Lagskyting: 5 skudd stående på 2 minutter + 5 skudd kne på 2 minutter
Mellom lagskytingen og min egen finaleskyting var det en del timer. Defor tok jeg den avgjørelsen å dra tilbake til leiligheten for å sove litt og slappe av. Spennnigen i kroppen var ekstremt høy, og hadde vært det siden lørdag. Jeg var så anspent at jeg måtte finne en løsning. Derfor bestemte jeg meg for å virkelig jobbe med å snakke opp selvtilliten og godfølelsen min. Det vil si jeg sa til meg sjøl om og om igjen at "jeg er best - jeg er dritgod" - smilte - smådanset. Jeg skulle kjøre positiv overkill på kroppen for å rett og slett bytte ut den vonde følelsen med en god og positiv følelse. Tror jeg brukte nesten 45 min på å skifte fra en negativ til positiv følelse i kroppen. Og JA, det går virkelig an å snakke seg "glad"! Det var som natt og dag! Ca 1415 var jeg tilbake på banen igjen, og der forsatte jeg å jobbe med godfølelsen - gav meg ikke! Så når det da endelig var klart for "kongelaget", var jeg faktisk relativt rolig og hadde en "dette skal bli gøy-følelse" i kroppen.
Startet finaleskytingen med fem skudd kne i serie på to minutter. Innskytingen min var grei, så jeg hadde fokus på avtrekk. Anvisningen var skuffende - to niere snek sek inn og 48 poeng. Og så gjenstod fremdeles de fem enkle ståendeskudda. Nå var det bare å jobbe videre. Nullstillingen er og blir viktig og det var veldig tydelig i dag. Jeg jobbet bra, var avspent og tok gode avtrekk, men jeg brukte 4 skudd på å finne nullstillingen.. alle nierne jeg fikk lå pent og pyntelig til venstre..vet ikke helt hvorfor det skjer fordi jeg var avspent - men er som sagt så er jeg ganske så overbevist om at det har med nullstillingen å gjøre! Og da er det bare å trene mer på det - mye ut og inn av stilling.
Følelsen jeg sitter igjen med er vel "lettelse".. Det har vært en slitsom men bra helg, og jeg har mye å være fornøyd med. Spesielt det at jeg klarte så bra å snakket meg selv positiv, og at jeg jobbet bra med avspenning og avtrekk. Det ble jo ingen skudd dårligere enn nier!! Jeg har jo tross alt heller aldri skutt en slik finale før, så jeg har jo ikke så mye å sammenligne med. I tillegg er det veldig lenge siden sist jeg skjøt en stor mesterskapsfinale med et godt utgangspunkt, så det må jeg "bli vant til" igjen. Nå er jeg uansett en erfaring rikere og bitene faller mer og mer på plass for hver gang jeg skyter. Jeg vet at jeg har mer å gå på, og at jeg med tid og erfaring vil kunne nå de måla jeg setter meg!
Før vi vendte nesen hjem fikk jeg denne snedige hurtigladeren fra Engbo som en tidlig julegave av pappa! Har tittet på den en stund, så det var en veldig trivelig "trøstepremie" å få! Tusen takk!
