Jeg husker ikke sist jeg tørrtrente hjemme, men i kveld ble det altså kryss i taket!
Jeg ønsket å "vedlikeholde" stillingene med tanke på at jeg skal skyte Viken II i morgen hos Oslo Østre. Jeg bygger ingen forventninger, men fokuserer heller på det jeg kan gjøre noe med. Jeg tror det var smart å ta en "smellfri" kveld, men samtidig fokusere og drille litt på de tingene som jeg har merket meg etter søndagens og ikke minst gårsdagens stevne. Jeg kommer til å kjøre samme oppladningen som på Ås: prøve ut stillingene, klikke litt og roe ned. Høyst sannsynlig kommer jeg også til å høre på iMaxFocus slik som jeg pleier foran litt større stevner. Akkurat her og nå ser jeg frem til konkurransen og gleder meg til å fokusere på de tingene som jeg vet gir gode skudd. Selvfølgelig blir det spennende, men hvis jeg går av standplass med en følelse av å ha gjort alt jeg kan for å treffe blink så må det være godt nok. Man skal tross alt også ha dagen.
Jeg er uansett ved godt mot! I tillegg har jeg blitt tatt ut til å skyte på laget til Østfold under lagskytingen på Viken II. Her er programmet 5 stå + 5 kne på 2 minutter. Mildt sagt dårlig tid, så her håper jeg at jeg får tid til å trene på dette før jeg skal i ilden. Spesielt det å finne knestillingen på så kort tid er den største utfordringen, siden jeg vanligvis bruker en del tid på det.
Men først blir det fokus på stevnene som kommer før den tid.
10. november 2014 - Stevne i Ås
Wow - tangering av pers i kveld!! Og det var egentlig mer artig denne gangen fordi jeg avsluttet med 100 poeng på 10-skudden :)
Jeg hadde skytetid 20.30, og bestemte meg for å ha god tid til forberedelser. Jeg satte meg ned i knestilling og testet ut litt forskjellig. Det var irriterende mye puls i børsa og jeg ønsket å minske dette så mye det lot seg gjøre. Stillingen er ikke helt spikret i stein og jeg er fortsatt ikke helt sikker på hvorfor jeg til tider har så mye puls i børsa. Til slutt ble jeg i hvert fall enig med meg selv hvordan det skulle være og jeg avsluttet "oppvarmingen" i stående skytestilling.
Prøveskudda skyter jeg alltid på kne. Denne gangen startet jeg veldig høyt i skiva, samtidig som jeg ikke fikk helt roen i våpenet. Jeg slet en del med å skyte meg inn og jeg var ikke helt sikker på om jeg var riktig innskutt da serien startet. Gjennomføringen var ikke like god som jeg vet jeg kan få til - det ble litt usikkert og litt "rotete". Anvisningen viste en litt høy serie på 49 poeng som muligens kunne blitt 50 med et halvt knepp ned. Jeg skrudde det halve kneppet før ståendeserien, men jeg var ikke veldig fornøyd med nullstillingen - eller stillingen generelt for den sakens skyld. Det er vanskelig å finne balansen når beina "knekker" litt og er litt ustøe. Jeg brukte over et minutt på det første skuddet - da var det ikke så mye annet å gjøre enn å "gunne på" for å få ut de siste fire skudda. Det var ingen hemmelighet at jeg ikke var spesielt fornøyd med serien, men allikevel synes jeg at jeg i det minste var tøff som ikke fikk helt hetta. Jeg fikk som fortjent, så 48 poeng var en grei betaling for en så rufsete serie.
Kneserie nummer to føltes og så bedre ut enn den første. Jeg satt bedre og klarte faktisk å bli kvitt en del av pulsen samtidig som jeg slappet mere av. Jeg merket meg at så lenge høyre og venstre skulder var avspent, i balanse og nullstillingen var på plass, fungerte også avtrekket og timingen veldig godt. Det var derfor ekstra stas å se at også anvisningen viste det samme - 50 poeng.
Nå hadde jeg lyst til å få til ståendeskytingen også. Og nå skulle jeg i hvertfall ikke bruke så lang tid på det første skuddet. Nullstillingen, balansen og roen var mye bedre. Jeg "husket plutselig" at jeg måtte prøve å fokusere på et avspent hode - for det har fungert bra under trening. I det jeg gjorde det, klarte jeg å låse stillingen mye bedre. Jeg kombinerte det med setningen: "jeg treffer blink uansett" på alle skudda. Det ble effektiv og bestemt skyting - denne gangen brukte jeg bare i overkant av 2 minutter på å skyte alle fem skudda. Jeg var imidlertid ikke helt fornøyd med det siste skuddet, men det fikk jeg ikke gjort noe med.
På kne gjorde jeg det samme som på den forrige kneserien - god nullstilling, har nesten 90 grader på beina, balanserte og avslappa skuldre, pluss nullstillingen på plass. Jeg gjennomførte fem rolige og gode skudd uten å nøle. Det føltes bra.
Jeg hadde ingen stor formening om poengsum før anvisningen. Etterhvert begynte det å tikke inn flere og flere tiere, men jeg turte ikke håpe på noe. Spesielt det siste ståendeskuddet var jeg spent på - men det ble en innertier. Kne startet også på samme stedet som ståskudda.. jeg skulte bort på skiven og ville ikke bygge opp forhåpningene for mye.. men da det gjenstod to skudd begynte jeg å få troen, for det hadde jo sett veldig bra ut. Til slutt kunne jeg komme med et dempet "yess"! Skikkelig pen samling - og tangering av persen min som jeg satt på fredag! Denne gangen var det enda mer gøy - for uansett hvordan sesongen går videre så ser jeg nå at den jobben jeg la ned innendørs på 50-meteren i Alfhallen i sommer - den får jeg betalt for nå! Og ikke minst - jeg ser at jeg god på min favorittøvelse i DFS - jeg er god på det jeg har valgt å bli god på. Slikt motiverer - ikke som i "mye vil ha mer", men mer som i "dette vil jeg fortsette å trene på"!
Jeg hadde skytetid 20.30, og bestemte meg for å ha god tid til forberedelser. Jeg satte meg ned i knestilling og testet ut litt forskjellig. Det var irriterende mye puls i børsa og jeg ønsket å minske dette så mye det lot seg gjøre. Stillingen er ikke helt spikret i stein og jeg er fortsatt ikke helt sikker på hvorfor jeg til tider har så mye puls i børsa. Til slutt ble jeg i hvert fall enig med meg selv hvordan det skulle være og jeg avsluttet "oppvarmingen" i stående skytestilling.
Prøveskudda skyter jeg alltid på kne. Denne gangen startet jeg veldig høyt i skiva, samtidig som jeg ikke fikk helt roen i våpenet. Jeg slet en del med å skyte meg inn og jeg var ikke helt sikker på om jeg var riktig innskutt da serien startet. Gjennomføringen var ikke like god som jeg vet jeg kan få til - det ble litt usikkert og litt "rotete". Anvisningen viste en litt høy serie på 49 poeng som muligens kunne blitt 50 med et halvt knepp ned. Jeg skrudde det halve kneppet før ståendeserien, men jeg var ikke veldig fornøyd med nullstillingen - eller stillingen generelt for den sakens skyld. Det er vanskelig å finne balansen når beina "knekker" litt og er litt ustøe. Jeg brukte over et minutt på det første skuddet - da var det ikke så mye annet å gjøre enn å "gunne på" for å få ut de siste fire skudda. Det var ingen hemmelighet at jeg ikke var spesielt fornøyd med serien, men allikevel synes jeg at jeg i det minste var tøff som ikke fikk helt hetta. Jeg fikk som fortjent, så 48 poeng var en grei betaling for en så rufsete serie.
Kneserie nummer to føltes og så bedre ut enn den første. Jeg satt bedre og klarte faktisk å bli kvitt en del av pulsen samtidig som jeg slappet mere av. Jeg merket meg at så lenge høyre og venstre skulder var avspent, i balanse og nullstillingen var på plass, fungerte også avtrekket og timingen veldig godt. Det var derfor ekstra stas å se at også anvisningen viste det samme - 50 poeng.
Nå hadde jeg lyst til å få til ståendeskytingen også. Og nå skulle jeg i hvertfall ikke bruke så lang tid på det første skuddet. Nullstillingen, balansen og roen var mye bedre. Jeg "husket plutselig" at jeg måtte prøve å fokusere på et avspent hode - for det har fungert bra under trening. I det jeg gjorde det, klarte jeg å låse stillingen mye bedre. Jeg kombinerte det med setningen: "jeg treffer blink uansett" på alle skudda. Det ble effektiv og bestemt skyting - denne gangen brukte jeg bare i overkant av 2 minutter på å skyte alle fem skudda. Jeg var imidlertid ikke helt fornøyd med det siste skuddet, men det fikk jeg ikke gjort noe med.
På kne gjorde jeg det samme som på den forrige kneserien - god nullstilling, har nesten 90 grader på beina, balanserte og avslappa skuldre, pluss nullstillingen på plass. Jeg gjennomførte fem rolige og gode skudd uten å nøle. Det føltes bra.
Jeg hadde ingen stor formening om poengsum før anvisningen. Etterhvert begynte det å tikke inn flere og flere tiere, men jeg turte ikke håpe på noe. Spesielt det siste ståendeskuddet var jeg spent på - men det ble en innertier. Kne startet også på samme stedet som ståskudda.. jeg skulte bort på skiven og ville ikke bygge opp forhåpningene for mye.. men da det gjenstod to skudd begynte jeg å få troen, for det hadde jo sett veldig bra ut. Til slutt kunne jeg komme med et dempet "yess"! Skikkelig pen samling - og tangering av persen min som jeg satt på fredag! Denne gangen var det enda mer gøy - for uansett hvordan sesongen går videre så ser jeg nå at den jobben jeg la ned innendørs på 50-meteren i Alfhallen i sommer - den får jeg betalt for nå! Og ikke minst - jeg ser at jeg god på min favorittøvelse i DFS - jeg er god på det jeg har valgt å bli god på. Slikt motiverer - ikke som i "mye vil ha mer", men mer som i "dette vil jeg fortsette å trene på"!
9. november 2014 - Trening i Alfhallen
Hurra! I dag ble det en næmest perfekt søndag: sov lenge, spiste, dro til Alfhallen og trente i drøye tre timer, tok deretter en joggetur på 40 minutter!
Jeg har kjent på både behovet og lysten etter en god skyteøkt for å få tilbake den gode ståendefølelsen og bygge mer rutine på kne. Med matpakke og utstyret i bilen bar det ut til Kløfta. Kort fortalt var det en noe tung, men veldig nyttig økt.
Jeg startet på kne hvor jeg hadde mye puls i børsa, så naturlig nok var målet å kvitte seg med mesteparten av bevegelsene og kjenne etter hvordan det føles når ting "går på". Fortsatt er det viktig å plassere pølla under "tærne". Vinkelen på venstrebeinet i forhold til høyrebeinet/låret er i mitt tilfelle 90 grader. Da føler jeg at jeg kan slappe av og er i balanse. Det som også er viktig er hvor langt frem venstrebeinet er plassert. Er det for nærme kroppen blir stillingen høy og jeg blir sittende veldig frempå og litt forknytt. Plasserer jeg imidlertid venstreforten litt foran kneet (klønete forklart), så havner jeg mer bakpå med vekten over rumpa, synker mer sammen og blir mindre anspent og får mindre puls i børsa. Avtrekk er det også lettere å ta. Er jeg i tillegg nøye med både nullstillingen og sentreringen så snakker vi tiere!
På stående slet fortsatt en del og måtte jobbe ganske mye for å lete frem "stillingsformelen" som jeg har mistet litt de siste to ukene. Ting jeg merket meg er at jeg må plassere lillefingeren under magasinutløseren til 6.5en og videre skal børsa gå på tvers over hånden og hovedvekten ligger på "tommelputen". Venstrehånden skal også berøre høyrehånden når jeg holder rundt pistolgrepet - dette låser stillingen.Venstre albue plasseres litt til høyre. Beina plasseres slik de skal (sidetuppen til venstrefot "vannrett" med standplassfront, høyrefoten litt bakenfor og med en liten vri - kjenn etter og stå slik det passer best, husk 18 tommersmerket). og her er det viktig å få riktig balanse slik at jeg ikke tipper så lett fremover. Og sist men ikke minst - hodet skal være helt avspent!!!
Jeg er litt "lat" når det kommer til bilder for tiden, så laget en kjapp collage. Øverst til høyre: sånn ser jeg ut etter tre timer med skytetrening og fullt fokus! Midten høyre: kne. Nederst: stående.
Jeg avsluttet hele økten med 10 skudd lukket anvisning i hver stilling. Det aller viktigste var å ha fokus på det jeg skulle gjøre for å avlevere et perfekt skudd. Jeg ønsket ikke å bli påvirket av det som skjedde på skjermen og skjøt derfor med skjermen vendt bort. Veldig nyttig - og en fin påminnelse om at samlingene i aller høyeste grad er der (selv etter tre timer med fokus)!
Jeg har kjent på både behovet og lysten etter en god skyteøkt for å få tilbake den gode ståendefølelsen og bygge mer rutine på kne. Med matpakke og utstyret i bilen bar det ut til Kløfta. Kort fortalt var det en noe tung, men veldig nyttig økt.
Jeg startet på kne hvor jeg hadde mye puls i børsa, så naturlig nok var målet å kvitte seg med mesteparten av bevegelsene og kjenne etter hvordan det føles når ting "går på". Fortsatt er det viktig å plassere pølla under "tærne". Vinkelen på venstrebeinet i forhold til høyrebeinet/låret er i mitt tilfelle 90 grader. Da føler jeg at jeg kan slappe av og er i balanse. Det som også er viktig er hvor langt frem venstrebeinet er plassert. Er det for nærme kroppen blir stillingen høy og jeg blir sittende veldig frempå og litt forknytt. Plasserer jeg imidlertid venstreforten litt foran kneet (klønete forklart), så havner jeg mer bakpå med vekten over rumpa, synker mer sammen og blir mindre anspent og får mindre puls i børsa. Avtrekk er det også lettere å ta. Er jeg i tillegg nøye med både nullstillingen og sentreringen så snakker vi tiere!
På stående slet fortsatt en del og måtte jobbe ganske mye for å lete frem "stillingsformelen" som jeg har mistet litt de siste to ukene. Ting jeg merket meg er at jeg må plassere lillefingeren under magasinutløseren til 6.5en og videre skal børsa gå på tvers over hånden og hovedvekten ligger på "tommelputen". Venstrehånden skal også berøre høyrehånden når jeg holder rundt pistolgrepet - dette låser stillingen.Venstre albue plasseres litt til høyre. Beina plasseres slik de skal (sidetuppen til venstrefot "vannrett" med standplassfront, høyrefoten litt bakenfor og med en liten vri - kjenn etter og stå slik det passer best, husk 18 tommersmerket). og her er det viktig å få riktig balanse slik at jeg ikke tipper så lett fremover. Og sist men ikke minst - hodet skal være helt avspent!!!
Jeg avsluttet hele økten med 10 skudd lukket anvisning i hver stilling. Det aller viktigste var å ha fokus på det jeg skulle gjøre for å avlevere et perfekt skudd. Jeg ønsket ikke å bli påvirket av det som skjedde på skjermen og skjøt derfor med skjermen vendt bort. Veldig nyttig - og en fin påminnelse om at samlingene i aller høyeste grad er der (selv etter tre timer med fokus)!
 |
| Stående, 50 meter ISSF-skive, lukket skjerm. |
 |
| Kne, 50 meter ISSF-skive, lukket skjerm. |
8. november 2014 - Stevne i Degernes
Det er nå en gang sånn at når man sitter i påmeldingen på hjemmebanen, så skyter man stevnet. Etter en lang dag og mange hyggelige folk på besøk blir i hvertfall jeg litt sliten. Man gir mye av seg selv og mot slutten av dagen ser man frem til å slappe litt av. Det ble derfor en ekstra utfordring å oppretholde fokuset og roen under skytingen på hjemmebanen i kjelleren på Bøndernes Hus i Degernes.
Gjennomføringen var generelt mer anspent enn gårsdagens. Man vil jo kanskje litt ekstra også når man skyter på egen bane. Men på tross av litt ekstra utfordringer synes jeg at jeg klarte å holde fokuset bra. Litt rusten her og der og ikke helt riktig nullstilling til tider gjorde at det ble litt stang ut. Derfor følte jeg at jeg ikke fortjente mer enn poengsummen jeg fikk og det var helt greit. Det ble til slutt 243 poeng, og ser man bort fra den første ståendeserien så var det veldig fine samlinger. Jeg fikk derfor ikke mindre lyst til å skyte - snarere tvert om! Jeg har innmari lyst til å finne ut av denne ståendeskytingen og ser frem i mot å få en god treningsøkt på 50-meteren i Alfhallen.
Gjennomføringen var generelt mer anspent enn gårsdagens. Man vil jo kanskje litt ekstra også når man skyter på egen bane. Men på tross av litt ekstra utfordringer synes jeg at jeg klarte å holde fokuset bra. Litt rusten her og der og ikke helt riktig nullstilling til tider gjorde at det ble litt stang ut. Derfor følte jeg at jeg ikke fortjente mer enn poengsummen jeg fikk og det var helt greit. Det ble til slutt 243 poeng, og ser man bort fra den første ståendeserien så var det veldig fine samlinger. Jeg fikk derfor ikke mindre lyst til å skyte - snarere tvert om! Jeg har innmari lyst til å finne ut av denne ståendeskytingen og ser frem i mot å få en god treningsøkt på 50-meteren i Alfhallen.
 |
| 146 - 243 poeng |
7. november 2014 - Stevne i Halden
Jeg var skikkelig i tvil om jeg skulle ta turen ned til Halden for å skyte. Jeg måtte uansett hjem til Degernes for å sitte i påmeldingen på lørdagen under vårt stevne, men hadde jeg lyst til å skyte? Gårsdagens Akershusserie hadde ikke akkurat gitt meg motivasjon til videre skyting. Ikke hadde jeg fått trent heller. Jeg stod på stedet hvil og var usikker.
Dagen på jobben endte litt tidligere enn jeg hadde regnet med. Nå fikk jeg tid til fysisk trening, spise, slappe av, pakke og allikevel ha tid til kjøre hele veien ned til Halden. Jeg satte meg i bilen og tenkte at jeg fikk ta det som det kom - jeg var jo ikke påmeldt så om jeg ombestemte meg var det ingen krise.
Jeg kjørte til slutt helt ned til Halden-banen, meldte meg på, skiftet, spiste en banan og skjøt. Det er jeg glad for at jeg gjorde. På tross av nerver og nok en gang feil ståendestilling klarte jeg å skyte ny pers! Det hele var så uventet at jeg skjønte nesten ikke at jeg hadde skutt så bra. Men på skjermen stod det 247 poeng - det var det ikke tvil om!
Gjennomføringen var veldig bra på kne - rolig og avspent i kroppen - det var jeg fornøyd med. Den første ståendeserien var imidlertid ikke god - mye lik gårsdagens avslutning - urolig, ubalanse og usikkerhet. Men på de fire siste ståendeskudda på 10-skudden skjønte jeg at jeg hadde holdt/plassert venstrehånden feil ift hvordan den skal være når jeg skyter med Saueren! Da ble det også fire tiere på rad! Det var virkelig godt å skjønne hvorfor det ble som det ble dagen før - og få betalt i dag.
Jeg skjønte ikke helt hva jeg hadde fått til, og jeg skjønner det vel fortsatt ikke helt. Jeg måtte også dobbeltsjekke "papirene" mine om det var tilfelle at jeg hadde skutt ny pers - og det var det! Jeg er selvfølgelig veldig glad for poengsummen og jeg smiler fortsatt. Samtidig har jeg lyst til å finne ut mer rundt dette med ståendestillingen - den har definitivt føltes bedre og jeg tenker at med litt trening så jeg tilbake der jeg var for etpar uker siden. Ikke at jeg skal stresse etter å toppe kveldens poengsum - det får komme hvis det kommer. Jeg vil bare finne tilbake til den stillingen jeg vet jeg egentlig har.
Men uansett - jeg er driiiithappy og stolt! Sommerens mange timer i Alfhallen med 22en har gitt større avkastning enn jeg drømte om. Det som skulle være forberedelser til LS ble istedet forberedelser til innesesongen - og det er jo slettes ikke feil! Hurra!! :)
Jeg må også få takke alle som har gratulert meg og "likt" både på face og instagram - det varmer masse at så mange er så glade på mine vegne! Tusen hjertelig takk! :D
Dagen på jobben endte litt tidligere enn jeg hadde regnet med. Nå fikk jeg tid til fysisk trening, spise, slappe av, pakke og allikevel ha tid til kjøre hele veien ned til Halden. Jeg satte meg i bilen og tenkte at jeg fikk ta det som det kom - jeg var jo ikke påmeldt så om jeg ombestemte meg var det ingen krise.
Jeg kjørte til slutt helt ned til Halden-banen, meldte meg på, skiftet, spiste en banan og skjøt. Det er jeg glad for at jeg gjorde. På tross av nerver og nok en gang feil ståendestilling klarte jeg å skyte ny pers! Det hele var så uventet at jeg skjønte nesten ikke at jeg hadde skutt så bra. Men på skjermen stod det 247 poeng - det var det ikke tvil om!
Gjennomføringen var veldig bra på kne - rolig og avspent i kroppen - det var jeg fornøyd med. Den første ståendeserien var imidlertid ikke god - mye lik gårsdagens avslutning - urolig, ubalanse og usikkerhet. Men på de fire siste ståendeskudda på 10-skudden skjønte jeg at jeg hadde holdt/plassert venstrehånden feil ift hvordan den skal være når jeg skyter med Saueren! Da ble det også fire tiere på rad! Det var virkelig godt å skjønne hvorfor det ble som det ble dagen før - og få betalt i dag.
 |
| 148 - 247 |
Men uansett - jeg er driiiithappy og stolt! Sommerens mange timer i Alfhallen med 22en har gitt større avkastning enn jeg drømte om. Det som skulle være forberedelser til LS ble istedet forberedelser til innesesongen - og det er jo slettes ikke feil! Hurra!! :)
Jeg må også få takke alle som har gratulert meg og "likt" både på face og instagram - det varmer masse at så mange er så glade på mine vegne! Tusen hjertelig takk! :D
6. november 2014 - 1. runde i akershusserien
For en kveld! Og da mener jeg ikke i positiv betydning!
OK - laget vant og det er jo defintivt det viktigste, så helt katastrofe ble det ikke. Men jeg var mildt sagt skikkelig skuffet over egen innsats. Det startet så bra, men endte i motsatt ende av skalaen. 295 poeng er ikke et kriseresultat, men med den starten og godfølelsen jeg hadde så burde ikke dette ha skjedd. Og herrejemini så skuffa jeg var etterpå. Jeg følte virkelig at jeg hadde sviktet laget. Her kommer jeg og skal skyte for 1.-laget til Kisen MSL. Det er ikke akkurat lavt nivå på de andre, og jeg må og vil gjerne legge inn et bra resultat for å vise at jeg fortjener plassen. Det er nettopp denne grenen og denne typen skyting jeg synes er gøy. Så hvorfor gikk det nedenom og hjem i kveld?
I ettertid ser jeg at det er flere faktorer som spiller inn. Øverst på lista ligger stillingsfeil på stående. Det var nesten to uker siden sist jeg hadde tatt i Saueren. Riktignok hadde jeg lagt fra meg børsa med en god selvtillit (448 poeng på 45 skudd stå, 15-meter NSF-skive) og innterpet stilling. Det burde ha fungert - det er jo som å sykle. Men nå var det denne luftøkten jeg hadde på tirsdag da. Jeg holder ikke børsa likt, avtrekket er betraktelig lettere og gjennomføringen er annerledes. I tillegg hadde jeg en skikkelig dårlig økt (som endte bra, men likefullt). Dette er ikke oppskriften på en god opplading.
I tillegg er det jo andre ting og tang som skjer på privaten man kan ha vanskeligheter med å legge fra seg hjemme. Summen av disse to gjorde at det fløt over for meg denne kvelden. Og lappen - nei, den ble igjen i Ekeberghallen..
Som sagt - etter å ha fått det litt på avstand er det lettere å ananlysere og derfor se hva som gjorde at det gikk som det gikk. Konklusjonen ble at dette var en liten glipp som fint kan unngås igjen! Nå håper jeg bare at jeg får mulighet til å bevise at jeg kan når "alt er på stell" som det så fint heter.
OK - laget vant og det er jo defintivt det viktigste, så helt katastrofe ble det ikke. Men jeg var mildt sagt skikkelig skuffet over egen innsats. Det startet så bra, men endte i motsatt ende av skalaen. 295 poeng er ikke et kriseresultat, men med den starten og godfølelsen jeg hadde så burde ikke dette ha skjedd. Og herrejemini så skuffa jeg var etterpå. Jeg følte virkelig at jeg hadde sviktet laget. Her kommer jeg og skal skyte for 1.-laget til Kisen MSL. Det er ikke akkurat lavt nivå på de andre, og jeg må og vil gjerne legge inn et bra resultat for å vise at jeg fortjener plassen. Det er nettopp denne grenen og denne typen skyting jeg synes er gøy. Så hvorfor gikk det nedenom og hjem i kveld?
I ettertid ser jeg at det er flere faktorer som spiller inn. Øverst på lista ligger stillingsfeil på stående. Det var nesten to uker siden sist jeg hadde tatt i Saueren. Riktignok hadde jeg lagt fra meg børsa med en god selvtillit (448 poeng på 45 skudd stå, 15-meter NSF-skive) og innterpet stilling. Det burde ha fungert - det er jo som å sykle. Men nå var det denne luftøkten jeg hadde på tirsdag da. Jeg holder ikke børsa likt, avtrekket er betraktelig lettere og gjennomføringen er annerledes. I tillegg hadde jeg en skikkelig dårlig økt (som endte bra, men likefullt). Dette er ikke oppskriften på en god opplading.
I tillegg er det jo andre ting og tang som skjer på privaten man kan ha vanskeligheter med å legge fra seg hjemme. Summen av disse to gjorde at det fløt over for meg denne kvelden. Og lappen - nei, den ble igjen i Ekeberghallen..
Som sagt - etter å ha fått det litt på avstand er det lettere å ananlysere og derfor se hva som gjorde at det gikk som det gikk. Konklusjonen ble at dette var en liten glipp som fint kan unngås igjen! Nå håper jeg bare at jeg får mulighet til å bevise at jeg kan når "alt er på stell" som det så fint heter.
4. november 2014 - Trening i Alfhallen
På grunn av viktige deadlines og masse å gjøre forrige uke, ble det ingen trening eller stevner. Sånn er det bare noen ganger - man må prioritere bort skytingen.
Kveldens trening var "all about" luftskyting. Bare synd at jeg ennå ikke hadde fått stilt inn luftbørsa!
Det ble til slutt en nesten tre timer lang frustrasjonsøkt, hvor jeg til slutt meldte meg litt ut. Det var veldig kjipt, for selve treningsopplegget var superbra. Men siden jeg kom direkte fra Norefjell etter jobbseminar og et våpen som fortsatt ikke ville samarbeide var det ikke noe poeng å øve på automatikk - det blir vranglære.
Jeg synes dette bildet "sier alt". Jeg står imidlertid å snakker med en person, men både holdningen og ansiktsuttrykket viser akkurat hvordan jeg hadde det under treningen. Ingen god følelse akkurat, men det skulle vise seg etterhvert at ting "årnærsæ"... ;)
Men mot slutten i en av pausene prøvde jeg igjen våpenet til Håkon Sørli. Jeg vet at det har passet nærmest perfekt før - og det gjorde det fortsatt! Og Håkon - snill som han er - stilte inn våpenet mitt identisk med sitt etter at fellestreningen var over. Jeg gjorde til slutt noen småjusteringer, og vips var Violeta (luftbørsa) og jeg ett! Naturlig nok var jeg ganske sliten etter en lang dag med jobb, kjøretur og en frustrerende trening, men jeg måtte prøve børsa litt. Det var virkelig en helt annen opplevelse og nå tror jeg ikke at jeg skal justere den noe som helst mer! Helt gull!
På grunn av 15-metersesongen og Sauerfokus, så kommer jeg til å legge luftbørsa litt på hylla i november og begynnelsen av desember. Men på nyåret har jeg kjempelyst til å begynne å trene med den igjen! Det er en lettelse å vite at instillingene er optimale og jeg kan endelig begrave en liten bekymring!
Kveldens trening var "all about" luftskyting. Bare synd at jeg ennå ikke hadde fått stilt inn luftbørsa!
 |
| Team Kisen |
 |
| Foto: Øyvind Sirevaag |
Men mot slutten i en av pausene prøvde jeg igjen våpenet til Håkon Sørli. Jeg vet at det har passet nærmest perfekt før - og det gjorde det fortsatt! Og Håkon - snill som han er - stilte inn våpenet mitt identisk med sitt etter at fellestreningen var over. Jeg gjorde til slutt noen småjusteringer, og vips var Violeta (luftbørsa) og jeg ett! Naturlig nok var jeg ganske sliten etter en lang dag med jobb, kjøretur og en frustrerende trening, men jeg måtte prøve børsa litt. Det var virkelig en helt annen opplevelse og nå tror jeg ikke at jeg skal justere den noe som helst mer! Helt gull!
På grunn av 15-metersesongen og Sauerfokus, så kommer jeg til å legge luftbørsa litt på hylla i november og begynnelsen av desember. Men på nyåret har jeg kjempelyst til å begynne å trene med den igjen! Det er en lettelse å vite at instillingene er optimale og jeg kan endelig begrave en liten bekymring!
25. oktober 2014 - 15-meterstevne i Alfhallen
Innesesongens
første stevne er gjennomført - og jeg overlevde! 45 skudd på 15-meter NSF-skive i Alfhallen.
Kort oppsummert: Brukte litt for mye tid til prøveskudda - 15 prøveskudd, slet med å finne god stilling og den riktige lysten. Jeg måtte ta av ulltoppen jeg hadde under, for det var for varmt.
Da jeg endelig trykket på "match" var det akkurat som å skru på en knapp. Fighting spiriten og viljen var der. Jeg fikk imidelertid skikkelig vondt i ryggen etter de 10 første tellende skudda. I starten skjøt jeg tett og godt, men brukte litt for mye tid på hvert skudd. Jeg måtte etterhvert speede opp pga skytetiden og for å ikke tyne ryggen noe mer. Tenkte at veien var lang å gå, men fokuserte på avspenning i høyreleggen for å ikke endte opp som de to siste gangene - krampe. Slappet av i hodet og armen, jobbet med balansen. Tok tøffe, gode avtrekk - veldig bra! Litt unødvendig med de to nierne siden jeg ikke var så veldig nervøs da jeg fikk de. Men slet med ryggen og holde fokuset hele veien. Pusha meg gjennom og endte til slutt opp med 448 poeng! Det er jeg veldig fornøyd med. Nierne følte jeg var litt unødvendige siden jeg ikke var nevneverdig nervøs, bare litt utålmodig/uoppmerksom, men alt i alt var dette en finfin debut!
Denne sesongen har jeg bestemt meg for å ikke gape over for mye, men være mer fornøyd og huske på at ingenting kommer gratis - man må jobbe for hver tier.
Jeg hadde også med meg luftbørsa denne lørdagen, men på grunn av den vonde ryggen ville jeg ikke tyne den noe mer. Dessuten skulle jeg gjerne hatt noen gode økter inkl. riktig innstilling av våpenet før jeg skyter stevner.
Kort oppsummert: Brukte litt for mye tid til prøveskudda - 15 prøveskudd, slet med å finne god stilling og den riktige lysten. Jeg måtte ta av ulltoppen jeg hadde under, for det var for varmt.
Da jeg endelig trykket på "match" var det akkurat som å skru på en knapp. Fighting spiriten og viljen var der. Jeg fikk imidelertid skikkelig vondt i ryggen etter de 10 første tellende skudda. I starten skjøt jeg tett og godt, men brukte litt for mye tid på hvert skudd. Jeg måtte etterhvert speede opp pga skytetiden og for å ikke tyne ryggen noe mer. Tenkte at veien var lang å gå, men fokuserte på avspenning i høyreleggen for å ikke endte opp som de to siste gangene - krampe. Slappet av i hodet og armen, jobbet med balansen. Tok tøffe, gode avtrekk - veldig bra! Litt unødvendig med de to nierne siden jeg ikke var så veldig nervøs da jeg fikk de. Men slet med ryggen og holde fokuset hele veien. Pusha meg gjennom og endte til slutt opp med 448 poeng! Det er jeg veldig fornøyd med. Nierne følte jeg var litt unødvendige siden jeg ikke var nevneverdig nervøs, bare litt utålmodig/uoppmerksom, men alt i alt var dette en finfin debut!
Denne sesongen har jeg bestemt meg for å ikke gape over for mye, men være mer fornøyd og huske på at ingenting kommer gratis - man må jobbe for hver tier.
Jeg hadde også med meg luftbørsa denne lørdagen, men på grunn av den vonde ryggen ville jeg ikke tyne den noe mer. Dessuten skulle jeg gjerne hatt noen gode økter inkl. riktig innstilling av våpenet før jeg skyter stevner.
21. oktober 2014 - Trening i Alfhallen
Det var fokus på liggende og kne under gårsdagens Team Kisen-trening med instruktør Øyvind Sirevaag. Denne økten synes jeg gikk mye bedre enn luftøkten. Godt å kjenne at jeg "vet hva jeg driver med" når jeg skyter med Saueren. Allikevel lærte jeg nye ting under kveldens økt, fikk testet stillingene i diverse øvelser og konkurranser.
På kne testet også ut med mer og mindre fyll i pølla for å se om det kunne hjelpe ytterligere mtp at jeg forrige gang fant ut at det hjalp masse å ha pølla under tærne, fremfor under selve ankelen. Jeg endte imidlertid opp med samme mengde på innholdet, men må passe på å "dytte" pølla litt under. I tillegg lærte jeg at foten skal plasseres litt over halvveis (i retning skiva) på pøllen for å få best støtte.
Andre notater kne:
- slapp av i magen!
- pust min. 3 ganger
- pass på sentreringen
Jeg avsluttet økten med noen ståendeskudd. Det går ganske bra, men merker at jeg blir litt sliten mot slutten av treningsøkten og mister litt fokus og "vilje" i det jeg gjør. Jeg regner med at vi kommer til å ha en treningskveld med fokus på stående også etterhvert, så det skal bli spennende å om det er noen småjusteringer jeg kan gjøre for å få mer balanse i stillingen. Jeg har fortsatt en tendens til å spre litt sideveis, men avtrekkene er "harde" og bestemte, og jeg har bygget opp en fin rutine i løpet av sommeren.
Det er som instruktøren sier - det sitter i hodet! Alle forutsetningene for å treffe blink på 15-meterskiva og 200-meterskiva er der.. Trua må være der - det samme gjelder selvtilliten - tørre å være uredd.
På lørdag er det 15- og 10-meterstevne i Alfhallen. Regner med at det da enten er snakk om 30 eller 45 skudd stående på NSF-skiva. Den har jeg ikke skutt på siden finalen i Akershusserien i mars (?). Et greit sted å begynne før innesesongen til DFS starter til neste helg!
 |
| (Foto: Øyvind Sirevaag) |
 |
| (Foto: Øyvind Sirevaag) |
Andre notater kne:
- slapp av i magen!
- pust min. 3 ganger
- pass på sentreringen
Jeg avsluttet økten med noen ståendeskudd. Det går ganske bra, men merker at jeg blir litt sliten mot slutten av treningsøkten og mister litt fokus og "vilje" i det jeg gjør. Jeg regner med at vi kommer til å ha en treningskveld med fokus på stående også etterhvert, så det skal bli spennende å om det er noen småjusteringer jeg kan gjøre for å få mer balanse i stillingen. Jeg har fortsatt en tendens til å spre litt sideveis, men avtrekkene er "harde" og bestemte, og jeg har bygget opp en fin rutine i løpet av sommeren.
Det er som instruktøren sier - det sitter i hodet! Alle forutsetningene for å treffe blink på 15-meterskiva og 200-meterskiva er der.. Trua må være der - det samme gjelder selvtilliten - tørre å være uredd.
På lørdag er det 15- og 10-meterstevne i Alfhallen. Regner med at det da enten er snakk om 30 eller 45 skudd stående på NSF-skiva. Den har jeg ikke skutt på siden finalen i Akershusserien i mars (?). Et greit sted å begynne før innesesongen til DFS starter til neste helg!
16. oktober 2014 - Trening i Alfhallen
Etter hodepinen og luftfokuset på tirsdagens trening hadde jeg lyst til å få til en god 22-økt. Og det ble det :)
Kort fortalt så gjorde jeg noen justeringer: jeg tok bort et innlegg bak på børsa siden jeg ikke har rekyl på 22en og kan ligge nærmere siktet, så nå har jeg bare et innlegg igjen. I tillegg fjernet jeg den øverste knappen i jakka for å kunne sette kolben mer inn mot midten av kroppen. Sånn hadde jeg det også i fjor, og det fungerer bra så lenge jeg skyter med 22en.
I tillegg merket jeg meg noen detaljer på kne:
- kjenn etter at jeg ikke er anspent i venstreskuldra/armen, høyrearmen, ryggen/magen.
- pust min. 3 ganger
- nullstilling = totalt avspent i kritiske punkter, midt i blinken
- PØLLA!! Plasseringen er superviktig - pølla må nærmere tuppen/tærne for å oppnå optimal støtte og avspenning!
Liggende:
- her er det nok en gang tydelig at det hjelper å "holde" litt i børsa/kontrollere
- "kjappe", gode avtrekk
Stående:
Viktig å huske at høyreleggen blir fort sliten fordi jeg spenner den. Jeg må jobbe aktivt og kjenne etter at jeg ikke gjør det på treningene fremover hvis jeg skal holde ut på 45 skudd stående.
De siste fem kneskudda som det er bilde av over var det siste jeg gjorde under denne treningen. Det var da jeg virkelig merket stor forskjell på pølleplasseringen under foten og endelig følte at jeg satt skrudd fast til gulvet og kunne slappe godt av. Den følelsen der er nydelig. Derfor valgte jeg å ta med meg den videre til neste treningen. Det er gøy når man endelig klarer å finne ut av slike ting. Helt nydelig igrunn.
Kort fortalt så gjorde jeg noen justeringer: jeg tok bort et innlegg bak på børsa siden jeg ikke har rekyl på 22en og kan ligge nærmere siktet, så nå har jeg bare et innlegg igjen. I tillegg fjernet jeg den øverste knappen i jakka for å kunne sette kolben mer inn mot midten av kroppen. Sånn hadde jeg det også i fjor, og det fungerer bra så lenge jeg skyter med 22en.
I tillegg merket jeg meg noen detaljer på kne:
- kjenn etter at jeg ikke er anspent i venstreskuldra/armen, høyrearmen, ryggen/magen.
- pust min. 3 ganger
- nullstilling = totalt avspent i kritiske punkter, midt i blinken
- PØLLA!! Plasseringen er superviktig - pølla må nærmere tuppen/tærne for å oppnå optimal støtte og avspenning!
Liggende:
- her er det nok en gang tydelig at det hjelper å "holde" litt i børsa/kontrollere
- "kjappe", gode avtrekk
Stående:
Viktig å huske at høyreleggen blir fort sliten fordi jeg spenner den. Jeg må jobbe aktivt og kjenne etter at jeg ikke gjør det på treningene fremover hvis jeg skal holde ut på 45 skudd stående.
 |
| 10 skudd liggende, 50 meter ISSF-skive |
 |
| 10 skudd stå, 50 meter ISSF-skive |
 |
| 10 skudd kne, 50 meter ISSF-skive |
 |
| 5 skudd liggende, 50 meter ISSF-skive |
14. oktober 2014 - Første trening for "nye" Team Kisen
I kveld var den første offisielle treningen til "nye" Team Kisen med den ikke helt ukjente Øyvind Sirevaag som instruktør. Luftskyting var kveldens tema og der kan man trygt si at jeg har en del å hente..
Luftskytingen har ikke blitt prioritert fra min side og det er flere grunner til det. I sommer har jeg naturlig nok hatt mer enn nok med å fokusere på Sauer-våpenet i forbindelse med banesesongen og Landsskytterstevnet. Jeg skjøt mye innendørs siden det var det jeg hadde tilgang til og der jeg følte jeg kunne trene mye og bra. I tillegg har jeg aldri helt fått stilt inn luftbørsa etter min kropp og stilling. Det blir mye forskjellig fra gang til gang og usikkerheten på dette hjelper ikke akkurat på treningsfokuset. Jeg vet rett og slett ikke om det jeg gjør er riktig.
Jeg var derfor ekstra spent på hvordan vår nye instruktør ville ta tak i dette. Heldigvis var det "rett på sak" og spesielt avtrekket var viktig å få justert bakover for her fikk jeg ekstra spenningen. Nyttig å vite!
Gjennom økten kjørte han mange forskjellige typer trening - tidspress, skyting uten hullkorn, forstyrrelser og konkurransepress. Det var veldig variert og meget interessant. Det eneste aberet for min del var at jeg hadde hodepine denne kvelden og var i "litt" dårlig humør. Det skulle ikke mye til for å vippe meg av pinnen, og det var vanskelig å holde på fokuset. Men på tross av dette følte jeg at jeg fikk mye ut av økten og at jeg fikk gått etpar skritt i riktig retning. Når det gjelder luft så er jeg rett og slett veldig lutter øre til alt Øyvind har å si. Han kan gjerne "knekke" meg inn i den stillingen han vil at jeg skal stå og justere så mye han vil på børsa - jeg er et blankt canvas, for å si det sånn!
Avslutningsvis hadde vi utslagskonkurranse hvor den med det dårligste skuddet gikk ut. Problemet mitt var at høyrebeinet hadde begynte å småriste litt og krampe seg litt til. Jeg har hatt det før og det er skikkelig bad shit. Det påvirker i aller høyeste grad skytingen min fordi det skaper en bevegelse og spenning som jeg absolutt ikke får bort. Har jeg først blitt "sliten" i leggen, så er det umulig å få det bort. Cluet blir derfor å fokusere mer på å slappe godt av i høyreleggen fremover. Jeg kjente at jeg hadde spent leggen lenge og at det til slutt gav utslag. Derfor har jeg troen på at hvis jeg er smart og gjør et prevantivt arbeid så vil ikke dette oppstå igjen. Jeg ble derfor slått ut som nummer to i konkurransen hvor det viktigste ikke var å delta, for det gjør jo alle - det vikigste var å vinne ;)
Etter økten nede på luftbanen, gikk jeg opp i 2. etasje for å skyte med 22en. Det banket fortsatt godt i hodet, men hadde veldig lyst til å teste ut den "nye" Saueren og skyte den ordentlig inn på 50-meteren. Vel, jeg trengte ikke akkurat å skyte meg så veldig inn for skiven så slik ut etter de 10 første skudda på liggende:
Ikke noe å klage på her altså!
Jeg skjøt litt kne og stående også, uten at hodet og motivasjonen var helt på topp. Men det er ingen tvil om at børsa går så det suser, så jeg er superhappy!
 |
| (foto: Øyvind Sirevaag) |
Luftskytingen har ikke blitt prioritert fra min side og det er flere grunner til det. I sommer har jeg naturlig nok hatt mer enn nok med å fokusere på Sauer-våpenet i forbindelse med banesesongen og Landsskytterstevnet. Jeg skjøt mye innendørs siden det var det jeg hadde tilgang til og der jeg følte jeg kunne trene mye og bra. I tillegg har jeg aldri helt fått stilt inn luftbørsa etter min kropp og stilling. Det blir mye forskjellig fra gang til gang og usikkerheten på dette hjelper ikke akkurat på treningsfokuset. Jeg vet rett og slett ikke om det jeg gjør er riktig.
Jeg var derfor ekstra spent på hvordan vår nye instruktør ville ta tak i dette. Heldigvis var det "rett på sak" og spesielt avtrekket var viktig å få justert bakover for her fikk jeg ekstra spenningen. Nyttig å vite!
 |
| (foto: Øyvind Sirevaag) |
 |
| (foto: Øyvind Sirevaag) |
 |
| (foto: Øyvind Sirevaag) |
Etter økten nede på luftbanen, gikk jeg opp i 2. etasje for å skyte med 22en. Det banket fortsatt godt i hodet, men hadde veldig lyst til å teste ut den "nye" Saueren og skyte den ordentlig inn på 50-meteren. Vel, jeg trengte ikke akkurat å skyte meg så veldig inn for skiven så slik ut etter de 10 første skudda på liggende:
Jeg skjøt litt kne og stående også, uten at hodet og motivasjonen var helt på topp. Men det er ingen tvil om at børsa går så det suser, så jeg er superhappy!
11. oktober 2014 - Overhaling av 22en!
Det
ble en lang, men bra dag hjemme i Degernes. Det var under
tirsdagstreningen at jeg oppdaget at irisblenderen hadde fått seg en
uforklarlig smell. I tillegg var det ikke til å komme bort i fra at
børsa trengte sårt en skikkelig rens i alle kriker og kroker. Da er det
godt å ha en far som kan stille opp og hjelpe meg med nettopp det!
Børsa ble for første gang på evigmange år tatt helt fra hverandre. Jeg har vært skeptisk til å gjøre noe slikt fordi den har gått så sinnsykt bra i alle år. Man kan nesten si at det var litt hell i uhell at våpenet hadde fått seg en smell slik at jeg faktisk måtte gjøre noe - og det før innesesongen virkelig starter. Det hadde ikke vært fullt så ok om dette hadde skjedd midt i sesongen. Så, uansett - børsa ble plukket helt fra hverandre. Det ble pusset, blåst og smurt i alle kriker og kroker. Deretter tok pappa stokken fra min "ekstra" Sauer og monterte 22-settet på den. Siktet ble også byttet med et annet jeg har, samtidig som også det ble plukket fra hverandre og rengjort. Heldig som jeg er så hadde jeg også en ekstra iris-blender som jeg byttet ut med den som hadde bøyd seg.
Alt dette samlet gav meg nå en "ny" og gyllen ren Sauer kal.22! I tillegg kunne jeg endelig levere tilbake stokken som jeg har lånt av min bror i veldig mange år. Tusen takk for lånet brodern!
Avslutningsvis gjenstod den mest "spennende" delen: innskyting i benk. Jeg var i overkant spent på hvordan dette kom til å gå. Om vi kom til å finne tilbake til den sinnsykt gode samlingen som børsa har prestert tidligere. Men før vi kom så langt brukte vi en del tid på å "finne" blinken. Ikke godt å vite hvor man treffer når alt har vært skrudd fra hverandre.
Vi bruker den samme benken som vi bruker utendørs med 6,5en. Den er fastmontert på en betongblokk som pappa støpte for nesten 20 år siden. Selv tippet han at det sikkert var 15 år siden sist han hadde skutt oppe på låven - men utstyret stod der fortsatt.
Til og med noen gamle "Standard .22s-skudd" lå igjen på betongblokka. Tiden har stått litt stille der oppe, og det var litt artig å se. Vi var aldri så opptatt av å skyte 22en i benk, siden det ikke hadde så mye å si på 15-meteren (mente man da). Men nå, etter at jeg begynte å trene aktivt på 50-meteren i Alfhallen og jeg har fått kjøpe gode loter, er det mentalt sett veldig viktig for meg å vite at børsa går optimalt. Da er det bare meg selv som må gjøre jobben.
Etter mye leting, fant vi til slutt blinken! Jeg skjøt 10 skudd i serie fra benken. Avstanden ble målt til ca. 41 meter, så vi mangler 9 men det fikk være godt nok. Jeg var mildt sagt spent på resultatet, og var vel mentalt forberedt på at jeg kanskje måtte frem med momentnøkkelen. Det trengte jeg ikke.
Samlingen målte vi til 10x11 mm. Mer enn skikkelig bra nok til 50-meterskyting. DET var gøy å se! Videre skrudde vi børsa inn slik at jeg skulle treffe nærme midten når jeg selv skulle teste børsa på 50-meteren. Og dett var dett. All form for bekymring og frustrasjon forsvant ut døra. Nå vet jeg at våpenet går helt topp, alt er pusset, siktet er i vater og stokken, den er min! Tusen takk til min kjære pappa som stilte opp og fikk fikset dette i en fei - det er gull verdt!! :)
Børsa ble for første gang på evigmange år tatt helt fra hverandre. Jeg har vært skeptisk til å gjøre noe slikt fordi den har gått så sinnsykt bra i alle år. Man kan nesten si at det var litt hell i uhell at våpenet hadde fått seg en smell slik at jeg faktisk måtte gjøre noe - og det før innesesongen virkelig starter. Det hadde ikke vært fullt så ok om dette hadde skjedd midt i sesongen. Så, uansett - børsa ble plukket helt fra hverandre. Det ble pusset, blåst og smurt i alle kriker og kroker. Deretter tok pappa stokken fra min "ekstra" Sauer og monterte 22-settet på den. Siktet ble også byttet med et annet jeg har, samtidig som også det ble plukket fra hverandre og rengjort. Heldig som jeg er så hadde jeg også en ekstra iris-blender som jeg byttet ut med den som hadde bøyd seg.
Alt dette samlet gav meg nå en "ny" og gyllen ren Sauer kal.22! I tillegg kunne jeg endelig levere tilbake stokken som jeg har lånt av min bror i veldig mange år. Tusen takk for lånet brodern!
Avslutningsvis gjenstod den mest "spennende" delen: innskyting i benk. Jeg var i overkant spent på hvordan dette kom til å gå. Om vi kom til å finne tilbake til den sinnsykt gode samlingen som børsa har prestert tidligere. Men før vi kom så langt brukte vi en del tid på å "finne" blinken. Ikke godt å vite hvor man treffer når alt har vært skrudd fra hverandre.
Vi bruker den samme benken som vi bruker utendørs med 6,5en. Den er fastmontert på en betongblokk som pappa støpte for nesten 20 år siden. Selv tippet han at det sikkert var 15 år siden sist han hadde skutt oppe på låven - men utstyret stod der fortsatt.
Til og med noen gamle "Standard .22s-skudd" lå igjen på betongblokka. Tiden har stått litt stille der oppe, og det var litt artig å se. Vi var aldri så opptatt av å skyte 22en i benk, siden det ikke hadde så mye å si på 15-meteren (mente man da). Men nå, etter at jeg begynte å trene aktivt på 50-meteren i Alfhallen og jeg har fått kjøpe gode loter, er det mentalt sett veldig viktig for meg å vite at børsa går optimalt. Da er det bare meg selv som må gjøre jobben.
Etter mye leting, fant vi til slutt blinken! Jeg skjøt 10 skudd i serie fra benken. Avstanden ble målt til ca. 41 meter, så vi mangler 9 men det fikk være godt nok. Jeg var mildt sagt spent på resultatet, og var vel mentalt forberedt på at jeg kanskje måtte frem med momentnøkkelen. Det trengte jeg ikke.
Samlingen målte vi til 10x11 mm. Mer enn skikkelig bra nok til 50-meterskyting. DET var gøy å se! Videre skrudde vi børsa inn slik at jeg skulle treffe nærme midten når jeg selv skulle teste børsa på 50-meteren. Og dett var dett. All form for bekymring og frustrasjon forsvant ut døra. Nå vet jeg at våpenet går helt topp, alt er pusset, siktet er i vater og stokken, den er min! Tusen takk til min kjære pappa som stilte opp og fikk fikset dette i en fei - det er gull verdt!! :)
7. oktober 2014 - "Trening" i Alfhallen
Denne kvelden kaller jeg ikke en treningskveld. Først hadde vi Team Kisen-møte i en times tid hvor vi gikk gjennom det nye opplegget for teamet. Deretter skulle jeg skifte og starte treningen på 50-meteren. Men i det jeg tittet gjennom siktet var det klart at noe hadde skjedd. Jeg så nesten ikke gjennom det. Først trodde jeg at kanskje irisblenderen stod mellom to hakk, men dette var ikke tilfellet. Neste mulige svar var at kanskje noe smuss hadde kommet inn i siktet, så jeg prøvde å rengjøre. Fortsatt dårlig sikt. Det var da jeg begynte å skru av irisblenderen at jeg skjønte at noe hadde skjedd. Den vinglet mens jeg skrudde den av og det var tydelig at den hadde fått seg en skikkelig smell. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke aner og skjønner når dette kan ha skjedd. Jeg har ikke mistet børsa i bakken eller behandlet den dårlig. Jeg har kun skutt med den, fraktet den i det tykke futrealet som jeg pleier å bruke og oppbevart det slik jeg pleier. Det skal ganske mye til for at noe slikt skal skje og jeg aner som sagt ikke hvordan det kan ha skjedd. 
Uansett. Det ble ikke noe nevneverdig trening den kvelden. Jeg fikk imidlertid låne siktet til Kurt Erik Bekkevold, så det ble ca 50 skudd. Men jeg klarte ikke å slappe av og fokusere godt. Nå måtte jeg legge en plan for hvordan jeg skulle få børsa tilbake i storform igjen. For ikke nok med at irisblenderen var skjev, men siktet var slarkete og børsa generelt hadde ikke blitt skrudd fra hverandre og pusset på eeeeevigheter.
Etter "treningen" ringte jeg han som alltid kan hjelpe meg i slike situasjoner: pappa :)
Vi la en plan! Lørdag skulle jeg dra hjem med børsa. Den skulle plukkes helt fra hverandre, pusses og shines. I tillegg skulle siktet byttes ut og det samme gjaldt stokken som er min brors!
Uansett. Det ble ikke noe nevneverdig trening den kvelden. Jeg fikk imidlertid låne siktet til Kurt Erik Bekkevold, så det ble ca 50 skudd. Men jeg klarte ikke å slappe av og fokusere godt. Nå måtte jeg legge en plan for hvordan jeg skulle få børsa tilbake i storform igjen. For ikke nok med at irisblenderen var skjev, men siktet var slarkete og børsa generelt hadde ikke blitt skrudd fra hverandre og pusset på eeeeevigheter.
Etter "treningen" ringte jeg han som alltid kan hjelpe meg i slike situasjoner: pappa :)
Vi la en plan! Lørdag skulle jeg dra hjem med børsa. Den skulle plukkes helt fra hverandre, pusses og shines. I tillegg skulle siktet byttes ut og det samme gjaldt stokken som er min brors!
30. september 2014 - Trening i Alfhallen
Først var det et møte sammen med Team Kisen i en times tid, og så var det tid for trening. Motivasjonen var nok en gang ikke helt på topp. Enten så har det noe med at jeg ble fryktelig kald i løpet av møtet, eller så er det den nye jobbhverdagen som foreløpig tar en del av fokuset og energien min. Ikke vet jeg, men dette er andre skyteøkten hvor ting ikke fungerer. Det vil si - det kan virke som om jeg ikke er nøye nok med nullstillingen/avspenningen og for opptatt av å følge med på skiva. I hvertfall avsluttet jeg økten med 10 skudd på kne og 10 skudd stå uten å se på skjermen. Resultatet var to serier rett ut til venstre - men i en bedre samling enn resten av treningen. Dermed blir dette det jeg skal jobbe med fremover. En god blanding av lukket og åpen skjerm. Jeg vet at jeg kan få ting til å fungere kjempebra, så det gjelder bare å fokusere på det som er viktig, nemlig stillingsoppbyggingen og avspenningen. Hvor skudda sitter i skiva er ikke så nøye så lenge det er samling. Og med tanke på at 15-metersesongen er rett rundt hjørnet, vet jeg at nettopp det å ha en god nullstilling er superviktig for treffpunktet. Jeg får jo ikke fulgt med på mer enn fem og fem skudd av gangen, så her har jeg alt å hente..
Neste tirsdag er det møte og trening igjen. Det er mange ting som skal på plass i Team Kisen slik at vi får et bra treningsopplegg som alle kan dra nytte av. Det blir spennende å se hvordan ting utvikler seg! :)
Neste tirsdag er det møte og trening igjen. Det er mange ting som skal på plass i Team Kisen slik at vi får et bra treningsopplegg som alle kan dra nytte av. Det blir spennende å se hvordan ting utvikler seg! :)
24. september 2014 - Stevne i Alfhallen
Forrige uke var jeg høyt oppe - denne uken falt jeg fort ned igjen! Jeg deltok på stevnet som Kisen MSL arrangerer i Alfhallen denne uken. Planen var å skyte 3x20. Etter ni skudd på kne skjønte jeg at dette bare ikke ville fungere. Hodet og lysten var helt fraværende og det hele føltes lite motiverende. Derfor tok jeg heller å forflyttet med ned til 10-meteren for å skyte luft. Ikke at jeg hadde så store forventninger her, men ville teste ut et justerbart hullkorn jeg hadde fått låne. Fokuset var ganske bra i starten, men hullkornet var litt for tynt og lite. Ikke at det hadde så mye å si for problemet var at jeg ikke klarte å stå noe særlig i ro. Jeg kjenner at jeg ikke har så god skulderkontakt og det samme gjelder kinnkontakten - her må det justeres. Jeg klarer imidlertid ikke å finne ut dette på egenhånd, så jeg gleder meg masse til at Team Kisen-treningene starter til neste uke sånn at jeg kan få hjelp :)
De siste to seriene - og spesielt serie nr 3, var helt rævva. Men men, jeg hadde fått testet ut det justerbare hullkornet om ikke annet.
Jeg gikk opp i andre etasje igjen for å pakke sammen utstyret mitt. Men på skjermen registrerte jeg at klokka fortsatt gikk på monitoren.. Jeg valgte derfor å skyte ferdig 3x20-programmet i en fei. Bare for treningens skyld - men jeg skjøt fort og brydde meg ikke så mye om hvor jeg traff. Fokuset lå på nullstilling og avrtekk. Det ble på en måte DFS skyting på 50-meterskiva og det sier seg selv at det ikke blir så mye poeng ut av slikt.. ;)
Det jeg imidlertid synes var nyttig var de siste 20 skudda på stående. Her skjøt jeg også veldig fort, men jeg hadde fokus på stillingen hvor jeg gjentok noen sjekkliste-punkter hver gang jeg skulle skyte. Jeg kjenner at stillingen er veldig bra og spesielt plasseringen av hånden (som jeg fant ut for etpar uker siden) funker som bare det. Hadde jeg skrudd etpar knepp opp så hadde det blitt noen flere poeng, men igjen - det var ikke det som var fokuset denne gangen.
Stevnet var absolutt ingen "höjdare" for å si det på den måten, men samtidig er det greit for meg å være bevisst på hva jeg må jobbe med fremover. Gode rutiner er kanskje noe av det jeg savner mest, og terping på stillingene kne og liggende. Jeg har definitivt fortsatt troen på at jeg er på rett vei, så det er bare å trene på!
De siste to seriene - og spesielt serie nr 3, var helt rævva. Men men, jeg hadde fått testet ut det justerbare hullkornet om ikke annet.
Jeg gikk opp i andre etasje igjen for å pakke sammen utstyret mitt. Men på skjermen registrerte jeg at klokka fortsatt gikk på monitoren.. Jeg valgte derfor å skyte ferdig 3x20-programmet i en fei. Bare for treningens skyld - men jeg skjøt fort og brydde meg ikke så mye om hvor jeg traff. Fokuset lå på nullstilling og avrtekk. Det ble på en måte DFS skyting på 50-meterskiva og det sier seg selv at det ikke blir så mye poeng ut av slikt.. ;)
Det jeg imidlertid synes var nyttig var de siste 20 skudda på stående. Her skjøt jeg også veldig fort, men jeg hadde fokus på stillingen hvor jeg gjentok noen sjekkliste-punkter hver gang jeg skulle skyte. Jeg kjenner at stillingen er veldig bra og spesielt plasseringen av hånden (som jeg fant ut for etpar uker siden) funker som bare det. Hadde jeg skrudd etpar knepp opp så hadde det blitt noen flere poeng, men igjen - det var ikke det som var fokuset denne gangen.
Stevnet var absolutt ingen "höjdare" for å si det på den måten, men samtidig er det greit for meg å være bevisst på hva jeg må jobbe med fremover. Gode rutiner er kanskje noe av det jeg savner mest, og terping på stillingene kne og liggende. Jeg har definitivt fortsatt troen på at jeg er på rett vei, så det er bare å trene på!
16. september 2014 - Trening i Alfhallen
Tirsdag = treningsdag! De norske skytterne fortsetter å sanke medaljer i VM og mange, inkludert meg selv har kjent på den inspirasjonen det gir. Jeg tenker også tilbake på den forrige innendørssesongen og hadde nesten glemt at jeg slet mye med skytingen min da. Spesielt var det motivasjonen som manglet! Nå som høsten er her igjen er følelsen en helt annen - jeg har lyst til å skyte, lyst til å trene, lyst til å treffe blink. Jeg har også hatt en fin sommer med mye kaliber 22-trening som jeg kjenner at jeg begynner å nyte godt av nå. Det er rett og slett en spennende tid i møte og jeg håper (og tror) at motivasjonen vil holde seg jevnt bra.
Jeg har aldri vært spesielt flink til å sette meg mål for sesongene, og jeg tror det kan være fordi jeg er litt redd for å ikke nå de. Jeg vil ikke legge for mye press på meg selv hverken når det gjelder konkurranser eller poengsummer. Derfor har jeg heller ikke satt meg noen tydelige mål denne gangen. Selvfølgelig har jeg noen drømmer langt der baki hodet, men jeg har lyst til å fokusere på å bare bli bedre. Skape gode rutiner, jobbe med spenningsnivået og generelt ha et bra forhold til skytingen min. Jeg føler i hvertfall at det ser lovende ut og gleder meg faktisk til at 15- og 50-meterstevnene starter! Det blir nok hektisk når ting er i gang, og jeg kommer nok til å bli litt lei til tider, men utgangspunktet er bedre enn på lenge.
I kveld nådde jeg faktisk et av mine mer "stille" mål, nemlig det å bryte den magiske 580-grensa på 3x20! Jeg hadde egentlig ikke sett for meg at jeg skulle klare det allerede før sesongen har begynt ordentlig, men så plutselig satt skudda der. Det har nærmest blitt en fast ting på trening for meg å starte økten med 3x20. Det blir litt mer som på et stevne hvis jeg starter med det, samtidig som jeg får en god pekepinn på hva jeg må trene mer på etter de 60 skudda.
Seriene ble 97 - 98 på kne, 98 - 98 på liggende og 94 - 95 på stående. Kne er fortsatt veldig bra og jeg har god kontroll så lenge jeg er nøye med nullstillingen og puster 3-5 ganger før jeg avslutter med en "tøft" avtrekk. Det eneste som blir spennende å se er om stående og kne har likt treffpunkt på 15-meteren. På 50-meter er det jo prøveskudd mellom hvert stillingsskifte, så der har det ingenting å si.
Liggende går forsåvidt bra, men her føler jeg at jeg kan knipe etpar poeng til. Får jeg litt mer rutine og finner en god teknikk for grep/avtrekk osv, så vil flyten sitte bedre og skudda blir mer forutsigbare.
Neste uke fra mandag til torsdag er det 10- og 50-meterstevne i Alfhallen. Jeg er bortreist på jobbsamling mandag og tirsdag, men regner med å delta de gjenværende dagene. Skal bli greit å få litt konkurransetrening :) Og hvis jeg er skikkelig flink, så kanskje jeg drar frem Scatten før den tid..jeg får se hva jeg rekker ;)
Jeg har aldri vært spesielt flink til å sette meg mål for sesongene, og jeg tror det kan være fordi jeg er litt redd for å ikke nå de. Jeg vil ikke legge for mye press på meg selv hverken når det gjelder konkurranser eller poengsummer. Derfor har jeg heller ikke satt meg noen tydelige mål denne gangen. Selvfølgelig har jeg noen drømmer langt der baki hodet, men jeg har lyst til å fokusere på å bare bli bedre. Skape gode rutiner, jobbe med spenningsnivået og generelt ha et bra forhold til skytingen min. Jeg føler i hvertfall at det ser lovende ut og gleder meg faktisk til at 15- og 50-meterstevnene starter! Det blir nok hektisk når ting er i gang, og jeg kommer nok til å bli litt lei til tider, men utgangspunktet er bedre enn på lenge.
I kveld nådde jeg faktisk et av mine mer "stille" mål, nemlig det å bryte den magiske 580-grensa på 3x20! Jeg hadde egentlig ikke sett for meg at jeg skulle klare det allerede før sesongen har begynt ordentlig, men så plutselig satt skudda der. Det har nærmest blitt en fast ting på trening for meg å starte økten med 3x20. Det blir litt mer som på et stevne hvis jeg starter med det, samtidig som jeg får en god pekepinn på hva jeg må trene mer på etter de 60 skudda.
 |
| Med ny pers, 580 poeng på kveldens 3x20 fortjente jeg en liten krone på hodet (takk til NTG Lillehammer for "lånet" av krona - digger den!) |
Seriene ble 97 - 98 på kne, 98 - 98 på liggende og 94 - 95 på stående. Kne er fortsatt veldig bra og jeg har god kontroll så lenge jeg er nøye med nullstillingen og puster 3-5 ganger før jeg avslutter med en "tøft" avtrekk. Det eneste som blir spennende å se er om stående og kne har likt treffpunkt på 15-meteren. På 50-meter er det jo prøveskudd mellom hvert stillingsskifte, så der har det ingenting å si.
 |
| Kne: 97 - 98 = 195 |
Liggende går forsåvidt bra, men her føler jeg at jeg kan knipe etpar poeng til. Får jeg litt mer rutine og finner en god teknikk for grep/avtrekk osv, så vil flyten sitte bedre og skudda blir mer forutsigbare.
 |
| Liggende: 98 - 98 = 196 |
På
stående har jeg fortsatt mye å hente. Nå skal det sies at
spenningsnivået i kroppen var høyere enn vanlig siden jeg visste at en
ny pers var innenfor rekkevidde.. Det dunka bra for å si det sånn, men
de to åtterne jeg fikk synes var veldig unødvendige..
 |
| Stående: 94 - 95 = 189 |
Innimellom finner jeg en skikkelig god stilling, og da går det på! Utfordringen er å finne denne stillingen fort. Balansen er annet viktig stikkord - jeg vaier litt sidelengs, samtidig som jeg "har lyst" til å dra skudda ut til høyre. Men når jeg finner balansen og jeg er PÅ, så treffer jeg veldig bra! Heldigvis er jeg såpass bra igang med treningen at jeg tror dette vil bli mye bedre når jeg nærmer meg november. Stikkord er balanse, venstrehåndsplassering og avspenning, avspent hode/hals, nullstilling og tøff på avtrekkeren! Jobba på!
 |
| Sånne ville jeg se oftere på stående - copy/paste! |
Neste uke fra mandag til torsdag er det 10- og 50-meterstevne i Alfhallen. Jeg er bortreist på jobbsamling mandag og tirsdag, men regner med å delta de gjenværende dagene. Skal bli greit å få litt konkurransetrening :) Og hvis jeg er skikkelig flink, så kanskje jeg drar frem Scatten før den tid..jeg får se hva jeg rekker ;)
12. september 2014 - Trening i Alfhallen
Den
som gir seg er en dritt heter det! Og etter å ha sett Malin Westerheim ta en historisk VM-bronse i øvelsen 3x20 på 50-meter i sitt første år som seniorskytter kjente jeg at det kriblet i hele kroppen - jeg måtte bare skyte! For en inspirerende bragd!! Det forundrer meg ikke at hun gjorde det bra for jeg har sett hva hun er kapabel til, men jeg bøyer meg i kruttrøyken over denne prestasjonen. OL-medaljen bare ligger og venter på Malin i Rio - merk mine ord ;)
Etter
gårsdagens dystre trening var jeg nå veldig klar for å gjøre en jobb
med Saueren på 50-meteren. Jeg var tidlig hjem fra jobb og rakk ut av
Oslo før den værste køen hadde satt seg. Jeg startet med å skyte 3x20 som forløp seg slik:
Sammenlagt ble det 576 poeng, noe som er helt greit - altså det er veldig bra mtp at jeg skyter med Saueren. Men jeg kjenner at jeg har lyst til å smake på 580-tallet snart.. Stående var definitivt det som trakk det hele ned, men det var ok for det føltes ikke spesielt bra heller. Akkurat som kvelden før. Men nå skulle jeg finne ut av det. Jeg jobber mye med stillingen både når det gjaldt plassering av føtter, hender, balansen, pusten, nullstilling og ikke minst avtrekket. Etterhvert kjente jeg at jeg var på vei til å lokalisere hva som ikke funket så bra. Jeg begynte å bli sliten, men det virket som om venstrehånden var grunnen til at det hele føltes urolig og lite kontrollert. Jeg prøvde å switche litt på hvordan hånden lå under børsa - prøvde også ny hanske for å kjenne litt på den følelsen. Til slutt så var plutselig alt mye bedre, og grunnen var håndplasseringen. Litt vanskelig å forklare men bildet under viser at lillefingeren og nabofingeren støtter opp ekstra under børsa, samtidig som jeg føler at jeg får en mer balansert stilling og at børsa ikke har lyst til å "stikke av" ut til høyre.
Forbedringen sytes veldig godt på de siste seriene - spesielt 98-serien var innmari bra. 200 skudd senere hadde jeg en helt annen følelse enn da jeg gikk av standplassen kvelden før. Lettet og fornøyd!
Bonusen denne dagen/kvelden var at jeg i tillegg til skytetreningen rakk en halvtime med jogging utenfor Alfhallen før jeg dro hjem igjen. Sola skinte, gresset på fotballbanen var så grønt og det var helt stille. Selv om det kan bli litt ensformig å løpe rund i ring på en fotballbane, så er det veldig skånsomt for beina. Og siden jeg ikke er så kjent i området, så gjør det ting litt lettere og mer effektivt.
Nei, dette var en skikkelig bra dag! :)
 |
| Malin under kneskytingen, og etter avsluttet finale som 3. beste kvinne i verden - gratulerer så mye!! |
 |
| 2x 10 skudd kne - 98 - 96 = 194 |
 |
| 2x10 skudd liggende - 99 - 97 = 196 |
 |
| 2x 10 skudd stående - 94 - 92 - 186 |
Sammenlagt ble det 576 poeng, noe som er helt greit - altså det er veldig bra mtp at jeg skyter med Saueren. Men jeg kjenner at jeg har lyst til å smake på 580-tallet snart.. Stående var definitivt det som trakk det hele ned, men det var ok for det føltes ikke spesielt bra heller. Akkurat som kvelden før. Men nå skulle jeg finne ut av det. Jeg jobber mye med stillingen både når det gjaldt plassering av føtter, hender, balansen, pusten, nullstilling og ikke minst avtrekket. Etterhvert kjente jeg at jeg var på vei til å lokalisere hva som ikke funket så bra. Jeg begynte å bli sliten, men det virket som om venstrehånden var grunnen til at det hele føltes urolig og lite kontrollert. Jeg prøvde å switche litt på hvordan hånden lå under børsa - prøvde også ny hanske for å kjenne litt på den følelsen. Til slutt så var plutselig alt mye bedre, og grunnen var håndplasseringen. Litt vanskelig å forklare men bildet under viser at lillefingeren og nabofingeren støtter opp ekstra under børsa, samtidig som jeg føler at jeg får en mer balansert stilling og at børsa ikke har lyst til å "stikke av" ut til høyre.
Forbedringen sytes veldig godt på de siste seriene - spesielt 98-serien var innmari bra. 200 skudd senere hadde jeg en helt annen følelse enn da jeg gikk av standplassen kvelden før. Lettet og fornøyd!
 |
| 3x 10 skudd stående - 97 - 95 - 98 |
Nei, dette var en skikkelig bra dag! :)
11. september 2014 - Trening i Alfhallen
Det tar litt tid fra jeg har skutt til bloggen blir oppdatert. Ofte legger jeg ut et bilde med en oppsummeringstekst på Instagram og føler at det nesten holder. Men siden denne bloggen er min treningslogg, så ønsker jeg å fortsette og dokumentere skytingen min også her. Som sagt så skjer det meste først på Instagram, så hvis du vil følge med på hva jeg driver med, følg meg gjerne der -> brukernavn: marenheiskyting ;)
Torsdagens lufttrening gikk ikke bra. Det var rett og slett "mørkt" på standplass. Jeg både ser og føler at avtrekket er problemet, men klarer ikke helt å finne ut av det. På de siste ti skudda hadde jeg fokus på å puste ned skuldrene og kroppen før jeg la hodet på kinnstøtta. Det hjalp litt.
For første gang på lenge måtte jeg altså pakke sammen utstyret uten å helt ha fiksa problemet. Jeg liker ikke å gå av standplass med en dårlig følelse, men det er ikke så mye mer å hente etter tre timer med trening. Det er ikke noe annet å gjøre enn å trene på - det blir bedre, og jeg gleder meg til Team Kisen-treningene begynner igjen slik at jeg kan få litt hjelp til å løse utfordringen.
Torsdagens lufttrening gikk ikke bra. Det var rett og slett "mørkt" på standplass. Jeg både ser og føler at avtrekket er problemet, men klarer ikke helt å finne ut av det. På de siste ti skudda hadde jeg fokus på å puste ned skuldrene og kroppen før jeg la hodet på kinnstøtta. Det hjalp litt.
For første gang på lenge måtte jeg altså pakke sammen utstyret uten å helt ha fiksa problemet. Jeg liker ikke å gå av standplass med en dårlig følelse, men det er ikke så mye mer å hente etter tre timer med trening. Det er ikke noe annet å gjøre enn å trene på - det blir bedre, og jeg gleder meg til Team Kisen-treningene begynner igjen slik at jeg kan få litt hjelp til å løse utfordringen.
2. september 2014 - Trening i Alfhallen
Kveldens økt startet ca kl 19. Fra før hadde jeg vært på jobb og tatt en joggetur på en drøy halvtime, dusjet og spist. Jeg merket at motivasjonen for skytingen ikke var helt på topp etter en lang dag - samtidig som jeg var i hallen mandagskvelden for å sitte vakt.
Jeg hadde tatt med meg både luft og 22, men fant ut at det var best å satse på ett av våpnene. Jeg valgte "Violeta" fordi jeg hadde lyst til å teste ut teorien om at et bedre/fastere grep ville gjøre avtrekket bedre.
Etter en times trening var ikke jeg og Violeta så gode venner. Mye bevegelse og dårlige avtrekke var fortsatt problemet og jeg begynte å se nærmere på om det var noe jeg kunne stille på. Etterhvert som jeg begynte å kjenne etter var det spesielt tre ting som ikke fungerte - kolben ville ikke sitte godt i skuldra - når jeg slappet av så ville egentlig børsa hvile over skiva - og jeg følte av venstrearmen ble "vinglet" mye fordi den ikke gikk ned "gjennom" hoften og venstrebeinet slik den gjør med Saueren.
Aller helst skulle jeg senket "støttestykket" under kjeftet enda mer siden venstrearmen er mer enn "lang nok" til å få riktig høyde ift blinken. Men jeg fant ikke en kjapp løsning på dette og ble derfor nødt til å stille bakdelen av børsa lenger ned, slik at våpenet ble mer i vater i den samme ståendestillingen som jeg har med Saueren. Jeg vet ikke om jeg lever i grenseland når det gjelder maxmål på instillingene på luftvåpen, men jeg ser definitivt fordelen med å ha et ganske likt utgangspunkt på begge våpenene slik at jeg får samme følelsen på det jeg gjør.
Etter at justeringene kjentes noenlunde bra ut, fortsatte jeg treningen. Målet var å skyte fort og gjøre etpar-tre enkle sjekkpunktting hver eneste gang jeg skulle skyte. Følelsen av stillingen var nå veldig lik Saueren, og spesielt dette med venstrearmens plassering under våpenet hjalp masse. Nå går vekten av våpenet gjennom venstrarmen og ned i hoften og beinet. Der er mye mindre bevegelse i våpenet og alt føles mye mer kontrollert. På de 30 siste skudda hadde jeg faktisk bare to niere - og på de 40 siste skudda fikk jeg tilsammen 413,0 - det er definitivt ny pers for min del. Det virker lovende, så nå håper jeg at denne justeringen og stillingen vil gjøre at luftskytingen min blir mer stabil og at jeg kan dra enda mer nytte av denne treningen mtp 22en.
Jeg hadde tatt med meg både luft og 22, men fant ut at det var best å satse på ett av våpnene. Jeg valgte "Violeta" fordi jeg hadde lyst til å teste ut teorien om at et bedre/fastere grep ville gjøre avtrekket bedre.
Etter en times trening var ikke jeg og Violeta så gode venner. Mye bevegelse og dårlige avtrekke var fortsatt problemet og jeg begynte å se nærmere på om det var noe jeg kunne stille på. Etterhvert som jeg begynte å kjenne etter var det spesielt tre ting som ikke fungerte - kolben ville ikke sitte godt i skuldra - når jeg slappet av så ville egentlig børsa hvile over skiva - og jeg følte av venstrearmen ble "vinglet" mye fordi den ikke gikk ned "gjennom" hoften og venstrebeinet slik den gjør med Saueren.
Aller helst skulle jeg senket "støttestykket" under kjeftet enda mer siden venstrearmen er mer enn "lang nok" til å få riktig høyde ift blinken. Men jeg fant ikke en kjapp løsning på dette og ble derfor nødt til å stille bakdelen av børsa lenger ned, slik at våpenet ble mer i vater i den samme ståendestillingen som jeg har med Saueren. Jeg vet ikke om jeg lever i grenseland når det gjelder maxmål på instillingene på luftvåpen, men jeg ser definitivt fordelen med å ha et ganske likt utgangspunkt på begge våpenene slik at jeg får samme følelsen på det jeg gjør.
Etter at justeringene kjentes noenlunde bra ut, fortsatte jeg treningen. Målet var å skyte fort og gjøre etpar-tre enkle sjekkpunktting hver eneste gang jeg skulle skyte. Følelsen av stillingen var nå veldig lik Saueren, og spesielt dette med venstrearmens plassering under våpenet hjalp masse. Nå går vekten av våpenet gjennom venstrarmen og ned i hoften og beinet. Der er mye mindre bevegelse i våpenet og alt føles mye mer kontrollert. På de 30 siste skudda hadde jeg faktisk bare to niere - og på de 40 siste skudda fikk jeg tilsammen 413,0 - det er definitivt ny pers for min del. Det virker lovende, så nå håper jeg at denne justeringen og stillingen vil gjøre at luftskytingen min blir mer stabil og at jeg kan dra enda mer nytte av denne treningen mtp 22en.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
