Det har ikke vært en veldig "behagelig" dag. Tankene har svirret rundt - fra positive tanker til negative.. Klokka gikk seint på hjemmekontoret.. men til slutt var tiden inne for å ta noen klikk med skytesimulatoren. Jeg var i utgangspunktet veldig positiv til det, og tenkte at det ville roe meg ned og gi meg fokus før skytingen. Det hele endte vel litt omvendt. Jeg merket at jeg var veldig anspent, og klarte ikke å slappe av. Puls i børsa og "tulleskudd" som ledet til mer frustrasjon og negative tanker.. Så var tiden klar for å dra opp til banen..
På vei opp til banen i bilen ble det nok - all frustrasjon måtte ut og det gjorde den! Jeg hadde jo så lyst til å endelig få det til i et mesterskap nå som det har gått ganske så bra i det siste. Men det var på en måte litt med vilje og - jeg synes det var viktig at det kom før jeg gikk og skulle skyte - istedetfor etterpå..
Jeg var derfor ved litt bedre mot da jeg gikk inn på banen. Også det at jeg har skutt der en på den banen før tok jeg til meg som en positiv ting. Prøvde å tenke litt "trening" istedetfor VIKEN II!
Jeg visste at jeg måtte være supernøye med nullpunktet for å ikke få skjeve serier. Jeg skjøt tre prøveskudd stående, men rakk kun to relativt høye skudd på kne før tiden var ute. Ut i fra det skrudde jeg ingenting, men valgte heller å justere nullpunktet bedre. Derfor var det gøy å se at første 5-skudd på kne var ganske så sentrert - 50 poeng. Bare det er et bevis på at nullpunkt er alfa omega i denne sporten. På stående var jeg litt anspent fortsatt, men kjente at godfølelsen lå der og brukte den for det den var verdt. Jeg så på nullpunktet at jeg kanskje var en anelse til venstre, men synes at tendensen allikevel var i midten. Jobbet med avspenning og gode avtrekk. Anvisningen viste en fin samling - men til venstre.. 47 poeng, men det var greit nok synes jeg.
På kne var jeg igjen nøye med nullpunkt - litt klok av skade, men slet litt med at jeg muligens var en tanke høy i skiva - men bare bittelitt.. Igjen fikk jeg anvist 50 poeng, og den var litt høy.. hmmm. Da var det å ta med seg det videre på stående - nullpunktet MÅ være 110% korrekt! Spenningen i kroppen var nå enda høyere, men jobbet med å "overse" det og heller ha veldig fokus på arbeidsoppgavene mine og den gode følelsen. Følte jeg fortsatt kanskje var en tanke til venstre når jeg trakk av, men jobbet bra.
Så var det de siste fem kneskudda. Min filosofi har på de siste 5-6 stevnene vært å "i hvert fall gjøre det bra på de siste 5 skudda, om ikke annet har gått veien.". Og det var det også nå. Jeg skulle finne nullpunktet.. følte jeg hadde gjort det, men merket gjennom serien at jeg kanskje var litt lav. Uansett, da siste skuddet var ute av løpet følte jeg at jeg ikke kunne gjort en særlig bedre gjennomføring av 10-skudden.
Anvisningen: Jeg var mest spent på ståendeserien, og når jeg begynte med en nier var tanken "huff".. men så kom det kun tiere etter det - 49 poeng på ståendeserien! DA ble det spennende på kne..en tier - da var nesten tårene på vei..en nier, nei - en tier - en tier..og så en nier igjen..litt bajs ja, men allikevel 244 poeng! Det ble ingen direkte tåreperse-poengsum i positiv forstand, men jeg er definitivt veeeeldig fornøyd - tross alt - de nierne kunne kommet på stående, eller i en annen kneserie - så dette var bra!
Letta og glad er jeg nå. Endelig har jeg fått det til i et mesterskap igjen! Og nå blir det finale på meg på søndag - uansett hvordan det går med andre skyttere imorra, siden det kun er tre jenter igjen. Så det er en stor bonus! Jeg har ikke skutt en slik finale før, som det skal skytes til søndag - 5 skudd kne i serie + 5 enkle ståendeskudd. Det skal definitivt bli spennende, men uansett hvordan det går tar jeg det med som en erfaring. Det viktigste for meg denne helgen var uansett å mestre på den innledende skytingen - og det gjorde jeg! HURRA!
244 poeng, med veldig fine samlinger!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar