig bra investering i og med at støtten rundt foten har mye å si både på stående og på kne!
 |
| Måtte jo ha røde sånn at de matcha dressen og resten av utstyret mitt - fint skal det værra! |
I morgen blir det naturlig nok ingen finale på meg, men jeg må ta turen lell for å skyte samlagsskytingen. Det skal bli spennende - heia Østfold-jentene! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar