Jeg begynte med baneskyting på Fløyterstevne. Som vanlig kjente jeg at jeg var nervøs før jeg skulle skyte. Gikk jo veldig bra forrige uke, så det hadde vært morro om ting kunne stemme nok en gang. Og det gjorde det forsåvidt på 15-skudden. Alle skudda satt der jeg trodde, og det føltes bra. Som jeg pleier tok jeg også de fem prøveskudda før grunnlaget stående.. Gjennomføring av selve grunnlaget føltes også helt greit - klart det var ingen perfekt 100-seriefølelse, men ikke så værst. Spenningsnivået i kroppen var lik forrige helg, så da jeg fikk anvist var det som om noen skulle tatt et balltre og slått meg i trynet. Jeg kunne virkelig ikke tro det jeg så på skjermen! Det var som om jeg ventet på at noen skulle komme og si at jeg ved en feiltagelse hadde fått anvist en annen persons grunnlag. Men det skjedde selvfølgelig ikke.. Det var virkelig ingenting som hang på greip med dette grunnlaget! Etter dette sorte hullet trengte jeg å få ut skuffelsen og ikke minst var det nødvendig med de mange gode orda fra mine nærmeste!
En fin 15-skudd.
Etter at den absolutt verste delen av skuffelsen var over, så var det på tide å skifte skytesko, genser og fylle opp feltveska - for så å traske bort til bussen. Feltskyting stod for tur.. Jeg er ikke glad i felt, og kommer vel aldri til å bli det. Det eneste som kan sies å være positivt med det er at jeg har et relativt deilig avslappa forhold til det! Selvfølgelig er jeg litt spent under anvisning, men da jeg på det andre holdet fikk en bom på liggende, så var virkelig ikke det verdens ende. Sånt skjer - det ække så nøye. Får bare forsette å holde i og se hvor det ender ;o) På den 3. holdet var det kneskyting, og der klarte jeg for første gang på leeeenge å levere 6 nærmest "perfekte" skudd - gooode avtrekk, avspent og midt i - og da var det digg å se 6/4. Det siste holdet var også på kne, i tillegg til at det var det lengste holdet (litt over 400m). Slet med å finne nullpunktet for det lå høyt i terrenget. Ble også tipset om at man da kan treffe litt over og bør derfor skru en ned, men valgte å ikke gjøre det - og godt var det. Middeltreffpunktet viste lavt og jeg fikk desverre bare 4/2. Men pyttsann! Finaleholdet var valgfritt, dobbelt og med ukjent avstand. Kjøret går tenkte jeg, det er da bare å prøve. Ved første øyekast så det ut til å være ca 130m, men gjennom siktet så det mer ut som 150m - så da skrudde jeg meg ned til det. Og jeg hadde rett! Dessverre kjente jeg "møte med skuldra" tendensen på kne, men jobbet mot stresset. Helt greit å få anvist 4/3 på kne, og veldig fornøyd med 6/4 på liggende. Hihihi..
Så var det tid for den "årlige" testingen av stang og felthurtig. På stangen "safer" jeg med 11 skudd på hvert hold, og jeg hadde nok truffet med flere på det første hadde det ikke vært for at jeg glemte litt å telle..hehe.. På langholdet skrudde jeg et ekstra knepp opp for å ikke ligge for lavt siden skivene lå i oppoverbakke, og det så ut til å fungere greit siden jeg fikk 9 treff.
Felthurtig er det jeg liker aller minst oppi det hele! Men hva gjør man vel ikke for at andre skal bli underholdt? Børsa var helt sinnsykt varm etter all skytingen, så det var ikke lett å holde i den. Var rett og slett litt redd for å bli brent.. for det ærnte no godt! Etter et par tips fra Kurt Eirik Bekkevold om skruing og siktig, heiv jeg med ned. Var ingen topp første runde - endte jo opp med å bruke opp alle 6 skudda på litt over 21 sek.. aiaiai.. Siste runden ble det med 4 skudd på 15,14 sekunder.. hadde blitt ca 11 sek om jeg hadde tatt den siste med 3dje skuddet.. but no worrys, hehe..
FELT Fløyterstevnet
Hovedskyting: 6/4, 5/3, 6/4, 6/4, 4/2 = 27/17
Finale (ukjent avstand på "timeglasset", 2 min samlet tid): 4/3, 6/4 = 37/24
Stang: 8 + 9 = 17
Felthurtig: 15,14 (4 skudd)
Så var det ny dag, og to nye muligheter. Første stopp var Bustenskjoldstevnet som jeg i fjor fikk 89 på grunnlaget etter den heeelt store kneskjelven! Var sulten på å ta revansj i år. Som alltid var jeg nervøs før skytingen, og spesielt på 15-skudden. Men jeg gjorde arbeidsoppgavene, og det gikk riktig så bra på de første 10 skudda! På kne slet jeg nok en gang med oppoverbakken og merket jeg kanskje hadde nullpunktet en smule høyt - og det viste seg på anvisningen. Men greit nok - 9´erne var jo ikke over hele skiva.
På prøveskudda tok jeg to skudd på kne for å sjekke om jeg burde skru meg inn, og avsluttet på stående.. Ble litt usikker på de 3 ståendeskudda på prøven for de satt til høyre for blinken - det har ikke skjedd før nå.. Men tenkte at det ville "gi seg" når jeg skjøt grunnlaget. Nok en gang føltes det bra - enda bedre enn forrige gangs grusomme 89-serie! Men jeg ville ikke feire på forskudd.. og nok en gang åpenbarte det seg et sørgelig grunnlag! Nå brydde jeg meg ikke, men tenkte heller at det er vel sånn det er nå.. Øve mer! Så jo også at jeg antakelig ikke trenger å skru til høyre på stående lenger.. hadde jeg ikke gjort det på dette grunnlaget så hadde det blitt to tiere og en nier - og det var bra! Kne sliter jeg fortsatt med, og hva som skjer på liggende det vet jeg ikke helt hva er enda - men kanskje det henger litt igjen fra usikkerheten min på kne?
Selv om jeg ikke var like skuffa som dagen før, så trengte jeg allikevel sårt å høre noen oppmuntrende ord, eller bare stillhet.. uansett er det godt at det finnes mobiltelefoner..
De 10 første skudda var supre - 100 poeng med 7 sentrum!
Siste banestevnet var på Søndre Land. Jeg kjente at begeret var fullt.. ikke pga skytinga, men noe annet. Vurderte sterkt å la være, men jeg er tøff nok til å stå på videre uansett hvor mange kjepper jeg får i hjula. Dette fikk jeg ta som en trening.
Allikevel var det vanskelig å konsentrere seg med en så sinnsykt dårlig oppladning. Jeg prøvde virkelig å holde fokus.. På stående så synes jeg å huske at jeg ikke skrudde noe særlig i siden pga av høyreserien på det forrige grunnlaget. Ståendeskytingen føltes bedre enn forrige serie som jeg fikk 50 på, og synes derfor at det var veldig rart å se at jeg hadde skutt en 8´er og 7´er! Men whatever - slikt skjer tydeligvis med for mye negativitet rundt seg..
Grunnlaget føltes ikke noe bedre eller værre enn de to forrige. Begynte bra på stående uten å ha skrudd til høyre (det er postitivt!) med 3 tiere - på kne var det i hvert fall ingen 8´er, men de 3 nierne på liggende kom som lyn fra åpen himmel.. Kjipern det, men jeg gjorde så godt jeg kunne ;o)
Bra innimellom, og litt stang ut i forhold til anspenthet..
Sånn gikk helgen for seg for min del, og jeg har funnet ut mye nytt.. Det var veldig koslig å snakke med folk jeg traff i helgen, og utveksle erfaringer og litt frustrasjoner;o) Men det var helt fantastisk digg å komme hjem, for nå var det nok!
Jeg gir meg selvfølgelig ikke bare fordi helgens grunnlag var dårlige - dette er en hobby som er ment som er utfordring, så det er bare å kjøre på. Selv vet jeg at jeg har jobbet bra i det siste - trent mye og riktig, og merker at mye bra har kommet ut av det. Trening hjelper! Men nå vet jeg at jeg virkelig må være like flink til å trene kne som jeg er til å trene stående. Mye funker bedre enn noen gang på stående, og jeg vet at jeg virkelig begynner å nærme meg noe veldig bra! Jeg må bygge opp selvtilliten min slik at jeg fortsetter med tierne. Det samme gjelder kneskytingen - skal jeg få til grunnlaget må jeg finne en stilling som jeg stoler 110% på og som jeg raskt kan sette meg ned i!
Maren er Maren og jeg kan ikke bare kopiere eksakt og gjøre det sånn som den og den personen gjør det fordi de får det til. Alle er forskjellige - ja, det er noen grunnprinsipper man skal følge - men vi har alle forskjellige forutsetninger for å lykkes. Det som dog kan sies å være likt for alle som driver med en mentalt krevende sport er at negativ input kun gjør skade, spesielt i tunge tider. Positiv input og selvsikkerhet tar utøveren til nye høyder med uante muligheter!
Jeg er i hvert fall tent på å trene på de tinga jeg må trene på videre, og kose meg med det. Nye stevner kommer og går! Tjolahopp, tjolahei!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar